Aldri i mitt politiske virke har jeg opplevd en mer skitten valgkamp.
I en valgkamp med stor informasjonsflyt, er det lett at noen utspill blir feil. Dette gjelder alle partier, inkludert mitt eget. Imidlertid er veien stor fra en upresis formulering til bevisste og gjentatte løgner. Dessverre har Høyre i denne valgkampen ofte valgt det sistnevnte, trolig som en bevist strategi.
Problemet er at mesteparten av anklagene var direkte usanne
Aldri i mitt politiske virke har jeg opplevd en mer skitten valgkamp, der sannheten er blitt ofret for sensasjonsoverskrifter. Det største offeret er tilliten til politikerne.
Helt siden startskuddet gikk av for den intensive valgkampen, har Høyre kommet med en rekke angrep mot Arbeiderpartiet. Problemet er at mesteparten av anklagene var direkte usanne. Dette ble først avslørt i etterkant. Da var det allerede for sent, og inntrykket hadde rukket å etablere seg.
Eksemplene er mange:
Denne valgkampen starta med at Erna Solberg gikk til angrep på Arbeiderpartiet under partilederdebatten, og påsto at Oslos administrasjonskostnader hadde økt med 1 milliard.
Høyresiden fikk planta en historiefortelling, selv om det hele var basert på en løgn.
Etterpå kunne VG avsløre at det hele var en bløff. Høyres regnestykke raste sammen som et korthus. Senere kunne Aftenposten vise at 18 av de 19 Høyre-styrte kommuner bruker mer på administrasjon per innbygger enn Oslo.
I etterkant prøvde Høyre å ro seg unna med at det var vår feil at de ikke hadde skjønt det. Likevel var disse tallene fullt tilgjengelige for alle i bystyret som er villige til å gjøre jobben sin. Selv om Høyre var klar over dette, valgte de likevel å komme på direktesendt TV med direkte løgner om Oslos økonomistyring.
Et annet eksempel var et oppslag i Dagbladet, der de hevda at sykefraværet på Oslos ene helsehus hadde dobla seg etter kommunen tok over. Dagbladet måtte like etterpå trekke saken og beklage seg, da hele premisset for saken var feil. Likevel kjørte Oslo Høyre ut en Facebook-post med feil tall, til tross for at de visste at påstanden var feil. Selv om de ble gjort oppmerksomme på dette, valgte de først å ta ned annonsen da Dagsavisen tok direkte kontakt med dem.
Det er tvers gjennom uærlig.
Da hadde saken rukket å spre seg i stort omfang. Den opprinnelige Dagbladet-saken var lest av et stort antall, og Facebook-posten hadde stor spredning. Frp hadde brukte de samme feil tallene til å kjøre en betalt annonse i Finansavisen. Høyresiden fikk planta en historiefortelling, selv om det hele var basert på en løgn.
Det tredje eksempelet er en Facebook-post på Høyres hovedside der de hevder Oslo og Bergen har brukt 1,4 milliarder på å kjøpe opp private barnehager. De forsøkte å late som om disse pengene kunne blitt brukt på andre formål, hvis barnehagen istedenfor var privat. Likevel vet de utmerket godt at dette ikke stemmer. Alternativet ville vært å bruke de samme 1.4 milliardene på å leie byggene.
Likevel later de som om de ønsker disse barnehageplassene, samtidig som de sier pengene det koster kan brukes på andre formål. Det er tvers gjennom uærlig.
Det er synd. Det største offeret er tilliten til politikerne.
Det fjerde eksempelet er en Facebook-annonse der Høyre hevda det var innført beboerparkering i Søndre Nordstrand. Det stemte ikke, og etterpå måtte de ta ansonsen ned.
Problemet er at når sakene først er ute, er det for sent. Sakene har allerede rukket å spre seg i høyt tempo, og de fleste får ikke med seg at sakene er feil. Dermed rekker de å etablere falske historiefortellinger, og det virker som det er en nøye planlagt strategi fra Høyre.
Selv om dette kan gi kortsiktig gevinster for dem, undergraver de på sikt politikernes tillit. Tilliten er allerede tynnslitt for mange og det skal vi ta på største alvor. Istedenfor velger et desperat Høyre, som synker på målingene, å ty til usannheter for å få oppslag.
Det er synd. Det største offeret er tilliten til politikerne.
Kommentarer