Det ble sagt at «ingen naturmakt kunne stoppe ho Gitta». Gitta Jønsson trosset alle og banet fryktløst vei for arbeiderbevegelsen. Det er noe vi bør lære av.
Vi har alle våre forbilder. Som sosialdemokrat og tromsøværing er det én som står i en særstilling. Gitta Jønsson (1869–1950) var en stor pioner for arbeiderbevegelsen, fra min egen by. Fryktløs, selvsikker og tydelig. Sosialdemokrat. Hjertesakene var internasjonal fred, frihet og kvinnekamp.
70 år etter at hun døde, lærer jeg fortsatt mye av Gitta. Om sosialdemokratiet og hva vi mener med frihet, likhet og solidaritet.
Tromsø, september 1920: Byen hadde i siste folketelling nådd 10 000 innbyggere.[1] Arbeidsledigheta var så høy at formannskapet vedtok at det skulle tilbys nødsarbeid til 1,60 kroner timen, som å bygge molo, grave ledningsgrøfter eller tomter.[2] 20-årene var harde i Tromsø, som i resten av landet. På skipsverftet gikk omsetningen kraftig ned, lønningen til arbeidsfolkene det samme.
For 100 år siden ble prevensjon sett på som synd, mens abort var straffbart
Samtidig ble produksjon av øl frigitt, og Mack moderniserte og firedoblet produksjonen. Det luktet nok av både ølbrygging og sildeindustri i byen. Kanskje var det sol også i september for 100 år siden. Gitta Jønsson, da i femtiårene, hastet til møte i Tromsø formannskap i den gamle latinskolen i Parkgata 18. Som eneste kvinne.
Hva kostet det Gitta å lede an i Tromsøs unge arbeiderbevegelse? Gjennom gatene runget skjellsordene, det vet vi. Mannlige partifeller organiserte massestrykning for å hindre at hun kom inn i kommunestyret, kun fordi hun var kvinne.[3] Likevel reiste Gitta på politiske agitasjonsreiser, drev sosialistisk søndagsskole og sosialt arbeid. Hvis jeg er usikker på hva som er riktig i en sak, tenker jeg ofte: «Hva ville Gitta gjort?»
«Slik kan bare en mann snakke»
For 100 år siden ble prevensjon sett på som synd, mens abort var straffbart. I 1933 tok 2 300 kvinner i Norge illegale abort, og mange døde.[4] Sammen med Katti Anker Møller kjempa Gitta for at abort måtte bli lovlig. Denne kampen skulle arbeiderkvinnene fortsette i over femti år før kvinner endelig kunne ta selvbestemt abort. Så skulle det ta nye femti før loven ble endret i motsatt retning i 2019.
For å si det som Gitta: Slik kan bare en mann snakke.
Gitta tok saken i egne hender. Hun etablerte mødrehygienekontor i Tromsø, hvor kvinner fikk praktisk veiledning og hjelp for å forebygge uønskede svangerskap. Det er disse kontorene som er forløper til helsestasjoner og til Sex og samfunn, som den dag i dag opplyser unge om seksuell og reproduktiv helse.
Argumentene for abort var de samme som de er i dag. Alternativet til trygge, lovlige aborter er aldri at abortene ikke blir gjennomført, men at de blir gjennomført på farlig vis. Fortsatt er halvparten av alle aborter som foretas i verden, livsfarlige.[5]
Under en av Gittas mange agitasjonsreiser i 30-årene talte hun i Hammerfest om kvinner som i uønskede svangerskap måtte ty til «kloke koner» for å ta abort illegalt. Ifølge en tilhører fikk hun stor støtte i forsamlingen, men en lege ropte at det var ikke nødvendig med mødrehygienekontor når man hadde kvinner som Gitta Jønsson – for man kunne jo bare gå til henne. Da svarte Gitta: «Slik kan bare en mann snakke.» Og stilt ble det. [6]
Vi kan ikke vite sikkert hva Gitta ville sagt om debattene på denne siden av 2000-tallet. Jeg føler meg likevel sikker at også hun ville hevet fanen for fri abort til uke 18 og for fjerning av abortnemndene. Når nesten alle søknader om abort innvilges, er omveien om nemndene en stor, unødvendig belastning for kvinnene. Utsagn som «klarer du ett barn, klarer du to», som leder for Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, presterte å levere, viser at det ennå finnes dem som ikke har tillit til at kvinner selv skal ta valget.
Kvinners rett til selvbestemmelse dreier seg om vår frihet til å ta egne valg og avgjørelser om egen fremtid. Derfor er kampen for frihet en av grunnene til at jeg er sosialdemokrat.
Arbeiderbevegelsen har skapt et samfunn der dens barn kan falle så nær eller langt fra stammen som de vil.
I abortdebatten blir vi møtt av konservative krefter og motargumenter, også blant sosialdemokrater. Noen mener kompromisset fra 70-årene fortsatt skal bestå, kun fordi det er gammelt. Andre mener tilsynelatende at kvinners valgmulighet bare bør strekke så langt. Da vi på Aps landsmøte i 2019 foreslo å flytte grensa for selvbestemt abort, var det en delegat som sidestilte abort i uke 18 med mord. Vedkommende har ikke livmor og vil aldri stå overfor valget selv. For å si det som Gitta: Slik kan bare en mann snakke.
«Folk skal ikke få stønader som gaver»
På Gittas 78-årsdag tok hun et oppgjør med det hun kalte kristelig barmhjertighet og veldedighet, i et intervju med Rachel Grepp: «Alt sosialt arbeid skal staten og kommunene ta seg av. Folk skal få de stønader de trenger som sin rett, ikke som gaver.»[7]
Spol frem 60 år. Aidssyke Geir kjempa en hard kamp mot NAV for å ha rett til å reise til varmere strøk i influensasesongen. Han var skjør og kunne dø hvis han fikk influensa, men fikk krav om tilbakebetaling av trygda.[8] Han døde kun måneder før trygdeskandalen ble kjent. Geir døde som skurk, men han hadde rett til trygd.
Fortsatt omtales trygd som en trussel mot velferdsstaten, men det er jo et av poengene med den. Ikke engang vi sosialdemokrater står rakrygget og sier vi er stolte over å ha bygget opp sikkerhetsnettet trygdesystemet er. Nå begrunner høyresida velferdskutt med «velferdsstatens bærekraft». De er i ferd med å rasere hele fundamentet. Veldedighet som gaver gir avhengighet, et sterkt sikkerhetsnett gir derimot selvstendighet. Derfor er kampen for likhet en viktig grunn til at jeg er sosialdemokrat.
I desember 2020 ble jeg familiens første med mastergrad. Hadde dette vært for 100 år siden, ville en nordnorsk jente som meg aldri kunnet bli jurist. Takket være Statens lånekasse og likhetstanken som lå til grunn for den, har sånne som meg fått muligheter og rettigheter.
Jeg mener det er vår plikt å velge annerledes.
Arbeiderbevegelsen har skapt et samfunn der dens barn kan falle så nær eller langt fra stammen som de vil. Det flytter også grensene for hvem som er del av bevegelsen. Arbeidere er lønnsmottakere, motsatsen er storkapitalen. Bevegelsens utfordringer er mangfoldige. Vår arbeidslivspolitikk skal ikke være kun for dem med vernesko, men også for dem som jobber foran en dataskjerm. Ikke kun for dem med nesa i lovsamlinga, men også for dem som serverer mat. Både for bønder og for fiskere. Vi må favne solidarisk om den nye bredden av bevegelsen. Det er mye mer som samler oss enn som splitter oss.
Ned med våpnene!
Gitta overlevde to verdenskriger og så ødeleggelsene av Finnmark på nært hold. Likevel gikk hun motstrøms med sin pasifistiske kamp for fred og frihet. Ifølge Nordlys var folk i samtida først og fremst letta over at ikke Hitler kom først med atombomben, og at «‘japsen’ [bare] hadde fått det som fortjent».[9]
I 1945 sa Gitta Jønsson: «Ned med våpnene! Det feltropet ble reist av en kvinne i forrige århundret. Det har vært overdøvet av bomber og kanoner i lang tid nå. Det er på tide at det blir tatt opp igjen – av kvinner!»[10]
I dag finnes det om lag 15 000 atomvåpen i verden. «Dommedagsklokka», som er Bulletin of the Atomic Scientists’ metafor for hvor nær verden er utslettelse som følge av atomkrig, har aldri vært nærmere midnatt.[11] Likevel sa Arbeiderpartiets landsmøte i 2019 nei til forslaget om å støtte det fredsprisvinnende FN-forbudet mot atomvåpen. Som sosialdemokrater kan vi komme i skade for å legitimere atomvåpen. Jeg mener det er vår plikt å velge annerledes.
Det går en rød tråd fra Gitta Jønssons kamp til vår.
Feltropet blir overdøvet av bomber og granater. Atomvåpen er det mest destruktive og inhumane våpenet som finnes, men det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt. Internasjonalt går nedrustningsarbeidet i feil retning. Verden er mer ustabil enn før. Norges lange tradisjon for å jobbe for nedrustning og fred blir overdøvet av vårt behov for ikke å tråkke andre NATO-land på tærne.
Det er på tide å ta opp slagordet igjen: Ned med våpnene! Når vi aksepterer at verdens stormakter har atomvåpen, aksepterer vi også risikoen for at alle andre land kan bli ofre. Det dreier seg om solidaritet, og det er en av grunnene til at jeg er sosialdemokrat.
Den røde tråden
Tromsø, september 2020: I siste folketelling bodde det 76 975 innbyggere i byen. Arbeidsledigheta er nå nesten på 10 prosent. Begynnelsen på 20-årene ble harde i Tromsø og resten av landet, med permitteringer og oppsigelser som følge av koronakrisa. Macks produksjon er flytta til Balsfjord, og det bygges blokker i det utfylte sundet rundt skipsvervet. Lukta av ølbrygging og sildemelproduksjon preger ikke byen lenger. Siden Gittas tid har vi hatt to kvinnelige ordførere og sågar kvinneflertall i kommunestyret i forrige periode. Likevel er mye stagnert, og mange kamper gjenstår.
Det går en rød tråd fra Gitta Jønssons kamp til vår. Når vi nå retter blikket fremover, bør vi ha forbildene fra historien med oss. Det ble sagt at «ingen naturmakt kunne stoppe ho Gitta». Hun trosset alle og banet fryktløst vei for arbeiderbevegelsen. Det er noe vi bør lære av.
(Dette er et bidrag fra den nye antologien «Derfor er jeg sosialdemokrat», utgitt på forlaget Res Publica. Magasinet og forlaget er begge del av selskapet Agenda Res Publica Media).
[1] Det Statistiske Centralbyrå, Folketellingen i Norge. Aschehoug & Co, 1922, s. 15
[2] Ytreberg, N.A: Tromsø bys historie, bind 3. Tromsø, 1971, s. 32.
[3] Nordlys, «Trakassering». 18.12.1932. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/85573a8d0d5779c91f51d11ff878ae7d?page=0
[4] Blom, Ida: Barnebegrensning: synd eller fornuft. Universitetsforlaget, 1980, s. 233.
[5] Sykepleien.no: «Halvparten av alle utførte aborter i verden er livsfarlige». 28.09.2018. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2018/09/halvparten-av-alle-utforte-aborter-i-verden-er-livsfarlige
[6] Nordlys: «Vær ikke mannfolkredd». 04.10.1969 Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/7397a19dc452e8925b93510770634348?page=23
[7] Syvertsen, Sigrid og Thina Thorleifsen: Kvinner i strid: historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. Aktietrykkeriet, 1960, s. 324.
[8] NRK.no: «Nav krevde den dødssyke klienten hans for nesten en halv million». 29.10.2019. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/sorlandet/klienten-hans-dode-for-trygde-skandalen-ble-kjent_-_-geir-var-den-forste-jeg-tenkte-pa-1.14761531
[9] Nordlys: «Med visjoner langt ut over morgendagen». 20.11.1982, s. 19. Tilgjengelig fra:
https://www.nb.no/items/b0befcef8fa18b5d02743c2817042623?page=18
[10] Arbeiderbladet: «Friske angrep på mannssamfunnet». 11.09.1945. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/4543e330d02c8195072b490a8ac2a969?page=1
[11] Dagbladet.no: «Dommedagsklokka er 100 sekunder fra midnatt». 23.01.2020. Tilgjengelig fra:
https://www.dagbladet.no/nyheter/dommedagsklokka-er-100-sekunder-fra-midnatt/72063312
Kommentarer