Hvem skal drikke den siste grønne genseren?

Jeg kom over fenomenet grønn genser i Per-Erling Johnsens bok Brune Kafeer.

På overflaten er det en bok om Oslos brune buler, hvor Valkyrien, Schrøder, Dovrehallen og Olympen er de fire store blant de som har overlevd til nå (Lorry er borgerlig og teller derfor ikke).

Men boken er også et kulturhistorisk verk om arbeiderklassen.

Disse stedene fungerte som stue for arbeidere som bodde i små stusslige leiligheter, med kjøkken som lagde rause porsjoner med husmanskost til folk som gjorde kroppsarbeid for å tjene til livets opphold.

Johnsen har satt av en side i boken til den underlige blandingen av vin og øl, og siterer en kriminalreporter på at den var å regne som «nasjonaldrikk for Oslo» på 30-tallet.

Det ble for mye for ham. Han stilte i stedet kabinettspørsmål.

Navnet kommer angivelig av at den billigste portvinen man fikk tak i på den tiden hadde grønn etikett. Det sirkulerte utgåtte merker som Superior og Choice, men også Fiin Gammel som enda er på polet. Faktisk har Fiin Gammel vært på polet siden 1923, året etter at det åpnet.

I dag er det lett å tenke at portvin er en drikke for gamle damer og folk som spiser ost i stedet for dessert på fransk restaurant, men av symbolske grunner er det den perfekte drikken for arbeidsfolk. Portvin har nemlig veltet to borgerlige regjeringer, og det har skapt stort kaos i de borgerlige partiene.

Under første verdenskrig ble det innført et midlertidig forbud mot alkohol på grunn av forsyningssituasjonen, men avholdsfolket vant frem med sitt krav om å gjøre forbudet varig i en folkeavstemming i 1919. Det falt på høyreregjeringen til Otto B. Halvorsen å gjøre forbudet permanent.

Det ble for mye for ham. Han stilte i stedet kabinettspørsmål og ble felt over noe helt annet, nemlig et forslag om å opprette en komité innen skolepolitikken. Ifølge Gunnar Kagges bok om forbudstiden var dette et slags politisk selvmord, hvor den egentlige intensjonen var å slippe å gjennomføre forbudspolitikken. Den kom nemlig med en rekke utfordringer.

Venstreregjeringen til Otto Blehr, hans andre, tok over saken i 1921, men den lot seg ikke gjennomføre i praksis.

Forbudstiden veltet altså tre borgerlige regjeringer til sammen.

Eksporten vår bestod nesten bare av klippfisk på den tiden. Og vi hadde to kunder, Portugal og Spania. Portugal og Spania på sin side hadde også bare et par eksportartikler i porteføljen, nemlig hetvin og brennevin, som de solgte til oss for klippfisken. Og de truet selvfølgelig med å knuse eksporten vår med høye tollsatser om vi opprettholdt forbudet.

Handelskrig var enklere den gangen, men av den grunn var det også veldig effektivt. Blehr måtte be om avskjed.

Halvorsen ble statsminister igjen. Han klarte å få opphevet forbudet mot hetvin til tross for folkeavstemningen, noe som lettet handelskrigen betydelig. Men han døde ganske raskt etter at han fikk embetet, og Abraham Berge fra Frisinnede Venstre kom inn som statsminister i 1923.

Han satt bare et års tid. Han stilte kabinettspørsmål over et forslag om å også avvikle brennevinsforbudet uten å spørre folket, for å styrke statsfinansene, men dette fikk han ikke flertall for og måtte dermed gå av.

Forbudstiden veltet altså tre borgerlige regjeringer til sammen, men portvinen var bare med på å felle to av dem.

Jeg har tatt det på meg å dra ut for å sjekke pulsen på skapningen.

Etter det borgerlige kaoset forbudstiden skapte, fikk vi polet som kompromiss, og en ny folkeavstemming i 1927 opphevet brennevinsforbudet. Arbeidsfolk begynte å drikke grønn genser.

Man blir jo nysgjerrig på hvem det var som først fant på å slå et glass portvin i ølen.

Går man til avisarkivet i Nasjonalbiblioteket, finner man at grønn genser har blitt brukt som betegnelse på billig portvin fra tidlig 30- tallet, og at Johnsens kilde er den første som diskuterer å putte det i øl. Dette kunne man lese om i avisene i 1935.

Her reises spørsmålet om hvorfor arbeidsfolk velger portvin, noe som er dyrere enn å drikke bare øl, selv om de alltid gikk for den billigste.

Kriminalreporterens svar er at det gir raskere effekt.

Når det gjelder selve opphavsøyeblikket, er det jo lett å se for seg at det var så enkelt som at noen drakk seg full og tømte forskjellig annet på bordet i ølen, kanskje som en del av et veddemål. Samtidig er det jo fristende å spekulere i at arbeiderklassen i sin underbevissthet hadde forstått at portvinen var en bane for de borgerlige, og derfor fortjente en plass i arbeiderklassen andre hjem.

Det må legges til her at servitører på brune kafeer skal være litt sure og kjappe i replikkene.

I norske aviser ble Grønn Genser sist nevnt 1. mars 2019 i en reportasje i D2 om Lokal Bar i Trondheim. Det er en døende drink, på vei ut av folks bevissthet.

Og sånn er kulturen. Men det hadde vært trist om dens siste omtale i avisene skulle bli en reportasje i en borgerlig avis om en gjeng med hipstere i Trondheim. Kanskje blir denne kommentaren en begravelse av drinken på et mer passende sted kulturhistorisk sett.

Jeg har tatt det på meg å dra ut for å sjekke pulsen på skapningen.

Den er meget svak. På Schrøder spurte jeg om de hadde portvin og om jeg kunne få en grønn genser. Jeg fikk et surt svar hvor servitøren sa at de bare hadde Fiin Gammel. Jeg forklarte at det gikk greit, siden grønn genser er en blanding av portvin og øl.

Er grønn genser verdt å drikke?

Han sa at sånne blandinger drev de ikke med, men jeg kunne få blande det selv, og jeg fikk dermed ordnet meg en som drikke til det stekte flesket mitt. Det må legges til her at servitører på brune kafeer skal være litt sure og kjappe i replikkene, i hvert fall ifølge Johnsens bok.

De trenger den slags reflekser for å håndtere et klientell som ikke alltid er enkelt å ha med å gjøre.

På Dovrehallen hadde jeg noe bedre hell. Servitøren hadde ikke hørt om det, men hun gikk inn på kjøkkenet og spurte en som jeg ser for meg at hang i et horn på veggen der inne. Han vekket det noen minner i, men det var veldig lenge siden han hadde hørt om det.

Så for alt jeg vet, drakk jeg det som kunne ha blitt den siste grønne genseren der og da, om det ikke var for denne kommentaren, som jeg håper at i det minste kan inspirere et par personer til å prøve det.

Er grønn genser verdt å drikke?

Vi drikker også av symbolske grunner.

Det heter at øl og vin blir krøll. I portvin er det brennevin i tillegg, så i en grønn genser får man alle lastene i samme sup. I dagens samfunn, hvor det er mer fokus på å trene, leve sunt og å drikke alkohol-lett drikke, får det neppe noen stor renessanse.

Ikke er det særlig godt heller. Det gir ølen litt fruktsmak, noe som ikke er ille, men det er ikke nok til å gjøre drikken balansert som i en fruktøl. Siden portvin har mye sukker i seg, så gir den en sødme som ikke hører hjemme i lyst øl.

Drinken får samme problem som de fleste alkoholfrie øl, en sødme som gjør at den ikke er like forfriskende som en vanlig pils (når det gjelder alkoholfri øl er trikset å drikke Corona eller Peroni siden de er laget på mais, noe som gjør de mindre søte).

Det blir en sterkøl av blandingen, men den ekstra styrken bidrar lite til å heve opplevelsen smaksmessig. Mye av portvinen som var på markedet etter at forbudstiden ble opphevet, var ganske dårlig. Sånn sett kunne det å putte den i øl være en grei fremgangsmåte for å få den i seg. Men i dag er det ikke lenger dårlig portvin å få tak i.

Har vinen historisk sus over seg, så koster den mer.

Billige varianter som Fiin Gammel er faktisk veldig gode, og det er derfor litt synd å ødelegge de ved å putte de i øl.

Når det er sagt, så drikker vi ikke bare for smakens skyld. Vi drikker for å ruse oss, og da har det jo som nevnt god effekt. Vi drikker også av symbolske grunner. Det er mange rike som drikker dyr vin, ikke fordi de klarer å kjenne en forskjell i smaken, men fordi det gir status.

Har vinen historisk sus over seg, så koster den mer. På samme måte får man et historisk påfyll når man drikker grønn genser, en liten kobling til en tid hvor det var vanlig å treffe sine likemenn ute i stedet for å sitte hjemme foran TVen og på mobilen.

Addendum: Etter tilbakemeldinger på Bluesky må jeg anbefale å blande portvinen med bayer i stedet for pils (takk til Mari Toft og Jonas Finnanger). Før krigen fikk man bayer når man bestilte en øl, og denne øltypen er derfor mer autentisk til grønn genser.

Jeg har tatt ansvar og testet denne blandingen også. Sødmen i portvinen passer bedre i den mer maltpregede bayeren.

Jeg vil gå så langt som å si at det faktisk er godt, men portvinen havner veldig i bakgrunnen av den kraftigere ølen. På Bluesky ble bokkøl også foreslått, siden det også var vanlig rundt den tiden drinken oppstod, men dét eksperimentet får vente til neste helg.