Denne sommeren har hundretusener av mennesker demonstrert mot regjeringen i Bangladesh. Nå har statsminister Hasina trukket seg og rømt til India i helikopter.
Bangladesh’ hovedstad Dhaka har den siste tiden vært preget av store demonstrasjoner. Minst 300 er drept. Demonstrasjonene ble utløst av en kjennelse fra landets høyesterett som sa at 30 prosent av offentlige jobber skulle forbeholdes familiemedlemmene til veteranene fra Bangladesh’ uavhengighetskrig for 53 år siden.
På overflaten kan kanskje Bangladesh se ut som en suksesshistorie.
Umiddelbart kan demonstrasjonene knyttes til høy arbeidsledighet. Rundt 85 prosent av Bangladesh’ eksportinntekter kommer fra tekstiler, og landet sliter med å bygge opp andre næringer. I en økonomisk usikker tid preget av økte matvarepriser og økte energipriser, er fast jobb i statsadministrasjon attraktivt. Mange har derfor reagert på at så lite som 44 prosent av stillingene i staten var åpne for fri, merittbasert konkurranse blant søkerne.
På overflaten kan kanskje Bangladesh se ut som en suksesshistorie. Landet hadde en kvinnelig statsminister og det avholdes valg hvert femte år. Økonomien har vokst med mellom 5 og 8 prosent i året de siste 20 årene og andelen bangladeshere med tilgang til elektrisitet har vokst fra 10 prosent i 1992 til omtrent 100 prosent i dag. Men under overflaten er det noe som ulmer.
Demokratisk tilbakegang
Flere valg på 1990- og 2000-tallet var relativt frie og endte med valgseier for et opposisjonsparti, men etter at Sheikh Hasina fra partiet Awami League ble statsminister i 2009, har det gått nedover med demokratiet.
Årets valg ble boikottet av det største opposisjonspartiet – Bangladesh National Party (BNP). BNP ville ikke bidra til å gi Hasinas regjering legitimitet. Tusenvis av opposisjonspolitikere var blitt fengslet av et politisk kontrollert politi og rettsvesen i månedene før valget.
Det er ikke så vanskelig å forstå at studentene demonstrerer mot at de ikke får søke på en stor andel av offentlige jobber.
Hasina fikk et kvalifisert flertall bak seg og muligheten til å endre grunnloven uten å være avhengig av andre partier. Det finnes knapt noen fungerende opposisjon igjen i parlamentet. Bangladesh beveget seg i retning av en ettpartistat.
Et godt eksempel på det begrensede demokratiet er at regjeringen stengte internett som respons på demonstrasjonene. Da jeg sendte Whatsapp-meldinger til venner i Dhaka kom det opp én hake ved siden av meldingen, ikke de vanlige to. Meldingen var sendt, men ikke mottatt.
Nettavisene ble også tatt ned i flere dager. På siste utgave av pressefrihetsindeksen er Bangladesh nr. 165 av 180 rangerte land på pressefrihetsindeksen. Det er tre plasser dårligere enn Russland og én plass bedre enn Saudi-Arabia.
Nasjonalmyten om uavhengigheltene
Det er ikke så vanskelig å forstå at studentene demonstrerer mot at de ikke får søke på en stor andel av offentlige jobber. Verre er det å forstå bakgrunnen for dette systemet.
Det korte svaret, spør du kritikerne, er at ordningen kom Hasinas støttespillere til gode. Det er historiske, tette forbindelser mellom frontfigurene i uavhengighetskampen, partiet Awami League og dagens regjering.
Det lange svaret, begynner med landsfaderen Sheikh Mujibur Rahman, ofte forkortet til Mujib. Oppsummert i tre korte punkter var han frontfiguren i Bangladesh’ frigjøringskamp, Bangladesh’ første president og nåværende statsminister Sheikh Hasinas far. Mujib ledet Bangladesh fra uavhengigheten i 1971 til han ble drept i et attentat i 1975.
Nå begynner den store utfordringen med å gjenoppbygge demokratiet.
Mujib var en karismatisk folketaler, men hans meritter som statsoverhode er ikke like imponerende. Som mange politikere har kjent på, kan det være lettere å levere gode taler enn gode resultater. I 1974 forkastet han grunnloven og gjorde seg selv til diktator. Han krevde at alle statsansatte meldte seg inn i partiet hans og forbød andre partier.
Sheikh Hasina og hennes regjering har forsøkt å bygge opp Mujib til et mytisk helteikon. Det finnes knapt grenser for hvor klok og fremsynt Mujib skal ha vært. På en klimakonferanse i Dhaka hørte jeg Hasina fremstille faren som mannen bak den moderne miljøkampen, basert på et sitat fra 1970-tallet om at det er viktig å ta vare på skog. Rundt om i Bangladesh er Mujib avbildet på flyplasser, hoteller, plakater langs veien og på pengesedlene.
Rømte til India i helikopter
Hasina-regjeringen arbeidet med en totrinnsrakett: Det første trinnet er å bygge opp Mujib og de andre Awami League-medlemmene som kjempet i uavhengighetskrigen til ufeilbare helteskikkelser. Det andre trinnet er å knytte seg selv tettest mulig til Mujib og de andre uavhengighetskrigene, slik at de kan sole seg i glansen fra de gamle heltene. Når regjeringspolitikere snakker om Mujib og hyller uavhengighetskrigene, er dette politikk, ikke historieundervisning.
Denne samfunnsutviklingen er det Hasina som er ansvarlig for.
Etter hvert utviklet sommerens demonstrasjoner seg til å handle om noe mer enn tilgang til jobber i staten. De handlet også om 15 år med demokratisk tilbakegang, et sivilsamfunn som gradvis kveles og et system hvor de tett på makten får særfordeler.
Denne samfunnsutviklingen er det Hasina som er ansvarlig for. Derfor rettet demonstrasjonene seg i økende grad mot henne og hennes styre.
På mandag gikk Hasina av og rømte til India i helikopter. Nå begynner den store utfordringen med å gjenoppbygge demokratiet.
Kommentarer