Uansett land; i den vestlige verden tar vi kvinner bort håret på kroppen. Hvorfor det?
Over 99% av alle amerikanske kvinner fjerner kroppshår, og 85% gjør det så å si daglig. Britiske og australske undersøkelser støtter disse tallene. Uansett land; i den vestlige verden tar vi kvinner bort håret på kroppen. Hvorfor det?
Mennesker har fjernet hår i lang tid, men først etter andre verdenskrig ble det vanlig blant de fleste kvinner. Fram til da hadde reklamer for hårfjerningsprodukter måttet forklare hvorfor kvinner skulle barbere seg. Dette ble det slutt på fra 1950-tallet, og glattbarberte kvinner hadde altså blitt normen.
Etter hvert ble det en moralsk forpliktelse å ta bort hår
Forskningen på dette fra USA ser at parallelt med reklamering for hårfjerning blant kvinner var det et større fokus på renslighet i kulturen. Det vokste fram nye forståelser av hygiene, og etter hvert ble det en moralsk forpliktelse å ta bort hår. Renslighet ble altså sammenkoblet med den hårløse kroppen.
Men dette gjelder kun kvinner, så andre grunner må med for å forstå dette. Det er grunn til å tro at dette handler om kjønnsroller.
Kjønnsrollene er bygget opp rundt motsetninger, for vi mennesker har en tendens til å organisere verden nettopp slik: Sinn–kropp, ånd–materie, kultur–natur. Og sånn er det også med kjønn: Mann–kvinne.
Da kvinners sosiale rolle ble endret fra å være en som bare var hjemme og fødte barn, til en som kunne stemme ved valg og være økonomisk uavhengig, bidro den nye hårløse normen til at kjønnene fortsatte å være forskjellige.
Det er grunn til å tro at dette handler om kjønnsroller
Likestillingen økte og motsetningen mellom kjønnene var ikke lenger like synlige i de forskjellige arbeidsoppgavene, derfor måtte kjønnene opprettholdes på andre måter, for vi har som sagt en tendens til å se verden i motsetninger: Mann og kvinne. Hårete og hårløs.
Men det er jo så pent
Skjønnhetsidealet for kvinner har lenge vært å se ung ut. Du skal ikke ha grått hår, og være rynkefri og hårløs. Det er mange kvinner som fjerner kroppshår for å føle seg attraktive og feminine, men det er noe rart når det kommer til hår, for her fjerner kvinnen det som viser at hun i det hele tatt er kjønnsmoden, at hun har blitt voksen. Dette kan man også se i lys av motsetningene vi gjerne organiserer verden i. Noen hevder dermed at hårfjerning gjør kvinnen til en slags underlegen ikke-voksen, mens mannen blir en voksen. På denne måten er kvinnen og mannen som motsetninger opprettholdt.
Men hvem bestemmer dette?
Man kan forvente sosiale sanksjoner om man er kvinne og har en hårete kropp. Reaksjonene spenner fra kommentarer fra en venn eller potensiell sex-partner, diskre, men iakttagende blikk fra en fremmed på stranda, til kritiske bemerkninger, spy-emojier og til og med dødstrusler på sosiale medier om man har vist underarmshåret sitt på et bikinibilde.
Man kan forvente sosiale sanksjoner om man er kvinne og har en hårete kropp
I tillegg til de eksplisitte, sosiale reaksjonene, er det en annen mekanisme som også er i spill, og det er kvinnens blikk på seg selv.
Kroppen vår har gått fra å være noe vi bruker for å produsere eller oppnå ting, til å være et mål i seg selv. Den er et prosjekt som vi jobber med, bearbeider og perfeksjonerer som en del av selv-identiteten vår. Dette krever disiplinering og selvkontroll. Det finnes utallige krav og forventninger til kvinner for å oppnå den ideelle, feminine og hårløse kroppen, og det som regulerer dette er kvinnen selv.
Man lever kroppen sin som om den blir sett av en anonym annen – kvinnen blir sitt eget ytre blikk. Det er altså ikke en spesifikk institusjon eller en spesifikk gruppe mennesker som dikterer hva den riktige femininiteten er, og dette gjør at vi skaper en idé om at femininitet enten er frivillig eller naturlig, og ikke strukturelt og konstruert.
Så hvorfor gjør vi dette? Hvorfor kan vi ikke bare slutte? Kaste barberhøvelen ut av vinduet og leve i en deilig, hårete verden?
Kroppen vår har gått fra å være noe vi bruker for å produsere eller oppnå ting, til å være et mål i seg selv
For det første tror jeg at femininitet er sterkt knyttet til kvinners identitet, «jeg er en kvinne», og siden de fleste er enten er kvinner eller menn, kan et forsøk på å løse opp i kategoriene i ytterste konsekvens true kvinnens opplevelse av å være et eksisterende individ. Det andre er at femininitet og maskulinitet gjør mer enn å konstruere individuelle identiteter, det er et grunnleggende strukturerende prinsipp i vår sosiale verden. Så ved å løse opp motsetningene mellom dem, rokker man rett og slett ved samfunnets struktur.
Og da blir det plutselig ikke så enkelt å bare slutte å fjerne hår.
Denne teksten ble skrevet til Ekko – samfunnspodens tre episoder om kroppshår. Du kan høre dem her:
Kommentarer