Iskant-sonen flytter ikke på kommando fra Stortinget

Regjeringens forslag til hvor iskantsonen går, har ingen støtte i den naturfaglige vitenskapen om hvor iskanten faktisk ligger. Beleilig nok går forslaget fri for alle gitte oljetillatelser, og har fått støtte fra Frp, Sp og Ap.

Regjeringens forslag til hvor iskantsonen går, har ingen støtte i den naturfaglige vitenskapen om hvor iskanten faktisk ligger

Men iskantsonen ligger der den ligger, uavhengig av politisk flertall på Stortinget, og den kommer til å være like sårbar for oljesøl. Iskantsonen blir ikke mer «firkantet» av at stortingsflertallet skulle ønske den var det. Derfor kommer SV til å fortsette kampen for disse sårbare havområdene også etter at årets diskusjon om iskantsonen er over.

Dette blir en viktig sak for stortingsvalget 2021, og forhandlingene om en ny regjeringsplattform etterpå.

Iskantsonen er ikke en skarp kant, hvor du plutselig vil møte fast is om du reiser nordover med båt. Du vil gradvis seile inn i områder med slush, kanskje noen isflak etter hvert før du møter mer fast is du kan gå på.

Dette blir en viktig sak for stortingsvalget 2021, og forhandlingene om en ny regjeringsplattform etterpå

Selv om den globale oppvarmingen smelter is, vil iskantsonen ligge der den ligger også etter valget neste år. Stortingets vedtak vil ikke få flytta iskantsonen med det første, men konsekvensen av flertallets definisjon er at oljeselskapene får sette i gang nye boringer etter olje. Det vil bidra å tvinge iskantsonen på retrett.

Iskantsonen er et av de områdene i verden med svært høy produksjon av mat. Mat i form av for eksempel rauåte og andre bitte bittesmå arter vi bare kan se i mikroskop. Mat for leddene lenger opp i næringskjeden. Mat lofottorsken er avhengig av for å komme svømmende nedover, med sin innebygde GPS, til områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja hvert eneste år. Et oljesøl i disse områdene vil kunne ha katastrofale følger for denne matproduksjonen. Vår matproduksjon.

Oljesølher vil kunne ha katastrofale følger for denne matproduksjonen. Vår matproduksjon.

Det har over flere år vært en diskusjon om iskantsonen. Forskere har vært på tokt, tatt prøver av isen og observert dens framrykning sørover om vinteren, og tilbaketrekking nordover om sommeren. Det er ingen tvil om at den globale oppvarmingen vi er vitne til har smeltet is. Det er ingen tvil om at ytterligere produksjon og forbruk av kull, olje og gass vil smelte mer is. Men det er ikke et argument for å ikke lytte til vitenskapen.

Da forslaget til iskantsone ble lagt fram av regjeringen, forsøkte Venstre å selge det inn som en miljøseier, gjennom å si at det ikke skulle tillates noe oljevirksomhet nord for der regjeringen mener iskanten går(eller snarere der de mener den burde gå). Etter forhandlingene med Frp, Ap og Sp er det klart at løftet om ingen oljevirksomhet nord for regjeringens iskant ikke holder. For finner russerne olje på sin side av sokkelen, skal Norge kunne kaste seg på, selv om det betyr oljeboring nord for regjeringens iskantsone.

Det er altså en gjennomboret iskantsone vi står igjen med. Det slås også ettertrykkelig fast at man skal kunne kartlegge områdene nord for regjeringens iskantsone, og at grensene som er trukket bare gjelder for fire år.

Hvor stortingsflertallet skulle ønske iskantsonen gikk, ble avgjort samtidig med at det samme flertallet ga en gigantisk skattelette til oljeindustrien

Spørsmålet om hvor stortingsflertallet skulle ønske iskantsonen gikk, ble avgjort samtidig med at det samme flertallet ga en gigantisk skattelette til oljeindustrien. Begge disse sakene er i bunn og grunn et spørsmål om hvilken vei Norge skal velge for framtiden. Skal vi fortsette å inngå veddemål mot at verdens land har tenkt å ta opp kampen mot klimakrisen, eller skal vi bruke de store pengene på å utvikle et næringsliv som kan gjøre en stor forskjell i kampen mot en klimakatastrofe?

Norge kan bli verdensledende i flytende havvind, utvikling av grønn hydrogen og karbonfangst- og lagring. Det forutsetter at vi ikke spiller bort pengene på å legge til rette for ulønnsom oljeutbygging i nord. For det er nettopp det som er i ferd med å skje nå.

Oskar Wisting-feltet langt nord var ulønnsomt å bygge ut før koronakrisen, men med skattelettelsene til oljeselskapene har Ap, Sp, FrP og regjeringspartiene gjort sitt for å gjøre utbyggingen lønnsom, i alle fall for Equinor. Men selv om det er lønnsomt for Equinor så trenger det ikke lønne seg i kroner og ører, verken for det norske fellesskapet eller for naturen.

SV kommer ikke til å gi Ap og Sp fred i forhandlingene om en ny regjeringsplattform etter valget neste år.

Oljedebatten kommer til å øke i styrke framover. SV kommer ikke til å gi Ap og Sp fred i forhandlingene om en ny regjeringsplattform etter valget neste år. Hverken om iskantsonen eller de store skattelettelsene til oljeselskapene.