Ja til flyskam

Debatten om flyskam har tatt av de siste ukene, etter at statsminister Erna Solberg uttalte at nordmenn ikke bør ha dårlig samvittighet for å fly. Motstanderne av flyskam strekker seg fra høyresiden til langt ute på venstresiden, til og med inn i miljøbevegelsen og akademia. De intellektuelle anstrengelsene for å forsvare nordmenns luksuriøse og klimafiendtlige reisevaner er voldsomme, men lite vellykkede.

Argumentene flyr i alle retninger: Solberg mener det er feil å gjøre det moralsk forkastelig å fly i et «kaldt, langt og spredtbygd land». Rødt mener vi må droppe «bullshiten om at vanlige folk er skyld i klimakrisa» og heller jobbe for systemendring. Marius Holm i Zero mener skam «ikke er spesielt konstruktivt», mens klimaforsker Glen Peters mener flyskam er å «hisse seg opp over småting». Er dette holdbart da?

Vi har et moralsk ansvar

Først til det personlige ansvaret. Noen argumenterer for at «systemet» legger opp til å fly mye, fordi det er billig og fordi alternativene ofte er dårlige; skal vi få ned utslippene fra flyreiser må vi derfor endre systemet, ikke holde enkeltmennesker til ansvar.

Selvfølgelig må vi øke avgiftene på flyreiser og gjøre for eksempel tog mer attraktivt. Men det fratar oss ikke et moralsk ansvar for å fly mindre. En relevant parallell kan være at det ikke er greit å diskriminere kvinner ved å vise til at samfunnet ikke er likestilt. Filosofen Arne Johan Vetlesen viser også til rettsprossen etter 2. verdenskrig – der Nürnberg-domstolen slo fast at alle må svare for sine egne handlinger, selv om de er utført som en del av et system. Det samme gjelder for flyreiser.

Skam og sosiale sanksjoner påvirker atferd

Neste spørsmål er om flyskam er konstruktivt – virker det? Vel, rettssosiologisk forskning viser at både skyldfølelse og sosiale sanksjoner hindrer folk i å begå kriminalitet, med skyldfølelse som den viktigste faktoren – foran risiko for å bli straffet. Dette skulle være overførbart til flyskam: dersom folk føler skyld og blir sosialt sanksjonert ved å fly mye er det trolig at deres handlinger vil bli påvirket.

Sosialpsykologisk forskning tyder også på at skam virker: risikerer vi å tape sosialt omdømme ved å handle på en bestemt måte, tilpasser vi oss for å unngå slikt tap. Forskning på kollektiv handling viser at vi kan påvirke folk til å gjøre ting som i utgangspunktet er lite populært ved å endre våre egne handlinger.

Eksempler på dette ser vi i Sverige, der flyskam-debatten har pågått mye lenger enn i Norge. Debatten er én av grunnene til at antallet flypassasjerer ved de største flyplassene i Sverige har falt de siste syv månedene, mens antallet togpassasjerer har økt. Ifølge en undersøkelse fra WWF har nesten hver fjerde svenske avstått fra å fly siste år på grunn av klimapåvirkningen.

Å fly mindre er det beste vi kan gjøre for klimaet

Er utslippene fra fly så store da? Ja, ifølge CICERO står flytrafikk for 55 prosent av klimapåvirkningen fra nordmenns reiser – mot 36 prosent fra biltrafikk. Utslippene fra norsk flytrafikk totalt (innenriks og utenriks) er på over sju mill. tonn CO2, noe som er mer enn utslippene fra personbiler og til sammenligning tre ganger mer enn det norske husdyr slipper ut. Å fly mindre er faktisk det mest effektive hver og én av oss i hverdagen kan gjøre for klima.

Å fly mindre er også kanskje det mest rettferdige klimatiltaket. Flyreiser er nemlig svært skjevt fordelt. De med aller høyest inntekt i Norge flyr nesten dobbelt så ofte som gjennomsnittsnordmannen.

Og det er ikke flyreiser i Nord-Norge som er problemet: de fleste reisene skjer mellom de store byene i Sør-Norge og mellom Norge og utlandet. Faktisk går over en tredjedel av alle innenriks flyreiser mellom Oslo, Bergen og Stavanger – alle strekninger med togforbindelse. Og nordmenn flyr hele fire ganger mer innenriks enn et annet folkeferd med lignende topografi – svenskene.

Flyskam er en mulighet til å gjøre mer

Det kan altså slås fast at vi har et moralsk ansvar for å fly mindre og at det er viktig for klimaet å gjøre det. Og ved å erkjenne at det er klimaskadelig å fly og derfor velge andre transportmåter kan vi påvirke andre til å gjøre det samme. Da kan vi oppnå mye, både gjennom endrede reisevaner og dernest ved å skape politisk etterspørsel for å bygge ut miljøvennlige alternativer til fly.

Det er forståelig at flyskam treffer et ømt punkt hos nordmenn. Vi flyr tross alt mest i hele Europa, og ingen liker å bli påført dårlig samvittighet. Men det er ikke poenget heller.

Poenget er at vi er nødt til å ta innover oss klimapåvirkningen fra reisene våre og ta konsekvensen av at det nå nesten bare er teoretisk mulig å begrense overopphetingen av jorda til under 1,5 grad. Vi har ikke tid til å (bare) vente på politikerne, eller på teknologien.

Flyskam er først og fremst en mulighet til å gjøre mer for klimaet. Den muligheten bør omfavnes.