Journalister som krigsmål: Drapene i Gaza må stanse

I krigens kaos er det én gruppe som bærer et uforholdsmessig stort ansvar – og risiko: journalistene. De som med kamera, mikrofon og pc forsøker å dokumentere det som skjer, blir i økende grad selv mål for krigshandlinger.

Ifølge den New York-baserte organisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) ble over 70% av alle journalister som ble drept i 2024, drept i Gaza. Foreløpige undersøkelser fra CPJ viser at minst 192 journalister og mediearbeidere er blant de titusenvis som er drept i Gaza, på Vestbredden, i Israel og Libanon siden krigen startet. Dette inkluderer en rekke målrettede angrep, som det ved Al-Shifa-sykehuset i Gaza for en uke siden der fem av Al Jazeeras ansatte ble drept. Krigen er den dødeligste for journalister siden CPJ begynte å samle inn data i 1992. Tallene overgår med god margin antallet journalister drept under tidligere konflikter som Vietnamkrigen, Irak-krigen og til og med andre verdenskrig.

De eneste gjenværende vitnene til forbrytelsene og lidelsene er lokale journalister.

Som mange andre konflikter er denne krigen også en propagandakrig. Den palestinske regjeringens mediekontor i Gaza opererer med betydelig høyere dødstall for journalister enn CPJ. Både Israel og Hamas vil framstille fienden i dårligst mulig lys. Israel beskylder de palestinske journalistene for å være Hamas-aktivister.

Men objektivitet er en vanskelig øvelse i krig. Ingen forventer at ukrainske journalister er nøytrale når de dekker invasjonskrigen i sitt hjemland. På samme måte kan ingen kreve at palestinske journalister ikke blir påvirket av det som skjer i Gaza. Men det betyr ikke at de ikke kan rapportere det de ser og opplever. Sannheten har i de fleste tilfeller vist seg å være «grusom nok». Ingen trenger å pynte på den for å vise lidelsene til den palestinske sivilbefolkningen. Og så lenge Israel ikke slipper internasjonale journalister inn i Gaza, er det uansett avgjørende å ha våre palestinske kolleger som verdens øyne og ører på bakken der.

På toppen av to års bombing og krig har mennesker i Gaza den siste tiden opplevd systematisk og bevisst utsulting. De har ikke hatt tilgang til mat, vann, medisinsk hjelp eller ly. Barn dør av utmattelse i armene til foreldre som ikke kan gi dem mat. På sykehus lider spedbarn av alvorlig underernæring, mens humanitære hjelpekonvoier fortsatt er blokkert. Dette er ikke resultatet av en naturkatastrofe – det er en politisk beslutning.

Journalistenes død sender et farlig budskap: at sannheten ikke skal høres.

Det som skjer i Gaza, er en krigsforbrytelse og en forbrytelse mot menneskeheten: sult brukes som våpen. De eneste gjenværende vitnene til forbrytelsene og lidelsene er lokale journalister. Under blokade og med utenlandske journalister nektet adgang, risikerer de livet daglig for å bringe sannheten ut i verden. Nå blir også de sultet til døde.

Den internasjonale og europeiske journalistføderasjonen (IFJ og EFJ) advarer om at journalister i Gaza har nådd punktet for fysisk kollaps: de sulter, mister bevisstheten, mister styrke – og med det evnen til å utføre sitt arbeid. Journalistenes død sender et farlig budskap: at sannheten ikke skal høres.

Mange av oss føler sterkt på frustrasjonen over at ingenting ser ut til å hjelpe; journalistdrapene og overgrepene mot andre sivile fortsetter uansett. Fra lenge før denne krigen startet har Norsk Journalistlag bistått det palestinske journalistforbundet, blant annet med sikkerhetskurs. Vi bidrar til IFJs (Den internasjonale journalistføderasjonen) arbeid for palestinske journalister og har hjulpet enkeltjournalister og deres familier økonomisk. Vi har ellers blant annet finansiert (sammen med det kanadiske journalistforbundet) solidaritetssentere inne i Gaza, holdt flere samlinger og kurs for palestinske journalister i eksil, hatt møte med Israels ambassadør til Norge, hatt dialog med UD og deltatt i en rekke norske og internasjonale opprop.  Vi må alle gjøre det lille vi kan i håp om å lette lidelsene, selv om det bare er diplomati og politisk press som kan stanse krigen.

Når sannheten sultes og bombes til stillhet er det vår plikt å snakke enda høyere.

Vi anerkjenner at den norske Regjeringen har tatt flere grep, og blant annet bidratt med humanitær hjelp og medisinsk evakuering. Men dette er ikke nok. Nå må Norge vise et like stort mot som våre palestinske journalistkolleger, i arbeidet for å få slutt på journalistdrapene og utsultingen av befolkningen i Gaza.

Norge må:

1. Fortsette høylytt å fordømme blokaden av nødhjelp og angrepene på journalister.
2. Støtte internasjonal etterforskning av systematisk sult som krigsforbrytelse.
3. Presse tungt på for fri bevegelse av mennesker og varer inn og ut av Gaza.
4. Bruke sin posisjon i FN og sammen med EU til å kreve tilgang for utenlandske journalister og beskyttelse av lokale reportere, slik Israel har forpliktet seg til å gjøre gjennom Geneve-konvensjonen.

 

Regjeringen må bruke alle diplomatiske og politiske midler for å presse Israel til å slippe inn livsnødvendige varer og sikre ytringsfriheten. Når sannheten sultes og bombes til stillhet er det vår plikt å snakke enda høyere.