Meningsmålinger om journalisters partipolitiske sympatier kunne vist rent flertall for Rødt, men likevel ikke sagt noe om medienes reelle politiske funksjon og innflytelse.
Mye kan sies om medieutviklingen og enkeltsaker som eksempler på nye tider, slik Svein Tuastad gjorde i Stavanger Aftenblad nylig, og som Halle Jørn Hanssen skrev på Facebook for ei uke siden.
Før var det opplagstall som avgjorde mediets og dermed annonsenes gjennomslag. Nå er det klikk.
Begge hadde som utgangspunkt uttalelser fra Erna Solberg som i en valgoppsummering blant annet mente NRK var for opptatt av klikk. Det gjelder de fleste medier, siden registrert oppmerksomhet er et av grunnlagene for annonsering og ulike typer abonnementer og dermed inntekter, særlig for private mediebedrifter.
Før var det opplagstall som avgjorde mediets og dermed annonsenes gjennomslag. Nå er det klikk.
Vestervridde journalister?
Det blir ellers stadig henvist til at journalister er venstrevridde, siden det blir vist i meningsmålinger som blir presentert på mediedagene i Bergen, der redaktører av alle slag deltar, og på andre mediekonferanser. Det blir presentert som en sjokkerende nyhet fordi det indikerer en demokratisk skjevhet.
I alle enkeltsaker er det lett å tenke seg hvor flertallet, den tause majoritet befinner seg.
Men det verken valgtapere (som Solberg denne gangen) eller andre ser, eller peker på, er at mediene fungerer som et kollektivt høyrepopulistisk apparat, simpelthen ved sin natur å bare være opptatt av enkeltsaker, en endeløs rekke, mens de færreste er opptatt av helheten. Carl I. Hagen skjønte dette, og selvsagt hans etterfølgere. I alle enkeltsaker er det lett å tenke seg hvor flertallet, den tause majoritet befinner seg.
Så selv om flertallet av mine gamle kolleger som samfunnsborgere og velgere har mest sympati med venstresidens partier, fungerer deres nyhetsproduksjon som gavepakker til partier som koser med misnøye.
Enkeltsaker
Tenk bare på alle enkeltsaker i helsevesenet. Om pasienter i kø, pasienter som ikke får sin medisin av beslutningsforum.
Eller tenk på Nav. Ikke bare Nav-skandalen fra 2019, men i alle saker som ikke fungerer som de skal. Der er det en million potensielt misfornøyde.
Summen av denne endeløse rekken av enkeltsaker gir mer næring til Frp enn til partiene flertallet av journalister har sympati med.
Eller Jernbanen. Alle på perrongen. Som altså de påstått venstrevridde journalister har omsorg for, til enhver tid, i landets største og viktigste medier. Jeg sier ikke at de ikke skal skrive om disse sakene eller fremme kritikk mot vesener som ikke leverer. Men summen av denne endeløse rekken av enkeltsaker gir mer næring til Frp enn til partiene flertallet av journalister har sympati med.
For ikke å snakke om skandalene som får alle medier til å følge i flokk.
Sagt på en annen måte: meningsmålinger om journalisters partipolitiske sympatier kunne vist rent flertall for Rødt, men likevel ikke sagt noe om medienes reelle politiske funksjon og innflytelse.
Kommentarer