FOTO: Skjermpdump fra SV-kampanjen

Ikke spre høyre-virus!

Ikke bruk stemplingen «klimahysteri» som en medalje. Venstresiden må slutte med slikt tull.

Nå har man gjort det igjen. Ikke før har folk på venstresiden sluttet å kalle seg sjøl (!) «jævla sosialist» i sosiale medier, så er det stemplingen om «klimahysteri» man vil bære som en medalje, og stolt sprer i det vide og det brede. Sosialistisk Venstreparti har til og med gjort det til en vervekampanje – «bli en klimahysteriker du også». Det er veldig godt ment, men likevel – dette må man helt seriøst slutte med.

Det finnes ingen Facebook-gruppe for «stolte velferdsprofitører».

«Klimahysteri» er en ekstremt dårlig merkelapp å sette på de helt nødvendige grepene som må tas. Og hjernene våre fungerer slik at koblingene og begrepene forsterkes hver gang de brukes – selv om de benektes eller brukes forsøksvis ironiserende.

På samme måte som virus i naturen sprer de seg fra person til person med forbløffende hastighet – det er derfor man sier at ting «går viralt» når det spres på sosiale medier. Når man bruker et begrep bidrar man til spredningen av det, selv om det gjøres i beste mening.

Dette er dessverre ikke bagateller. Striden om ord og språk er faktisk en viktig del av den politiske kampen. Senest denne uka fikk Høyre sette premissene i Politisk Kvarters debatt om fylkene skal tvinges til å innføre rent karakterbasert inntak til videregående skole. Fordi journalisten forholdt seg til høyresidens forsøk på å kalle dette «fritt skolevalg» som om det var en nøytral måte å beskrive saken på.

Venstresiden må imøtegå de saklige feilene i høyresidens framstilling. Men la de sterkt ladede begrepene ligge.

Høyresiden har nemlig skjønt dette. De jobber for å sette sine rammer for debattene, slik at man skal diskutere for eller mot «oppmyking av arbeidsmiljøloven», når tryggheten for vanlige folk på jobben svekkes. Og dersom venstresiden får bredt gjennomslag for sine begreper på et felt, setter de store ressurser inn på å finne andre måter å snakke om sakene på. Når «velferdsprofitør» etter hvert ble et mye brukt ord, lanserte de i tur og orden egne betegnelser som «velferdsinnovatør» eller «velferdsmiks».

Det finnes ingen Facebook-gruppe for «stolte velferdsprofitører». Heller ikke en Instagram-kampanje for «Vi som gjerne vil sette bestemor ut på anbud».

Man må være like intelligent i måten man møter og svarer på provokasjoner og stemplinger fra høyresiden. Det er veldig lett at man ufrivillig hjelper dem til å spre budskapet sitt.

Fra demokratisk side prøvde man i den amerikanske valgkampen hele tiden å bruke Trumps egne ord mot ham. På sosiale medier ble det spredt lenker, klipp og plakater av Trump som sa de utroligste ting. Hårreisende utsagn som gjorde liberale velgere rasende, ble spredt i rettferdig harme på sosiale medier. De reflekterte ikke over at Trumps evne til å irritere de politisk korrekte, var det mange av hans tilhengere likte best ved ham.

Gjennom å spre det han sa, gjorde man altså Trump en tjeneste. Det gjelder selv om klippene man spredte gjerne ble fulgt av grafer og tabeller som viste at han tok himmelropende feil. En sammenheng aktiveres som sagt også når den benektes. For eksempel vil den sterkt negative innrammingen av islam i begrepet «Radikale Islamske Terrorister», feste seg stadig sterkere om det spres – selv om statistikken man legger ved viser at det er hvite, høyreorienterte menn som dreper flest i USA.

Humor, satire, latterliggjøring kan være et viktig virkemiddel i den politiske kampen.

Det samme gjelder når man fra ytre høyre i Norge deler ut karakteristikker av motstandere som «klimahysterikere».

Eller «elitefeminister»«godhetstyranner» og «hylekor».

Det er sjølsagt godt ment når man prøver å snu de negative betegnelsene til noe positivt. Slik demokratene i USA prøvde å gjøre Trumps beskrivelse av Hillary Clinton som en «nasty woman» til en hedersbetegnelse. Det ble produsert alt fra t-skjorter, kopper og buttons til sengetøy i tillegg til utallige innlegg på sosiale medier.

Men dette bidrar ikke til annet enn å spre høyresidens stemplinger vidt og bredt. Venstresiden må imøtegå de saklige feilene i høyresidens framstilling. Men la de sterkt ladede begrepene ligge. Det er ingen grunn til å hjelpe dem med å spre sine negative kampanjer.

Humor, satire, latterliggjøring kan være et viktig virkemiddel i den politiske kampen. Men det må ikke gjøres gjennom å ta utgangspunkt i ytre høyres egne, negative stemplinger av sine motstandere. For eksempel ved å møte opp foran daværende statsråd Listhaugs kontor og gaule, fordi man er et «hylekor». Eller altså tro at «klimahysterikere» kan være en betegnelse på en gjeng vanlige folk gjerne vil være på lag med.