Krigen mot venstresida

Mellom april og mai ble det lekka 37 lydmeldinger gjennom det uavhengige mediet Canal Red og plattformen hondurasgate.ch. I lydmeldingene kan man høre den tidligere honduranske presidenten, og narkodømte, Juan Orlando Hernández, den sittende presidenten Nasry Asfura og flere høyresideprofiler i Honduras legge planer for den latinamerikanske høyresida.

En annen som nylig satt fengsla i USA, er nettopp vår mann fra Hondurasgate, Juan Orlando Hernández.

Med internasjonale støttespillere som USAs president Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu, er deres uttalte mål å stoppe det de kaller «venstresidekreften» i Honduras og Latin-Amerika. De progressive regjeringene i Colombia og Mexico skal saboteres, venstresida skal undertrykkes med vold der det trengs, og drepes om de må, og blant annet Argentinas president Javier Milei og Netanyahu er med på å finansiere et USA-basert kontor som skal spre desinformasjon om den meksikanske presidenten Sheinbaum og den colombianske presidenten Petro, ifølge lekkasjen.

I Colombia var det søndag 21. juni andre runde i presidentvalget. Forhåndsresultatet viser at ytre høyrekandidat Abelardo de la Espriella har vunnet med et knapt prosentpoeng, omkring 250.000 stemmer. Abelardos hovedinspirasjon er El Salvadors ytrehøyrediktator Nayib Bukele, Trump og Argentinas Milei.

Hans seier mot venstresidekandidaten Iván Cepeda representerer en slutt på det progressive prosjektet som president Gustavo Petro har leda de siste fire årene. Det har vært turbulente år for Petro som i 2025 var en av de mest kritiske statslederne mot USAs krigføring i Gaza og intervensjonisme i Latin-Amerika. Som svar ble han et direkte offer for Trumps gjenopptakelse av Monroe-doktrinen.

Latinamerikanske regjeringer som ikke følger USAs økonomiske og geopolitiske interesser, må fjernes.

Trump har renovert og relansert doktrinen fra 1823, omdøpt til Donroe-doktrinen, etter hans eget fornavn. Det kjente uttrykket «Amerika for amerikanerne» er ikke lenger historie. Skal vi tro doktrinens forsvarere er Latin-Amerika fortsatt USAs bakgård, og nå skal det ryddes i rekkene. De geopolitiske konsekvensene utbroderes i den nye nasjonale sikkerhetsstrategien fra november 2025.

Latinamerikanske regjeringer som ikke følger USAs økonomiske og geopolitiske interesser, må fjernes. Det er dette som ligger til grunn for bombingen av Caracas 3. januar og kidnappingen av landets USA-kritiske president Nicolás Maduro, nå fengsla i USA.

En annen som nylig satt fengsla i USA, er nettopp vår mann fra Hondurasgate, Juan Orlando Hernández. Han var president i Honduras mellom 2014 og 2022, og i 2024 dømt til 45 års fengsel i USA for narkotika- og våpenkonspirasjon. Påtalemyndigheten beskrev hvordan Hernández drev Honduras som en «narkostat» og brukte sin presidentposisjon til å inngå og beskytte narkotikaforsendelser til USA. Men, høsten 2025, ble Hernández benådet av Trump.

Dette skjedde parallelt med at USA hemningsløst, og langt utenfor den internasjonale folkeretten, sprengte minst 60 småbåter i Karibien under påskudd av «krigen mot narkoterrorisme». Angrepene har tatt livet til 198 mennesker beskyldt for å transportere kokain, hvis (om eksisterende) bevis ble sprengt i filler med det samme sprengstoffet som tok deres liv.

På samme tid anklaget Trump både Maduro og Petro, begge sterkt kritiske til Trump, for å være ledere av narkokarteller og truet om direkte intervensjon i begge land.

Trump truet da også med å kutte all økonomisk bistand til Honduras dersom Asfura ikke vant valget.

3. februar, akkurat en måned etter angrepet på Venezuela, troppet Petro opp i Det hvite hus for et møte med Donald Trump. Trump uttalte i etterkant av møtet at «av en eller annen grunn, ble han veldig snill etter angrepet på Venezuela». At Petro ønsker en fredelig relasjon til USA, er ikke rart. Latinamerikanske ledere har kniven på strupen.

Donroe-doktrinen rulles ut for fult, den nasjonale sikkerhetsdoktrinen sier det svart på hvitt; «etter år med forsømmelse vil USA gjeninnføre og håndheve Monroe-doktrinen for å gjenopprette amerikansk overlegenhet på den vestlige halvkule, (…) og vår tilgang på nøkkelområder i hele regionen», og i samme strategi «(…) streng overholdelse av ikke-intervensjonisme er ikke mulig».

Med bortføringa av president Nicolas Maduro ble det tydelig hva dette betyr; den som ikke føyer seg etter USAs interesser vet nå hva som kan skje.

Venezuela-eksempelet er ytterste konsekvens, Trump har også mildere skyts for å få det som han vil. Et tydelig eksempel er den siste oljeembargoen mot Cuba som kom bare tre uker etter intervensjonen av Venezuela. Vel så viktig er valgene på kontinentet det siste året. Fire nye høyresidepresidenter har kommet til i regionen: Ecuadors Daniel Noboa i februar 2025, Bolivas Rodrigo Paz i oktober 2025 (som avslutta 20 år med venstresideregjeringer i landet), og Pinochet-hyllende José Antonio Kast vant i Chile i desember 2025.

Og ikke minst ble Nasry Asfura valgt som president i Honduras 30.november 2025, kun dager etter at Trump benådet narkodømte Hernández, en partifelle av Asfura. Trump truet da også med å kutte all økonomisk bistand til Honduras dersom Asfura ikke vant valget.

Hondurasgate-lekkasjen advarer oss hva vi har i vente.

Og nå er det duket for valg i andre land i regionen. Trump uttrykte tidlig sin fulle støtte til det som tilsynelatende blir Colombias neste president, Abelardo, som under valgkampen uttalte at man må «ta innvollene ut av venstresida». 4.oktober går brasilianerne til valg, toppkandidatene er Lula da Silva og Flavio Bolsonaro. Flavio er sønn av tidligere president Jair Bolsonaro som i september 2025 ble dømt for planlegging av statskupp. Rettssaken mot Jair ble forsøkt sabotert av Trump, blant annet med trusler om å heve tollprosenten til 50 prosent på brasilianske varer og innføring av personlige sanksjoner mot sakens dommer.

Jair Bolsonaro er likevel dømt og er i gang med å sone sin 27 årige fengselsstraff. Sønnen har arvet sin fars støttespillere og for knappe tre uker siden ble han tatt imot på uoffisielt besøk hos Trump i det hvite hus.

Trump står dermed ikke alene når han skal forme «sin hemisfære». Han har allerede mange allierte i regionen, og de lekkede beskjedene fra Hondurasgate er nok en advarsel om hvilke krefter som nå bygger seg sterke på høyresiden. Krigen var aldri mot narkoterrorister, den var alltid mot venstresida.

Mot progressive prosjekter som forsvarer selvråderetten og nasjonal suverenitet. Å utpeke presidenter er kun første steg, det som følger er en bølge av militarisering av grenser og strategiske områder, samt økt kriminalisering av, og vold mot, venstresida. Hondurasgate-lekkasjen advarer oss hva vi har i vente.