Krisa i Libanon: Generasjon migrasjon.

Libanon har et svært høyt nivå på høyere utdanning, faktisk blant verdens beste. Familier bruker enorme summer på å utdanne barna sine, og begynner å spare penger til dette allerede når et barn blir født. Men det er ofte ikke en investering som kommer Libanon til gode, for landets unge reiser ut og lever livet sitt andre steder.

Libanon har et svært høyt nivå på høyere utdanning, faktisk blant verdens beste

Jeg har både før og nå etter eksplosjonen snakket med mange unge i Libanon, blant annet egne familiemedlemmer. Når jeg spør hva de drømmer om, er svaret ensformig: Å flytte ut av landet.

Libanon har hatt dype økonomiske problemer i mange år. På grunn av den generelle uroen som landet stadig befinner seg i, har mange unge valgt å reise ut av Libanon etter endt utdanning for å kunne jobbe og etablere seg. Flesteparten av de som migrerer ut, kommer aldri tilbake.

Når jeg spør hva de drømmer om, er svaret ensformig: Å flytte ut av landet

Siden 2018 har den økonomiske krisen nådd nye høyder i det som i mange år var et av Midtøstens rikeste land. Det setter landet og folk under enda større press. Det finnes ikke god statistikk over hvor mange som er arbeidsledige i Libanon, men anslagene lå på mellom 30-50 prosent, før korona. Det finnes ikke statistikk over hvor mange som har mistet jobbene sine etter at pandemien rammet, men det er en grunn til å tro at ledigheten har økt betraktelig, i et lite land som også huser godt over 1 million syriske flyktninger.

Eksplosjonen som rammet hjertet av Beirut 4. august jevnet ikke bare havneområdet med jorden, den sprengte seg gjennom resten av Beirut. De siste tallene viser at ca. 200 mennesker omkom, over 5000 ble skadet og utrolige 300.000 mennesker mistet hjemmene sine. Fortsatt er det mange familier som leter etter sine savnede under ruinene.

Den unge generasjonen ser ingen muligheter i Libanon, og årsakene er mange. For det første er det få jobbmuligheter. Nyutdannede som søker jobb ender ofte med å tiltre en stilling som ikke er relevant for utdanningen deres, fordi jobbmulighetene er begrenset. Startlønnen er veldig lav, særlig etter at valutaen i landet kollapset. Lønnen strekker ikke til å dekke husleie og andre nødvendige utgifter, og derfor bor mange unge hos sine foreldre i lang, lang tid, selv etter å ha funnet seg en partner og stiftet egen familie.

For det første er det få jobbmuligheter

Venner og familiemedlemmer forteller meg at dersom man har høy utdanning og får en god stilling, er den reelle startinntekten ett sted mellom 1200-1400 dollar i måneden (før valutakollapsen tidligere i år). Andre med lavere utdanning, eller de som ikke er like heldige med å få en god jobb, tjener så lite som 120 dollar i måneden. Den økonomiske krisen som landet i dag befinner seg i har rammet alle, uten unntak. Mange leter nå i søpla etter mat. Organisasjonen Solidarity anslår at 1.2 millioner familier har akutt behov for mat, og halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

På andre områder enn utdanning, står det langt dårligere til i Libanon. Helsehjelp er et trist eksempel. Dersom du ikke har nok penger til private klinikker og sykehus, eller er forsikret enten privat eller gjennom jobb, er mulighetene for helsehjelp veldig små. Myndighetene kan godkjenne dekning av helsehjelp i visse tilfeller, men prosessen tar mange måneder, i noen tilfeller over ett år. Akutt helsehjelp er dessuten ikke dekket av helseforsikring. Tilgjengelige tall viser at minst 50 prosent mangler tilgang til helsetjenester, men de jeg snakker med i landet opplever at dette gjelder en mye større andel av befolkningen. De har ikke helseforsikring gjennom jobb og har ikke råd til å kjøpe egen forsikring privat.

1.2 millioner familier har akutt behov for mat, og halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen

Dessuten er det kun statsansatte og kommunalt ansatte som får pensjon fra staten. Dersom du har vært forsikret gjennom jobben, får du pensjon, men har du ikke vært forsikret, uteblir også pensjonen. Mange ansatte i stat eller kommune, som for eksempel lærere, er verken forsikret eller får pensjon når de går av. Det igjen gjør at mange eldre jobber, til tross for sin alder eller helsetilstand, eller er avhengige av å bli forsørget av sine barn.

Utvandring fra Libanon er ikke noe nytt, men dagens situasjon tatt i betraktning, og alle katastrofene som har rammet landet nylig, vil det være ekstremt overraskende dersom vi ikke ser en økning i antall folk som forlater landet.

Libanon er et lite land, på størrelse med Rogaland fylke (10 500 km2). Det bor i dag 4,5 millioner libanesere i Libanon og 15 millioner libanesere utenfor Libanon. Libanon har i tillegg de siste årene tatt imot over 1,5 millioner syriske flyktninger. Dette i tillegg til de 450 000 palestinske flyktningene som oppholder seg i landet.

De som kan, unge og de med høy utdanning, vil fortsette å rømme fra et land som egentlig trenger dem desperat

Fortsatt er det ingen som vil ta ansvar for de ulike krisene som landet befinner seg i, og utsiktene for en forbedring av situasjonen, er minimal. I et land med stadige konflikter, katastrofer og mye uro, har folk gitt opp håpet om en bedre fremtid for Libanon. Det vil bety at de som kan, unge og de med høy utdanning, vil fortsette å rømme fra et land som egentlig trenger dem desperat.