FOTO: NHO Service og Handel

Proffentlig handler om kvalitet, ikke retorikk

For 2 av 3 nordmenn spiller det ingen rolle hvem som leverer offentlig finansiert helse og omsorg, hvis kvaliteten er god. Dette er ikke tidspunktet for å endre en samarbeidsmodell som virker, Mette Nord.

Norges vellykkede velferdssamfunn er basert på fellesskap og samarbeid. Vi har klart å løse store samfunnsoppgaver ved at små og store bedrifter samarbeider med kommunene og staten. Denne suksessoppskriften var grunnlaget for oljeeventyret som startet i 1969. Den var løsningen som skulle til da vi trengte titusener av nye barnehageplasser på 2000-tallet, og samarbeid var også løsningen da kommunene raskt trengte bosted og mottak for å håndtere den rekordstore tilstrømningen av flyktninger i 2016.

Samarbeidet mellom privat og offentlig sektor er en grunnplanke i den norske modellen. Målet for oss alle er hvordan vi også i fremtiden skal skape gode velferdstjenester, hvor vi vet at etterspørselen vil være større. Likevel mener lederen i det største forbundet i offentlig sektor at det er NHO og private aktører som samarbeider med kommuner om velferdstjenester som utgjør den største utfordringen for fremtidig velferd. I en artikkel i Agenda Magasin, hvor hun viser til NHO-felleskapets kampanje Proffentlig, hevder hun at dette kun et synonym for privatisering. Og hun mener tydeligvis at «problemene hoper seg litt opp» for oss i NHO Service og Handel «nå.»

Våre medlemsvirskomheter har jevnt over lavere sykefravær enn de kommunale tjenestene, noe som forklarer tilfredsheten med å jobbe der for de som gjør det.

Takk for den lett nedlatende omtanken, men hvor vil Mette Nord egentlig med dette?

I våre bedrifter jobber en masse av Fagforbundets egne medlemmer og ansatte som er fagoraniserte andre steder. Hver eneste dag bidrar disse menneskene til at mennesker som har krav på pleie- og omsorgstjenester, får dette. I sommer lanserte vi i NHO Service og Handel Kvalitet19 – analyser over kommunenes tjenester innen blant annet pleie og omsorg, hvor vi for første gang målte tjenestekvalitet sammen med kostnadseffektivitet. Analysene viser at to av tre vinnerkommuner, det vil si kommuner som både scorer maks på kvalitet og på kostnadseffektivitet, er kommuner som samarbeider mye med private aktører innen sykehjemsdrift, hjemmetjeneste og andre omsorgsløsninger som BPA og fritt brukervalg.

Vår påstand er ikke at privat tjeneste alltid må være et bedre alternativ for alle kommuner, men at våre medlemsbedrifter i mange av landets kommuner leverer et viktig supplement til kommunenes egen tjeneste – et supplement brukerne er godt fornøyde med og hvor nettopp samarbeidet gjør kommunens egne tjenester også bedre. Våre medlemsvirskomheter har jevnt over lavere sykefravær enn de kommunale tjenestene, noe som forklarer tilfredsheten med å jobbe der for de som gjør det. Dette er også noe av årsaken til at Kantar TNS’ Helsebarometer 2019 viser at for 67 prosent av alle nordmenn spiller det ingen rolle hvilke helseaktører som leverer de offentlige finansierte helse- og omsorgstjenestene hvis kvaliteten i tjenestene er god.

Kvalitet i tjenestene vil bli stadig viktigere, ettersom vi vet at etterspørselen vil øke mye i årene som kommer.

Kvalitet i tjenestene vil bli stadig viktigere, ettersom vi vet at etterspørselen vil øke mye i årene som kommer. For å etterkomme dette kreves det mer samarbeid og mindre ensretting. Dette er ikke tiden for å endre en modell som virker. I stedet for en nedlatende harselas over hvordan samarbeidet kommuniseres, burde dette være av større betydning for Fagforbundets leder. I det minste kunne det være å vise respekt for alle de av Fagforbundets egne medlemmer som hver dag går på jobb i en privat virksomhet og sørger for at pleie- og omsorgstrengende mennesker har det trygt og godt.

Det fortjener de. Og det fortjener brukerne.

nyhetsbrevet