Leirbålet og de praktisk-estetiske fagene

Stadig flere politikere er opptatt av at vi som nasjon trenger mer felles innhold, verdier og kultur å samle oss om. De peker samtidig på skolen som grunnlag for dette felles leirbålet vi kan samles ved. Kan det bety at de praktiske og estetiske fagene i skolen blir verdsatt høyere?  

Den allmenndannende skolen

En rimelig fortolkning av politikernes ambisjoner, er at de vil styrke den generelle allmenndannelsen i befolkningen. Ideen om allmenndannelse har ligget til grunn for norsk skole siden skoleloven av 1889. Og sentralt i denne tenkningen står at alle barn skal introduseres for en bred vifte av fag. I denne viften har de praktiske og estetiske fagene utgjort en vesentlig del, og hatt større betydning jo yngre elevene er.

De siste to tiårene har imidlertid norske politikerne i mange sammenhenger sett på bredden av fag som en trussel mot elevenes læring.

Vi kjenner fagenes innhold som sang, musikk, håndarbeid, sløyd og gymnastikk. Kunnskap om mat og helse har også kommet inn under denne kategorien. Jeg mener at også deler av norskfaget er et estetisk fag. Fortelling, rim og regler er estetisk innhold. I finsk skole, som har vært et forbilde for mange politikere, har de praktisk-estetiske fagene hatt en betydelig mer framtredende plass enn hos oss.

De praktisk-estetiske fagene har tapt terreng

De siste to tiårene har imidlertid norske politikerne i mange sammenhenger sett på bredden av fag som en trussel mot elevenes læring. Politikere med ulik partitilhørighet har vært opptatt av at det er noen fag som er viktigere enn andre – nemlig norsk, matematikk og engelsk. Det er disse fagene som brukes som målestokk for kvaliteten i skolen. I disse fagene skal de grunnleggende ferdighetene utvikles. Disse måles og testes – og gir informasjon til styring av skolen.

I de praktisk-estetiske fagene åpnes det nye dører inn til elevenes kunnskap.

Når småskolen i løpet av de siste 20 årene har økt med et timetall tilsvarende to skoleår, så er det norsk og matematikk som er prioritert. Men jeg vil hevde at det ikke er opplevelsesdelen av norskfaget som har vært viktig, det er snarere den delen av faget som bidrar til lesehastighet og skriving.

Kompetanseutviklingen av lærere er skrudd inn mot grunnleggende ferdigheter. De praktiske og estetiske fagene har mistet tid, utstyr materiell og spesialrom. 7 av 10 rektorer fortalte nylig at dårlig økonomi gjør at de ikke får kjøpt nødvendig utstyr og materiell til bruk i praktiske fag.

Det er viktig gå minne om at i læreplanverket, i overordnet del og i opplæringslovens formål, er det ingen rangering av fag. Skolen skal ikke være bygd opp rundt et hierarki av kunnskapsformer. Den er bygget rundt et danningsoppdrag som handler om å utvikle hele mennesker som kan delta i samfunns- og arbeidsliv, i demokrati og fellesskap. Og la meg legge til, som kan bidra ved leirbålet!

Fagene gir ulike kunnskapsformer

Når skolen har bestått av en bred vifte av fag, er det ikke bare for å sikre en variasjon av temaer og innhold i undervisningen. Det er også fordi de ulike fagene fremmer forskjellige kunnskapsformer og holder ulike kunnskapstradisjoner ved like.

Når politikere til stadighet har snevret inn de fag som anses som viktige, har de også snevret inn forståelsen av hva kunnskap og allmenndanning er.

De praktisk-estetiske fagene er ikke et koselig tillegg til skolens oppdrag.

I de praktisk-estetiske fagene åpnes det nye dører inn til elevenes kunnskap. Håndverksfagene gir kunnskap om materialer og verktøy. Elevene får erfaring med å forme, dreie og sy. Kunnskap som krever en annen form for konsentrasjon, enn å lese eller skrive. Musikk gir kunnskap om lyd, rytme og samspill. Kroppsøving gir elevene anledning til å forstå sin egen kropp og sine egne grenser, men også andres.

Skjønnlitteraturen åpner dører til forståelsen av seg selv, av andre mennesker og samfunn, og den gir anledning til å se verden fra flere ståsteder.

Elevenes danning kan ikke måles

De praktisk-estetiske fagene fremmer kunnskap og danning gjennom handling, øving, feiling og mestring. Danning er prosesser hvor elevene lærer seg selv å kjenne, i møte med andre mennesker og med samfunnet rundt. Den norske skolen er bygget opp rundt et bredt danningsideal.

Dannelse handler ikke om hva det vil si å være norsk, men hva det vil si å være menneske, og ta gode valg for seg selv og for samfunnet.

De praktisk-estetiske fagene bygger ofte på kunnskap som er taus, ofte konkret og knyttet til en situasjon eller en relasjon. Altså – ikke abstrakt og teoretisk. Denne kunnskapen kan vanskelig måles, men den kan likevel vurderes. Slik kunnskap er grunnleggende for å leve gode liv og delta i et fellesskap.

Hva skal skje ved leirbålet?

Vi hører at noen partier er svært opptatt av at elevene skal lære det som kan defineres som «norsk». Dannelse handler ikke om hva det vil si å være norsk, men hva det vil si å være menneske, og ta gode valg for seg selv og for samfunnet.

Skal vi få tilbake spesialrom, materiell, instrumenter og verktøy i skolen, og ikke minst satse på å bygge praktisk-estetisk kompetanse i lærerkorpset, så er det nødvendig med en helt annen begrunnelse enn at elevene skal bli norskere.

De praktisk-estetiske fagene er ikke et koselig tillegg til skolens oppdrag. Min påstand er at de tilhører kjernen i fellesskolen – og de må gjenoppdages som kunnskap. Og som en viktig forutsetning for at vi kan samles ved et felles leirbål.