FOTO: Fotomovimiento/Flikcr cc

Vi kan ikke lenger lukke øynene for det som skjer i Middelhavet

Regjeringen må ta et felles initiativ med andre europeiske land for å styrke redningskapasiteten i Middelhavet, og etablere en uavhengig grenseovervåkingsmekanisme for å forhindre pushbacks. 

Selv om det ikke lenger er like stor oppmerksomhet rundt flyktningene som rømmer over Middelhavet, er tallene over døde dramatisk høye.

Over 1300 mennesker har druknet i forsøk på å komme i trygghet i europeiske havner så langt i år. I løpet av de ti siste årene har over 25 000 mistet livet i Middelhavet, ifølge tall fra UNHCR.

Det er like mange mennesker som det bor i en middelstor norsk by.

En tragisk hendelse

Det blir fort tall, tall som det er vanskelig å forholde seg til. Men fem av dem som utgjør disse tallene er Safis ektefelle og deres fire barn.

Etter at Safi ble tvangsreturnert fra Norge til Afghanistan, tar det ikke lang tid før han og familien må flykte på nytt i forsøk på å komme seg i trygghet fra forfølgelse.

Reisen går fra Afghanistan til Tyrkia, og videre derfra med båt til Hellas over Egeerhavet.

Da båten nærmer seg Hellas, møter de den greske kystvakten. Istedenfor at kystvakten bistår dem i å komme trygghet, angriper de båten og forsøker å presse den tilbake til tyrkisk farvann.

Det ender tragisk.

I tillegg dømmes Hellas for brudd på artikkel tre i menneskerettighetene for nedverdigende og inhuman behandling av de overlevende da de kom frem.

11 barn og kvinner drukner. Safis kone og deres fire barn på 12, 10, 9 og 1,5 år er blant de omkomne.

Når Safi og de andre overlevende kommer i havn i Hellas, blir de utsatt for inhuman og nedverdigende behandling av greske myndigheter.

Men heldigvis lar de seg ikke knekke. Med bistand fra flere flyktningeorganisasjoner, står Safi og de andre overlevde opp og går til sak sammen mot Hellas.

Det fører frem – til slutt – 8 år etter den tragiske hendelsen.

Hellas dømmes i EMD for å ikke ha gjort nok for å redde liv

Den syvende oktober blir dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) endelig. Hellas dømmes for brudd på kanskje den mest sentrale artikkelen i den Europeiske menneskerettighets konvensjonen (EMK), artikkel 2 – retten til liv.

Greske kystvakten gjorde ikke nok for å redde liv står det i EMD-dommen. Tvert imot så mener vi at de satt liv i fare.

Ifølge greske myndigheter var kystvakten i ferd med å redde flyktningene og taue båten til land da det brøt ut panikk om bord, noe som fikk båten til å kantre og synke. Denne forklaringen er stikk i strid med forklaringen til de overlevende, og blir også stilt spørsmål ved fra EMD som uttaler følgende i dommen:

«Det var imidlertid ingen forklaring på hvordan myndighetene hadde tenkt å transportere asylsøkerne i sikkerhet ved hjelp av fartøyet, PLS 136, som var en hurtigbåt og manglet nødvendig redningsutstyr».

Dessverre er Safi og familien bare én av mange som har lidd en tragisk skjebne som følge av pushbacks.

EMD bemerker videre at samtidig som Hellas påstår at de aldri utøver pushbacks, uttalte den daværende statsråden med ansvar for kystvakten at «antall migranter som har blitt forhindret av kystvaktene fra å ankomme Hellas, er mange ganger flere enn de som hadde kommet frem».

Greske myndigheter blir også dømt av menneskerettighetsdomstolen for å «ikke ha gjennomført en grundig og effektiv etterforskning av omstendighetene som fikk båten til å synke».

I tillegg dømmes Hellas for brudd på artikkel tre i menneskerettighetene for nedverdigende og inhuman behandling av de overlevende da de kom frem. Dommen legger til grunn at de overlevende måtte kle av seg og bøye seg over, i en «unødvendig kroppsvisitasjon», foran de andre overlevende og en gruppe soldater rett etter forliset.

Lukker øynene for grove menneskerettighetsbrudd

Dessverre er Safi og familien bare én av mange som har lidd en tragisk skjebne som følge av pushbacks.

Tommy Olsen, i organisasjonen Aegan Boat Report, har hundrevis av videoer og bilder som viser at greske myndigheter tvinger barn og voksne ombord i små, overfylte gummibåter tilbake til tyrkisk farvann.

Han mener det har vært en økning i såkalte pushbacks-operasjoner hvor båtflyktninger blir utsatt for brutal og inhuman behandling i strid med menneskerettighetene.

Forrige uke ble en rapport fra EUs anti-korrupsjonsavdeling, OLAF, offentliggjort. Den viser at grensebyrået Frontex har bidratt til å dekke over og unnlatt å granske tilfeller der Hellas ulovlig presser mennesker på flukt tilbake til Tyrkia.

Norge nå ta et felles initiativ for å få slutt på pushbacks

Den siste tiden har det vært lite fokus på flyktningene som risikerer livet på livsfarlige sjøveier for å komme seg over til en trygg fremtid. Vi har vært opptatt av pandemi, og nå krigen i Ukraina. I skyggen fortsetter mennesker å drukne i Middelhavet.

Ifølge frivillige organisasjoner har over 250.000 båtflyktninger, som har forsøkt å ta seg over Egeerhavet til Hellas de siste seks årene, blitt sendt tilbake til Tyrkia.

Vi må rett og slett åpne øynene og ta innover oss hvilken tragedie som foregår på våre grenser.

Safi, familien hans og «tusenvis av andre» har endt opp som tall i den dystre statistikken.

EUs justiskommissær Ylva Johansson lover at hun ikke vil gi seg før hun kan hindre at andre lider samme skjebne som Asem (9 mnd) som også tapte kampen mot bølgene, etter at familien ble etterlatt til døden i en liten gummibåt av den greske kystvakten i en pushback-operasjon.

Det må norske myndigheter støtte.

Dette kan ikke fortsette

Vi må rett og slett åpne øynene og ta innover oss hvilken tragedie som foregår på våre grenser. Vi kan ikke bare akseptere at barn og voksne dør fordi vi vil hindre mennesker på flukt å komme hit.

Det er på tide at vi står opp og forsvarer de verdiene som Europa bygger på, og en av disse er den grunnleggende menneskerettigheten – retten til å søke asyl.

Regjeringen må i tillegg forsikre seg om at norsk støtte til EUs kontroll- og grenseovervåking ikke går til å finansiere menneskerettighetsbrudd.

Det betyr at Norge sammen med andre europeiske land må legge press på greske myndigheter, og sørge for at de etterlever sine grunnleggende internasjonale forpliktelser og overholder internasjonal lov.

Regjeringen må i tillegg forsikre seg om at norsk støtte til EUs kontroll- og grenseovervåking ikke går til å finansiere menneskerettighetsbrudd. Med vår deltagelse i Frontex og betydelige EØS-midler, er Norge en viktig aktør som kan stille krav og som bør lyttes til.

I likhet med Redd Barna, ber vi derfor Norge om å ta et felles europeisk initiativ som sørger for at det etableres en effektiv og uavhengig grenseovervåkingsmekanisme, samt at redningskapasiteten i Middelhavet styrkes for å redde liv.