Livsfarlig abortpraksis

Kvinnehelse var et tema som fikk mye oppmerksomhet under årets 8. mars-markering. Saken om at norske kvinner forventes å nærmest føde barn på samlebånd, er et eksempel på at kvinnehelse er under press. Dette viser at vi fortsatt må holde fanene høyt for kvinners rettigheter. Samtidig må vi ikke glemme viktigheten av å vise solidaritet med kvinnekamper i andre land.

Ikke bare er den irske abortpraksisen stigmatiserende og kvinneundertrykkende, den er også livsfarlig.

I et land Norge på mange områder kan sammenligne seg med, skjedde det et potensielt viktig framskritt for kvinnehelse 8. mars. Da ble nemlig et mye omstridt endringsforslag til den irske grunnloven vedtatt. Forslaget går ut på å fjerne grunnlovstillegget som sier at det ufødtes rett til liv skal likestilles med morens, som i praksis innebærer et forbud mot abort på irsk jord. Folkeavstemninga finner sted 25. mai.

Strenge straffer

Mens vi gjerne tenker på irer som et trivelig, øldrikkende folk med grønne hatter, er ikke kvinnehelsepolitikken mye å ta av seg hatten for. Kun når mors liv er i fare, er det lovlig å avslutte et svangerskap. Maksimumsstraffen for å ta ulovlig abort er 14 år i fengsel. Helt siden det såkalte åttende grunnlovstillegget ble vedtatt i 1983 har kvinner blitt tvunget til å bære fram knapt levedyktige fostre.

Irske kvinner som ønsker å ta abort må legge ut på en stigmatiserende og utrygg reise til England for å få hjelp. Om lag ni kvinner går for denne løsninga daglig, om de ikke bestiller abortpiller ulovlig over internett. Det er altså ikke umulig for irske kvinner å ta abort, men mye mer risikabelt for kvinner som allerede er i en meget sårbar situasjon.

«The right to life of the unborn»

Ikke bare er den irske abortpraksisen stigmatiserende og kvinneundertrykkende, den er også livsfarlig. I 2012 døde Savita Halappanavar som følge av svangerskapsforgiftning som helsepersonellet ikke kunne stoppe fordi det ville involvere abort av et foster som fortsatt ga tegn til liv. Jordmora skal visstnok ha forklart dette med at Irland er et katolsk land. Halappanavar står i dag som et perverst symbol på hva «the right to life of the unborn» i ytterste konsekvens innebærer.

I forskningen er det ingenting som tyder på at liberale abortlover innebærer økt forekomst av abort – heller tvert i mot.

Med folkeavstemninga kan selvbestemt abort inntil 12. uke bli tillatt i det konservative katolske landet. I Norge markerer vi i år at det er 40 år siden selvbestemt abort ble innført. Før selvbestemt abort ble lovfestet i Norge tok kvinner og menn til gatene, som de nå gjør i Irland – på begge sider.

 «Pro-life», men til hvilken pris?

Den såkalte «pro-life»-bevegelsen, som er imot abort, advarer mot avliving av spedbarn og sorteringssamfunn, mens «pro-choice»-leiren viser til tall som sier at forekomsten av abort ikke øker når det tillates. I forskningen er det ingenting som tyder på at liberale abortlover innebærer økt forekomst av abort – heller tvert i mot.

I Norge ble nylig 2017-tallene fra det norske abortregisteret publisert, og forekomsten av tenåringsgraviditeter har aldri vært lavere. Trenden er også synkende i alle andre aldersgrupper. Dessuten tar irske jenter og kvinner abort, de gjør det bare ikke i Irland, eller de gjør det ulovlig.

I El Salvador ble en kvinne idømt 30 år i fengsel for å ha satt i gang en abort.

Dette skulle tyde på at legalisering av selvbestemt abort ikke vil oppmuntre til promiskuøs oppførsel og barnedrap, slik pro-life-forkjemperne frykter. Dermed kan den paternalistiske holdningen til Irlands kvinner vanskelig forsvare slike drastiske begrensninger på andres individuelle friheter.

Videre handler ikke selvbestemt abort bare om retten til å kontrollere ens egen kropp og ens egen seksualitet. Det handler også om menneskerettigheter. Ulike juridiske organer både i EU og FN har i flere tilfeller som involverer abort dømt irske myndigheter for brudd på individers menneskerettigheter.

Abortrettigheter under press globalt

I Irland er det nå bevegelse på abortfeltet. I andre land truer imidlertid konservative krefter eksisterende tilgang på trygg abort. Et eksempel er Polen, hvor abortrettighetene står i fare for å bli kraftig innskrenket, for ikke å snakke om en rekke latinamerikanske land. I El Salvador ble en kvinne idømt 30 år i fengsel for å ha satt i gang en abort, og i Paraguay døde nylig en 14 år gammel jente av svangerskapskomplikasjoner under en graviditet som var et resultat av en voldtekt.

Nå gjenstår det å se om Irland kan bli et lys i en ellers stadig mørkere tunnel.

I mars deltok utenriksminister Ine Eriksen Søreide på FNs kvinnekonferanse i New York, og hun rapporterte hjem om at det står bekymrende dårlig til for seksuelle og reproduktive rettigheter globalt: tendensen er at mange land ønsker å stramme inn heller enn å liberalisere kvinners rett til å kontrollere egen reproduksjon og helse.

Mens vi her i Norge skal fortsette å kjempe for god barsel, mot seksuell trakassering og mot kjønnsdiskriminering i arbeidslivet, er det derfor viktig at vi ikke glemmer hvilke kamper våre mødre og bestemødre har stått på barrikadene for for oss.

Vi må hegne om vår rett til å bestemme over våre egne kropper, og vise solidaritet med kvinner i andre land som kriminaliseres for en rettighet vår generasjon her hjemme tar for gitt. Nå gjenstår det å se om Irland kan bli et lys i en ellers stadig mørkere tunnel.