Vi må håndtere klimakrisen som korona

Da kronapandemien nådde Norge i mars innførte regjeringen de sterkeste og mest inngripende tiltakene i fredstid. Befolkningen aksepterte det. Samfunnet omstilte seg raskt og smittetallene gikk ned.

Det viser at vi kan gjøre store endringer i livene våre når vi er motiverte. Spørsmålet nå er hva vi kan lære fra håndteringen av pandemien som vi kan ta med inn i arbeidet klimakrisa, som vi også står midt i.

Myndighetene reagerte med lock down. Alle forsto alvoret.

Først må vi forstå forskjellene mellom krisene. Det handler blant annet om tid og opplevd nærhet. Koronaviruset utviklet seg plutselig og raskt. Vi så bilder fra overfylte sykehus i Italia og mennesker i respirator. Det var lett å forstå at sårbare grupper, som for eksempel de eldre i familien, måtte beskyttes. Det var også kort vei mellom årsak og konsekvens; fysisk kontakt og hosting sprer viruset, og gjør at folk blir syke. Myndighetene reagerte med lock down. Alle forsto alvoret.

Myndighetenes klima-handling oppleves som i sakte film, sammenlignet med den resolutte reaksjonen på koronapandemien

Klimautfordringene skjer derimot gradvis og over tid. Siden førindustriell tid er verden blitt om lag én grad varmere. Det er også lang vei fra handlinger som gir utslipp til synlige konsekvenser for oss. I tillegg oppleves myndighetene handling i saken som sakte film, sammenlignet med den resolutte reaksjonen på koronapandemien. I 1989 ville norske politikere stabilisere CO2-nivået på 1989-nivå innen 2000. Siden den gang har klimapolitikken vært på dagsorden, mens utslippene har økt.

På oppdrag fra Dinamo gjennomførte Pollstat i september en undersøkelse om befolkningens holdninger til klima og korona. Et flertall på 58 prosent mener klimautfordringen er akutt, og et like stort flertall frykter negative konsekvenser av klimaendringene. Befolkningen er derimot delt i spørsmålet om klimautfordringene er like akutt som koronapandemien. Undersøkelsen viser også at befolkningen ikke har tror på at samfunnet løser klimautfordringen, men at den har tro på at det løser koronapandemien. Vi vet av andre undersøkelser at befolkningen er opptatt av bærekraft, men at den synes det er vanskelig å vite hva som er de riktige valgene.

Regjeringen kan gi fagetatene innen klima og miljø en talerstol ved å ta dem med på pressekonferanser

Myndighetenes opptreden i klimaspørsmålet skiller seg vesentlig fra håndteringen av koronapandemien. For det første er ikke fagmyndighetene like synlig som under koronapandemien. Dette til tross for at de har viktig kunnskap om effekten av de ulike klimatiltakene. I vår undersøkelse ser vi at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet sin synlighet har vært viktig for befolkningens tillit til smittevernrådene og aksept for tiltakene.

Vi tror fagetatene innen klima kunne bidratt på en lignende måte innen sitt område. Regjeringen kan gi fagetatene en talerstol ved å ta dem med på pressekonferanser. Det kan for eksempel være når FNs klimapanel kommer med rapporter og delrapporter. Et annet eksempel kan være i forbindelse med regjeringens årlige rapportering til Stortinget om utviklingen i klimagassutslipp og effekten av neste års statsbudsjett. Vi kan også se for oss det samme i kommuner som har klimabudsjett.

I klimadebatten er det mye utestemme og uenighet

For det andre er ikke politikerne samstemte og resolutte. I klimadebatten er det mye utestemme og uenighet. Politikerne krangler om enkelttiltak, framfor å støtte hverandre i den omstillingen som må til.

Politiseringen av klimasaken har vært positivt fram til nå. Den har gjort saken viktig for de store partiene. Samtidig reiser klimasaken vanskelige dilemmaer for partiene. Det handler blant annet om klimatiltak som går på bekostning av naturvern eller hvor vidt de oppfattes som sosialt rettferdig. Alle kriser krever tydelig ledelse. Selv om det er i strid med partipolitikkens vesen, hvor forskjellene mellom partiene dyrkes, så krever klimakrisen nå den samstemtheten som vi har sett i koronahåndteringen. Klimakrisen trenger tydelige og handlekraftige politikere. De må være voksenstemmen når samfunnet raskt skal omstilles.