Mangfold og minoritetsrettigheter er ikke en konkurranse

Berit Vegheim skriver i Agenda Magasin 9. mai at flaggdebatten er prinsippløs og diskriminerende fordi den kun gir synlighet til én minoritet, mens andre forblir usynlige. Vi deler bekymringen hennes for hvilke minoriteter som blir sett og hørt i den offentlige debatten. Men når dette tas til inntekt for å kritisere Pride-flagget og synligheten til skeive, mener vi innlegget treffer skakt.

Innlegget ender, kanskje utilsiktet, med å rette skytset mot den gruppen som faktisk er mål for et konkret politisk angrep: skeive. Når KrF fremmer forslag om å forby regnbueflagget på offentlige flaggstenger, handler det ikke om prinsipper eller likebehandling. Det handler om å usynliggjøre én bestemt minoritet. Og det er noe vi som skeive funkiser kjenner godt igjen.

Å beskytte og kjempe for en minoritet er ikke det samme som å usynliggjøre andre.

Da KrF fikk kritikk for sitt forslag, svarte Ingrid Olina Hovland til NRK at det ikke var meningen å ekskludere nasjonale minoriteter: «Det var ikkje meininga å stenge ute skogfinnane». KRFs mål var, og er, spesifikt å utelukke Pride-flagget og den skeive minoriteten. Andre utelukkelser var en bieffekt av hvordan forslaget var skrevet. Når en konkret minoritet blir utsatt for et politisk angrep, er det naturlig at politikere og partier går ut for å uttrykke støtte og argumentere mot disse angrepene direkte. Å beskytte og kjempe for en minoritet er ikke det samme som å usynliggjøre andre. Solidaritet er ikke en begrenset del av kaken vi må slåss for å få en bit av. Inkludering og fokus på mangfold hjelper oss alle.

 

Funkiser er også skeive

For mange funkiser (slang-forkortelse for funksjonshemmede) er regnbueflagget et flagg som representerer oss og vår identitet. Internasjonal forskning tyder på at en større andel av funkiser er skeive enn normbefolkningen, i små studier fra Norden kan det se ut til at så mange som 20% av funksjonshemmede identifiserer seg som skeive, mot 2-4 % av normbefolkningen.

Mangfold har vært et fokus for Pride i mange år, og vi opplever at skeive organisasjoner åpner døra for oss mer og mer.

Vi i Landsforeningen for Skeive Funkiser jobber tett med skeive organisasjoner og Pride-arrangementer over hele landet. Vi blir spurt om råd om tilrettelegging og deltar blant annet under Arctic Pride og Oslo Pride. Når Vegheim antyder at Pride-bevegelsen overser funkiser, avfeier hun at vi nettopp i disse fellesskapene har blitt invitert inn og lyttet til. Flere Prider har for eksempel innført sensoriske pauserom inspirert av våre erfaringer, og i Ålesund skal det i juni arrangeres en Pride-valgdebatt om CRPD, arbeid og universell utforming.

Mangfold har vært et fokus for Pride i mange år, og vi opplever at skeive organisasjoner åpner døra for oss mer og mer. I 2022 publiserte FRI en offisiell unnskyldning for diskrimineringen skeive funkiser har opplevd i skeive miljøer. Er alt perfekt? Nei. Men her blir vi sett, hørt og prøvd aktivt inkludert. Det er mer enn vi kan si om storsamfunnet ellers.

 

En sommerfugl av to flagg

Dagens regnbueflagg er et paraplyflagg som representerer alle de forskjellige spektrene av skeive identiteter, og har blitt oppdatert flere ganger for å inkludere enda flere. Skeive bruker ofte identitetsflagg, og vi i Skeive Funkiser bruker både regnbueflagget og funkispride-flagget i vår Pride logo. Funkispride-flagget har vært en del av vår forening siden vi ble dannet i 2023.

Da Ann Magill designet “disability pride”-flagget i 2019, var hun inspirert av regnbueflagget og den skeive bevegelsens glede og stolthet. Hun ønsket at vi funkiser også skulle kunne føle på den samme stoltheten. Det oppdaterte flagget fra 2021 er det offisielle flagget for «Disability Pride Month» i juli – en måned som opprinnelig ble etablert i USA for å feire at Americans with Disabilities Act (ADA) ble vedtatt i 1990, og som senere har blitt tatt i bruk internasjonalt som en feiring av funkisers rettigheter og identitet.

Vi mener også at funkispride-flagget bør brukes mer

Vi er helt enig i at vi gjerne vil se funkispride-flagget flagge på flaggstenger i juli, og at juli blir anerkjent som funkispride-måned i Norge offisielt. Men dette kan ikke, og skal ikke, skje på bekostning av Pride, eller oss som dobbeltminoritet.

 

Berit Vegheim etterlyser at funkiser får definere sin egen kamp. Det vil vi gjerne:

Vi i Landsforeningen for Skeive Funkiser mener at regnbueflagget skal heises på offentlige flaggstenger, skoler og barnehager under Pride. Det signaliserer aksept og tilhørighet for alle skeive, også oss. Vi mener også at funkispride-flagget bør brukes mer, og ser med glede at BUFDIR, blant andre, i større grad bruker dette flagget, for eksempel i forbindelse med markeringen av FN-dagen for funksjonshemmede 3. desember.

Vi er ikke med på argumentet at å beskytte og kjempe for en minoritet går på bekostning av andre.

Mangfold og minoritetsrettigheter er ikke en konkurranse. La oss kjempe sammen for et interseksjonelt samfunn der alle minoriteter har plass, synlighet og verdighet. Sammen.