Mediene belyser sjelden hva som fungerer mot fascisme

Den norske mediedekningen av det mange vil kalle fascismens fremmarsj i Donald Trumps USA har i stor grad dreid seg om den amerikanske presidentens ødeleggelse av egne demokratiske institusjoner og slutten på et regelstyrt internasjonalt samfunn. På bestilling fra tek-milliardæren Elon Musk opprettet Trump en kommisjon for effektivisering (DOGE), som har gått til angrep på deler av rettsvesenet, offentlig sektor og presse- og ytringsfrihet.

Trumps antidemokratiske holdninger gjør seg også gjeldende i Gaza og Ukraina, i tillegg til NATO-land som Grønland og Canada, mens Musk blander seg i valget i Tyskland. Den amerikanske historikeren Timothy Snyder har flere ganger gjentatt at det Trump-regimet driver med, er et kupp.

Streiken i Sverige pågår fremdeles, på sekstende måned.

Vi har all grunn til å være redde når verdens mektigste mann og verdens rikeste mann sammen lefler med fascistisk tankegods. Og det mangler ikke på advarsler og saker som omhandler hva vi kan frykte fra Trump-regimet. Men vi har også all grunn til å rette blikket mot hva som fungerer i kampen mot et stadig mer udemokratisk samfunn, og det er her den manglende omtalen av arbeiderbevegelsen er merkverdig, i de fleste medier.

I oktober 2023 gikk 150 ansatte ved Teslas verksted i Sverige ut i streik. Arbeiderne er organisert i fagforeningen IF Metall og streiken startet da Elon Musk nektet å delta i kollektive lønnsforhandlinger. Musk er kjent for å være «imot ideen om fagforeninger» og snakket engasjert med Trump om hvor bra det er å sparke folk som prøver å organisere seg i en samtale publisert på X i august 2024.

Streiken i Sverige pågår fremdeles, på sekstende måned, selv om det virker som hovedstrømsmediene glemmer den i alt snakket om hvorvidt det er moralsk forsvarlig å kjøre en Tesla mens Musk radikaliseres. NRK Debatten om Tesla unnlot å nevne streiken. Det gjør også andre medier i omtalen av Tesla.

For at fascismen skal etablere seg som politisk system, må samfunnet ha en opplevelse av å være i en eksistensiell krise.

“Middelklassen i Norge og Sverige har glemt at de også er lønnstakere», sa svenske Arturo Vasquez fra IF Metall til Frifagbevegelse forleden. 

Han kunne ikke truffet bedre.

Å unnlate å snakke om fagforeningers kamp mot Musk – og Trump – gjør at vi går glipp av eksempler på hva som funker mot høyreradikale krefter. Når arbeidere organiserer seg i kamp mot bedriftseieren, utfordrer de også makta som gjør det mulig for folk som Trump og Musk å ødelegge demokratiet. Makt følger penger og når arbeidere organiserer seg mot utnyttelse, truer de også makta som fører USA mot fascisme. Fordi det ligger makt bak krav.

 

Hva er fascisme?

Et fascistisk system har en sterk leder på topp, som ivaretar sin egen maktposisjon ved hjelp av vold. I tillegg innebærer fascisme det den britiske historikeren Roger Griffin beskriver som «palingenetisk ultranasjonalisme». «Palingenetisk» henviser til ideen om at nasjonen har en fortapt storhetstid som kan gjenoppstå om nasjonen blir «født på ny» – USA kan bli «great again». «Ultranasjonalisme» viser til en nasjonalisme basert på felles etnisk identitet, heller enn for eksempel statsborgerskap.

Slik fører fascismen til at den økonomiske og politiske eliten forblir mektig.

For at fascismen skal etablere seg som politisk system, må samfunnet ha en opplevelse av å være i en eksistensiell krise. Folk må også mangle tillit til at dagens politiske system er egna til å imøtekomme trusselen. Trusselen trenger ikke være reell, den kan være at den politiske eliten er en satanistisk pedofil sekt eller at woke-bevegelsen hjernevasker barn, men den må oppleves som reell. Den eksisterende makteliten må så bruke fascistisk tankegods til å forsterke og sementere egen makt.

Slik fører fascismen til at den økonomiske og politiske eliten forblir mektige, mens de lavere klassesjiktene – som arbeidere, arbeidsledige eller uføre – forblir nederst på rangstigen. Slik innebærer fascismen en nedbygging av demokratiske institusjoner, men en videreføring av kapitalismens klassesystem. Skal man bryte ned makta til et fascistisk system er derfor klassekamp veien å gå.

 

Fagforeninger som demokratisk institusjon

Da Hitler ble rikskansler i 1933 satte han fyr på Riksdagen, skyldte på kommunistpartiet og gjorde fagforeninger forbudt. Konsentrasjonsleirene hans var fylt opp av jøder, men også av fagforeningsfolk og kommunister. Under okkupasjonen av Norge tok nazistene kontroll over LO og distribusjonen av fagforeningsaviser ble ulovlig.

I likhet med Hitler gjorde også Mussolini kommunistpartiet ulovlig, og sammen med Franco var hatet mot kommunismen og frykten for organiserte arbeidere drivkraften i fascismen deres.

Og fascister frykter organiserte arbeidere av en grunn.

Trump har ikke bare fylt opp domstolene med abortmotstandere – han har også fulgt dem opp med fagforeningsfiendtlige dommere.

Og fascister frykter organiserte arbeidere av en grunn. IF Metall har budsjett til å streike i 200 år, og denne gruppa på 150 arbeidere har en reell sjanse til å vinne mot verdenshistoriens rikeste mann, og samtidig gi et sterkt signal om at den nordiske modellen, trepartssamarbeidet, ikke er noe å rokke ved. Tesla-streiken er grunnleggende viktig for alle i Norden, men også på verdensbasis. Og den største trusselen Trump og Musk nå møter mens de går til angrep mot føderasjonens administrasjon, er administrasjonens egne arbeidere som nå organiserer seg til motkamp.

Det er heller ikke uten grunn at Fellesforbundet-leder Jørn Eggum, LO-nestleder Sissel Skoghaug og HK-leder Christopher Beckham nevner den norske modellen som bolverk mot ytre høyre. 

“Vi er historieløse om vi ikke tar inn over oss at høyrekreftene og arbeidsgiverne danner allianser for å motvirke oss. Måten det har skjedd på i Finland er grotesk. Det er naivt å tro at høyresida og arbeidsgiverne ikke kan gjøre dette i Norge, gitt et annet politisk flertall, sa Eggum til Klassekampen.

Det er ikke mye fra USA som gir mening om dagen.

I USA nettopp arrangerte aktivister “economic blackout”, altså shoppingstopp fundert på forbrukeres makt. Det endret ingenting. “Fordi vi ikke har makt som forbrukere”, kvitterte Democratic Socialists of USA, og la til at “vi har makt som ansatte. Streiker er organiserte, ikke mobiliserte.” Få ting her i verden er mer mektig enn en generalstreik.

Det er ikke mye fra USA som gir mening om dagen. Beskjeden fra Democratic Socialists derimot, gjør det.

Fri oss fra de endeløse forbrukerdebattene som ikke fører noen vei. Nå er det på høy tid at vår felles eide rikskringkaster og andre hovedstrømsmedier vier arbeiderbevegelsens kamp nasjonalt og internasjonalt både spalteplass og sendetid.