FOTO: Brecht Denil/Unsplash

Bilen din er et overvåkingsverktøy

Moderne biler kan ta opp samtaler, veie deg og registrere pulsen din. Bilprodusenter samler inn enorme mengder data som de deretter kan videreselge eller gi til myndighetene. Vi må kreve sterkere personvern.

Bilen gjennomgår for tiden en dystopisk forandring. Fra å være et av industrialismens sterkeste symboler på individuell frihet, er den på vei til å bli overvåkingskapitalismens viktigste verktøy.

Hvilket bilmerke kommer dårligst ut? Tesla.

I en ny rapport har den ideelle stiftelsen Mozilla Foundation undersøkt 25 bilmerker i USA, Frankrike, Tyskland, Japan og Sør-Korea. Alle får strykkarakter når det gjelder datasikkerhet og personvern.

Rapporten er skremmende lesning.

Bilenes systemer kan blant annet filme i og utenfor bilen, veie passasjerene når de sitter i setene, ta opp samtaler, logge bilens bevegelser med GPS og registrere øyebevegelser, pust og puls.

Hva bilprodusentene gjør med all data de samler inn, er uklart, ifølge Mozillas rapport.

Dette er ikke et marginalt problem.

Buick, Chevrolet og Cadillac oppgir at de samler genetiske, psykologiske og biologiske data. Genetiske data er også samlet inn av Kia og Nissan, ifølge studien. Sistnevnte merke opplyser at de til og med kan samle inn data om «seksuell aktivitet» i bilen.

84 prosent av bilmerkene i rapporten oppgir at de kan videreselge dataene eller dele dem med andre aktører (for eksempel selskaper og myndigheter) og 92 prosent gir bileierne liten eller ingen kontroll over innsamlede personopplysninger.

Hvilket bilmerke kommer dårligst ut? Tesla.

Få mennesker sammenligner bilenes personvern når de skal velge ny bil. Det er også uvanlig at mediene tar hensyn til det når de tester ulike bilmodeller.

Det er på høy tid at de gjør det. Ikke minst bør myndigheter, bedrifter og andre store innkjøpere skjerpe kravene til personvern.

Dette er ikke et marginalt problem. Ifølge konsulentfirmaet McKinsey vil 95 prosent av alle nyproduserte biler være koblet til internett innen 2030. McKinsey kan fortelle at de mest avanserte bilmodellene samler inn 1-2 terabyte med data hver dag (det tilsvarer omtrent en halv million digitale fotografier eller like mange sanger). For selvkjørende biler er datamengden minst det dobbelte.

Høres det for dystopisk ut? Avgjør selv.

Omfattende datainnsamling, kombinert med internett-tilkobling, gjør at kun fantasi og teknologi setter grenser for hva bilselskaper kan gjøre.

Ford har for eksempel søkt patent på teknologi som gjør det mulig å fjernstyre bilenes systemer. Målet er å gradvis stramme tommelskruene på de som ikke klarer å betale avdragene på lånet.

Ford ser for eksempel for seg at man kan starte med en sms til bileieren og deretter intensivere tiltakene: selskapet kan låse bilen, deaktivere visse funksjoner, begrense det geografiske området bilen kan ferdes i (såkalt “geofencing” ), eller ganske enkelt fjernstyre bilen til et sted der den blir konfiskert.

Med data samlet inn og behandlet av kunstig intelligens, er det ikke vanskelig å forestille seg at Fords system kunne styres helt automatisk. Kort fortalt blir bilen din beslaglagt av en AI uten at du får mulighet til å protestere eller forklare deg.

Høres det for dystopisk ut? Avgjør selv. Det er allerede mange eksempler på at autonome systemer tar katastrofale avgjørelser når det gjelder rekruttering, myndighetsvedtak og rettssaker.

Sagt på en annen måte: Vi kan ikke stole på at markedskreftene løser problemet for oss.

Man kan også se for seg at enkelte funksjoner blir valgfrie som bilselskapene kan tilby mot et abonnementsgebyr. BMW gikk nylig tilbake på planene om å introdusere abonnementsbaserte varmeseter, etter hard kundekritikk, og skrinla tidligere også et forsøk på å ta betalt for Apple Carplay. Audi, Volkswagen, Mercedes og Porsche har også – eller planlegger – lignende tjenester.

Med tanke på hvordan musikk og film har gått fra fysisk produkt til strømmetjeneste, og hvordan flybransjen nå tar ekstra betalt for bagasje, mat og raskere ombordstigning, vil vi trolig se en tilsvarende utvikling i bilbransjen. Bilstereo? Cruisekontroll? Parkeringskamera? Ekstra rekkevidde på det elektriske batteriet? Noen hundre kroner ekstra i måneden.

Og alt vi gjør i bilen genererer data.

Som i seg selv er en gullgruve.

I tillegg til nye tekniske muligheter og tilleggstjenester, kan dataene selges videre til annonsører, forsikringsselskaper og andre aktører. Ifølge en beregning gjort av Vi Bilägare, kan dataene som samles inn av Volvo alene være verdt 1–4,7 milliarder svenske kroner per år. På globalt nivå har markedet blitt verdsatt til rundt 2400 milliarder SEK (200 milliarder euro), ifølge konsulentfirmaet Sia Partners.

Når det er sagt, er det bare teknologi og fantasi som setter grenser for hvordan bilselskapene kan utnytte dataene dine.

Teknikken. Fantasi. Og lovverket.

Å utøve forbrukermakt er i utgangspunktet umulig.

For eksempel EUs utskjelte databeskyttelsesdirektiv, GDPR, som er årsaken til at mye av det Mozillas gjennomgang avslørte ikke kan gjøres i Sverige. Studien fokuserer nemlig på regelverket som gjelder i USA, hvor personvernlovgivningen er betydelig svakere enn EUs.

Samtidig er ikke GDPR vanntett. På den ene siden er det vanskelig å kontrollere at alle de ekstremt kompliserte og jevnlig oppdaterte systemene i moderne biler virkelig følger regelverket til punkt og prikke. Regelverket er dessuten uklart når det gjelder enkelte systemer eller typer data.

I en undersøkelse som Vi Bilägare gjennomførte i fjor, kom det frem at Nissan og Seat-biler sendte data til datasentre i USA. En av bilene som ble testet, fra bilmerket MG, sendte data til servere i Kina (noe som ikke er uviktig nå som Kina ser ut til å bli verdens største bileksportør). At personopplysninger sendes til servere utenfor EU, eller håndteres av selskaper basert utenfor EU, kan være ulovlig i henhold til GDPR.

At regelverket ikke er perfekt og ikke overholdes fullt ut, er selvsagt problematisk. Men det betyr ikke at vi like gjerne kan velge USAs vei. Mozillas gjennomgang viser hvor langt selskaper er forberedt på å gå i fravær av reguleringer som sterkt begrenser overvåking og datainnsamling.

Sagt på en annen måte: Vi kan ikke stole på at markedskreftene løser problemet for oss.

Å utøve forbrukermakt er i utgangspunktet umulig.

Hvem er villig til å ta den risikoen?

Ifølge Mozillas rapport innebærer for eksempel Subarus brukeravtale at alle i bilen automatisk gir sitt samtykke til at bilselskapet samler inn, behandler og deler eller selger dataene deres. Velger du å følge med som passasjer, blir du både bokstavelig og billedlig talt «taken for a ride».

Tesla er kanskje det tydeligste eksemplet på hvor vanskelig det er for dagens bileiere å avstå fra å utlevere dataene sine. I sin svenske brukeravtale skriver det Elon Musk-ledede selskapet:

“Hvis du velger bort innsamling av kjøretøydata (med unntak av preferanser for deling av data i bilen), kan vi ikke vite eller varsle deg i sanntid om problemer knyttet til kjøretøyet ditt. Dette kan føre til at kjøretøyet blir påvirket av redusert funksjonalitet, alvorlig skade eller havari.»

Hvem er villig til å ta den risikoen?

(Teksten ble først publisert hos dagensarena.se. Oversatt fra svensk)