Menneskerettigheter i sjakk i Usbekistan

Forrige uke ble det kjent at det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) tildeler VM i hurtig- og lynsjakk til Usbekistan. Arrangementet skal avholdes i verdensarvsbyen Samarkand i dagene 26.-30. desember i år. Romjulssjakk er allerede et kjærkomment innslag i julefeiringen til et stort antall nordmenn, men når norske journalister skal dekke turneringen sitter en rekke av deres usbekiske kolleger fengslet, kun fordi de har kritisert myndighetene.

Usbekistan er ikke blant de landene som omtales mest i norske medier, men for sjakkinteresserte nordmenn er ikke Usbekistan noe ukjent sted. Landet har fostret en rekke sterke spillere og per i dag finner man fire usbekere på listen over verdens høyest rangerte sjakkspillere. For den gjengse norske TV-seer havnet nok imidlertid Usbekistan for alvor på radaren under VM i hurtig- og lynsjakk i romjulen 2021.

Om landet er kjent for sjakkinteresserte nordmenn, bør Usbekistan også være interessant for den som er opptatt av menneskerettigheter og demokrati.

For norske seere ble jo mesterskapet i Polen i 2021 en skuffelse. Julelate nordmenn satt benket og håpet Magnus Carlsen skulle gjøre rent bord – i stedet gikk gull i lynsjakk til franskmannen Maxime Vachier-Lagrave, mens en ung usbeker med navn Nodirbek Abdussatorov fortjent vant gull i hurtigsjakk. Om han ikke sjokkerte sjakkverdenen, overrasket han mange norske seere da han ble verdens yngste verdensmester i hurtigsjakk noensinne i en alder av 17 år. Abdussatorov – født et par måneder etter at Magnus Carlsen ble stormester – er også tidenes yngste spiller til å oppnå en FIDE-rating på over 2400.

Om Abadussatorov satte Usbekistan på kartet for norske sjakkseere i 2021, befestet Usbekistan denne posisjonen under sjakk-OL neste år. Sjakk-OL er en internasjonal sjakkturnering avholdt mellom nasjonale lag annethvert år, og – som leseren enten allerede vet eller har gjettet nå – Usbekistan tok med seg gullet (i åpen klasse) hjem i fjor. I tillegg til å vinne turneringen, utmerket Usbekistan seg også ved den lave alderen på spillerne. Vinnerlaget fra Usbekistan bestod foruten Nodirbek Abdussatorov av Javikhir Sindarov, Nodirbek Yakubbojev, Shamsiddin Vokhidov og Jakhongir Vokhidov. Disse var altså henholdsvis 17, 16, 20, 20 og 26 år gamle da de på sensasjonelt vis vant sjakk-OL.

Da FIDE forrige uke kunngjorde at Usbekistan får sjakkmesterskapet, hadde allerede 21 personer blitt domfelt for homofili så langt i år i Usbekistan.

I en artikkel for Chess.com skriver en annen stormester fra Usbekistan, Gregory Serper, om de unge usbekiske stortalentenes suksess. Ifølge ham ligger nøkkelen til deres fremgang i deres klassiske spillestil, noe han mener kjennetegner spillere fra Usbekistan. Den diskusjonen må vi imidlertid overlate til andre når vi nå skal se på menneskerettighetene i Usbekistan.

Om landet er kjent for sjakkinteresserte nordmenn, bør Usbekistan også være interessant for den som er opptatt av menneskerettigheter og demokrati. Staten er autoritær, og all makt er samlet i kretsen rundt presidenten. Usbekistans mange og hyppige menneskerettighetsbrudd utgjør en stor del av det vi jobber med fra vårt Sentral-Asiakontor i nabolandet Kasakhstan. Herfra har vi pågående samarbeid med usbekiske menneskerettsorganisasjoner, aktivister, advokater, journalister og andre. Vi besøker også Usbekistan regelmessig og pleier ellers løpende kontakt med et stort nettverk inne i landet. Gjennom dette arbeidet ser vi situasjonen i Usbekistan på nært hold – det følgende er et knippe menneskerettsspørsmål vi mener hører med i bildet når Usbekistan skal arrangere VM i hurtig- og lynsjakk.

Sjokkerende for de fleste er Usbekistan, sammen med nabolandet Turkmenistan, et av få land i verden hvor homofili fremdeles er forbudt – straffelovens paragraf 120 forbyr frivillig seksuell omgang mellom voksne menn med en strafferamme på inntil tre års fengsel. Da FIDE forrige uke kunngjorde at Usbekistan får sjakkmesterskapet, hadde allerede 21 personer blitt domfelt for homofili så langt i år i Usbekistan.

Flere journalister og bloggere har blitt fengslet de siste årene som ren gjengjeldelse og hevn fra myndighetene for legitim kritikk.

Det tillates ingen politisk opposisjon i Usbekistan. Myndighetene forfølger politiske motstandere og slår ned på ethvert tilløp til genuin politisk opposisjon. Ifølge vår informasjon har politiet de siste ukene arrestert en rekke aktivister som var involvert i innsamling av underskrifter til dannelsen av et nytt sosialdemokratisk parti. Andre opposisjonelle har flyktet landet for lengst.

Situasjonen for pressen er også sørgelig, myndighetene øver sterkt press på uavhengige medier, redaktører og journalister. Enda verre: flere journalister og bloggere har blitt fengslet de siste årene som ren gjengjeldelse og hevn fra myndighetene for legitim kritikk. Tidligere i år ble journalisten Abdukodir Muminov grovt torturert av politiet, blant annet ved slag og spark, bruk av strøm og slag med batong, før han ble idømt syv og et halvt års fengsel; en annen, Sobirzjon Boboniyazov, sitter fengslet for tre år for påståtte «fornærmelser mot presidenten»; en tredje ble bortført i vår, mens han allerede var underlagt husarrest, og deretter tvunget til å slette alle sine medieprofiler på Internett. Gravejournalisten Otabek Sattoriy er et annet graverende eksempel, han soner for tiden en dom på seks og et halvt år i høysikkerhetsfengsel etter blant annet å ha skrevet om korrupsjon. Foruten fengsel, er tvungen psykiatri er et annet middel myndighetene bruker mot kritikere – bloggeren Validzhon Kalonov sitter for tiden innesperret på ubestemt tid på lukket avdeling på en psykiatrianstalt. Dette fordi han kritiserte presidenten i en video han la ut på Internett for to år siden.

Mens Osloboere til stadighet går forbi demonstrasjoner og markeringer foran Stortinget, finnes det i praksis ingen forsamlingsfrihet i Usbekistan. I fjor sommer slo usbekiske myndigheter knallhardt ned på demonstrasjoner i Karakalpakstan, en selvstyrt region i Usbekistan. Bakgrunnen for protestene var en foreslått grunnlovsendring som ville frata regionen status som selvstyrt samt retten til løsrivelse. Myndighetene legger lokk på hva som egentlig skjedde under demonstrasjonene i Karakalpakstan, men det vi vet er at protestene utartet til et blodbad da myndighetene satte inn sikkerhetsstyrkene. Ifølge myndighetenes egne tall ble 21 personer, inkludert fire politimenn, drept i urolighetene. Ingen vet hvor mange som i realiteten omkom da staten hindrer en uavhengig granskning av begivenhetene. Imidlertid hevder øyenvitner at et langt større antall mennesker ble drept, de fleste av disse sivilister.

Til sist håper jeg norske journalister vil vie en tanke til sine fengslede usbekiske kolleger og løfte frem deres sak.

Etter hendelsene forsøkte myndighetene å legge skylden for blodbadet på befolkningen selv: I fjor høst åpnet myndighetene straffesaker mot 171 personer, de fleste uskyldige i annet enn å utøve sin rett til forsamlingsfrihet. Den største syndebukken ble advokat og journalist Davletmurat Tadzjimuratov. I januar i år ble han idømt 16 års fengsel, hans eneste forbrytelse var at han hadde kritisert myndighetene og tatt orde for fredelige demonstrasjoner. Advokaten hans hevder han blir torturert i fengsel og ikke engang får nok mat, samt at han blir nektet tilgang til nødvendig helsehjelp.

Når julefreden etter hvert senker seg håper jeg at Magnus Carlsen tar gull i både hurtig- og lynsjakk. Og selv om jeg håper de fremadstormende unge usbekiske spillerne gjør det godt, håper jeg de går på en smell mot Carlsen og de andre norske. Like viktig håper jeg norske mediehus som følger mesterskapet vil opplyse om menneskerettighetssituasjonen i Usbekistan og stille kritiske spørsmål til FIDE og representanter fra vertslandet. Til sist håper jeg norske journalister vil vie en tanke til sine fengslede usbekiske kolleger og løfte frem deres sak.