Det er et paradoks at nettroll kan gjemme seg bak ytringsfriheten mens de aktivt innskrenker andres reelle ytringsfrihet.
Muligheten til å kritisere makthavere og ikke bli forfulgt for sine meninger, er et gode vi setter høyt. Den frie presse og enkeltindividets mulighet til å ytre seg uten konsekvenser, tas i Norge nærmest som en selvfølge. Det har imidlertid oppstått nye hinder for ytringsfriheten som for meg virker skremmende.
Jeg har lenge fundert over hvilken effekt det har på rekrutteringen av politikere at enhver som går inn i politikken må regne med å bli utsatt for hets. Meningsmotstandere og debattanter, spesielt på sosiale medier, skiller ikke mellom person og sak. Man må tydeligvis også regne med en og annen seksualisert eller nedverdigende karikaturtegning.
Igjen er det mange som ikke tør å ytre seg i det offentlig rom av frykt for personlige konsekvenser.
En kan forestille seg at det finnes de som ikke ønsker å utsette foreldre, barn eller seg selv for et slikt rotterace. Behandlingen av byråd Lan Marie Nguyen Berg er et skrekkens eksempel på hvor langt enkelte går. Jeg tror ikke bare de mest hardhudede og hardtslående er de beste til å styre landet vårt. De dyktigste vil alltid ha flere muligheter, kan det være at vi mister mange av dem på den røffe veien?
Tirsdag 28. november la Likestillings- og diskrimineringsombudet fram en fersk undersøkelse der det kom fram at halvparten av norske Facebook-brukere kvier seg for debatter online. Sosiale medier ser ut til å ha påvirket oss til å glemme vanlig folkeskikk, noe som har resultert i at ytringsfriheten igjen er truet.
Denne gangen er det ikke av autoritære myndigheter, men av borgerne selv. Igjen er det mange som ikke tør å ytre seg i det offentlig rom av frykt for personlige konsekvenser. Jeg er redd for hvordan dette vil påvirke utviklingen av debattklimaet i Norge. Det burde være av høy prioritet at så mange som mulig ønsker å ta del i det offentlige ordskiftet.
Nettroll som får utløp for frustrasjonen sin i kommentarfelt, vil altså bare bli mer og mer sinte.
Det er et paradoks at nettroll kan gjemme seg bak ytringsfriheten mens de aktivt innskrenker andres reelle ytringsfrihet. Det er ikke lett å spå hvor store konsekvenser det vil ha at færre tør å gå inn i politikken eller ta del i den offentlige debatten, men i mine øyne framstår denne uheldige tendensen som en alvorlig trussel mot demokratiet. American Psychological Assosciation la i 2007 fram en studie som viste at å uttrykke aggressive følelser, er med på å forsterke dem.
Nettroll som får utløp for frustrasjonen sin i kommentarfelt, vil altså bare bli mer og mer sinte. Det er på tide å begrave ideen om at det å krenke andre er noe som gagner demokratiet.
Tiltakene regjeringen nå gjør med sin handlingsplan mot hatefulle ytringer, er bra, men neppe tilstrekkelig. Straffelovens paragraf 185 som kriminaliserer hatefulle ytringer, er for snever. Det samme er politiets kapasitet til å følge opp. Misbruk av ytringsfriheten truer demokratiet, og det er på tide at både unge og voksne engasjerer seg og krever endring.
Kommentarer