Når en hel befolkning blir et bombemål

Leger hevn? Gjenoppretter hevn en tapt balanse i verden?

Jeg så et intervju på Sky News med den israelske ambassadøren i London, Tzipi Hotovely.

Men det er et navn for det. Hevn.

Hun ble spurt om den humanitære krisen i Gaza, som Sky News nettopp hadde vist en reportasje fra. Hun ristet på hodet:

«Det finnes ingen humanitær krise», svarte hun.

Intervjueren så målløst på henne. “Men, vi har jo nettopp vist det”.

Ambassadøren stirret tilbake. “Er du en mor? ” spurte hun inkvisatorisk. I vissthet om at hun fullstendig hadde mistet kontroll over samtalen, svarte den kvinnelige journalisten et lamslått ja.

Og så fulgte belæringen. Hvis du som mor hadde sett Hamas skyte dine to tenåringsønner, så er det ingen humanitær krise i Gaza, sa ambassadøren.

Hotovely nevnte ikke Gazas sotsvertede bygninger, bombede sykehus, markeder, moskeer og kirker, de 4 700 drepte og over 15 000 skadde. Men det er et navn for det. Hevn.

Slik blir en nødvendig reaksjon på en massakre til en hemningsløs terrorkrig.

Selvfølgelig kunne ikke Israel ignorere Hamas’ ondskapsfulle angrep på sine sivile. Det måtte komme et svar, og det måtte ta sikte på å tilintetgjøre de som angrep. Alt annet var utenkelig.

Men etter 14 dager med beleiring av Gaza, er vi langt forbi militær presisjonsbombing. Det vi ser er terrorbombeangrep, hvor ingen kan føle seg trygge, og angsten til den to millioner store sivilbefolkningen er en like velkalkulert effekt som de kollapsete bygningene.

Opp mot én million har allerede flyktet. De flykter sørover hvor de er blitt forsikret om at det finnes trygge soner, og når de ankommer, faller bombene igjen. Da må de flykte tilbake, bare for å bli møtt med brosjyrer som kunngjør at dersom de er i sin bolig, vil de bli ansett som terrorister og dermed bombemål. En befolkning på to millioner mennesker er blitt et legitimt bombemål.

Faktum er at 44 leger og sykepleiere er drept.

Slik blir sorg til hevn. Slik blir en nødvendig reaksjon på en massakre til en hemningsløs terrorkrig.

Vi finner aldri ut hvor bomben som traff Al Ahli Arab-sykehuset tirsdag kom fra. Inne fra Gaza? Eller fra Israel? Vi finner aldri ut antall dødsfall. Hamas sier 471. Amerikanere og israelere oppgir et langt lavere tall. Faktum er at sykehuset noen dager tidligere hadde blitt truffet av en missil, som etterlot en etasje med ultralydskanning og mammografi øde. Faktum er at mange av de ansatte hadde fått advarsler på mobiltelefon fra Israel om å evakuere fordi nye angrep var på vei.

Faktum er at Gaza har 30 sykehus og Israel har beordret evakuering av 24 av dem. WHO har kalt den israelske evakueringsordren “en dødsdom for de syke og sårede”. Faktum er at fire sykehus har sluttet å fungere, 25 av dem har alvorlige skader etter bombeangrep. Faktum er at 44 leger og sykepleiere er drept.

Når slutten sorgen og når begynner hevnen?

Faktum er at Leger uten grenser, som er mer krigsherdet enn de fleste, har trukket sin stab ut av nordlige Gaza. Faktum er at Oxfam, som har jobbet med nødhjelp i Somalia, Syria og Jemen, sier at de aldri har opplevd noe lignende. “I stedet for å dele ut nødhjelp, løper vi for livet”, sier en talsmann.

Over 1500 barn er blitt drept i Gaza. Resten, som utgjør nesten halvparten av Gazas to millioner innbyggere, er sterkt traumatisert. Er Israels ambassadør i London, Tzipi Hotovely, fornøyd? Er Israels mødre det?

Når slutten sorgen og når begynner hevnen?

Når skal hevnen ende?

(I en tidligere utgave sto det at Israels ambassadør i London, Tzipi Hotovely, uttalte seg til BBC, det er nå rettet til Sky News. Teksten er opprinnelig publisert på forfatterens FB-side.)