Kristin Clemet
FOTO: CF-Wesenberg

Når man lytter til dem som har skoa på, er det viktigst å høre hva som blir sagt

Det er mange i vårt samfunn som har skoa på, og som kanskje først og fremst er ute etter å mele sin egen kake og skaffe seg enda mer makt. Derfor er antagelig det lureste å lytte til argumentene.

I et innlegg i Agenda Magasin 25.11. kommenterer Hannah Gitmark et innlegg som jeg skrev på Facebook om NRK Debatten i forrige uke.

Etter min mening fremsto diskusjonen mellom Kari Elisabeth Kaski (SV), Tore Sandvik (Ap) og investorene Benn Eidissen og Kristian Adolfsen som et eksempel på dårlig dialog. Dette er veldig vanlig å høre når politikere møtes til debatt med hver sin liste med talepunkter, men det ble ekstra tydelig, på en lite konstruktiv måte, når to drevne politikere møtte to personer som ikke er like vant med denne typen politisk debatt.

Jeg forventer ikke akkurat at politiske debatter skal følge salige Arne Næss’ regler for saklig meningsutveksling

Gitmark er tydeligvis uenig, men begrunner det ikke på annen måte enn at hennes «opplevelse» var at Kaski og Sandvik lyttet, og at de bare var uenig med de to investorene.

Jeg forventer ikke akkurat at politiske debatter skal følge salige Arne Næss’ regler for saklig meningsutveksling. Men det er rart å lytte til en debatt der den ene part kommer den andres argumenter i møte – mens den andre parten ikke engang reagerer på det, men bare fortsetter å argumentere som om det ikke ble sagt.

For å være helt konkret: Kaski og Sandviks argumenter om at de er bekymret for at de rikeste ikke skal betale nok skatt, eller at det ikke skal komme nok skatt inn til fellesskapet, ble besvart. Også de to investorene var enig i dette, men de mente at man burde forsøke å få dette til på en annen og bedre måte. De uttalte dette flere ganger og veldig tydelig, men hverken Kaski eller Sandvik lot seg merke med det overhodet. De kom snarere med argumenter som etterlot inntrykk av at de to investorene hadde sagt det motsatte.

Gitmark mener at man ikke uten videre skal lytte til folk med skoa på, hvis de er rike

På den annen side kom hverken Kaski eller Sandvik de to investorene i møte, når de i ganske stor detalj forklarte hvor galt formuesskatten er utformet og hvilke uheldige virkninger den kan få. Det var overhodet ingen tegn til at Kaski eller Sandvik var interessert i å diskutere dette eller høre mer om det.

Resten av Gitmarks innlegg handler om andre ting – som at Adolfsen har sagt noe dumt ved en annen anledning (som han for øvrig har beklaget). Jeg kunne kontret med at også Kaski har sagt dumme ting ved andre anledninger, men jeg syns det er helt på siden av poenget. Jeg kritiserte en helt konkret debatt i et konkret TV-program, hverken mer eller mindre.

Det er mange i vårt samfunn som har skoa på, og som kanskje først og fremst er ute etter å mele sin egen kake og skaffe seg enda mer makt

Gitmark mener at man ikke uten videre skal lytte til folk med skoa på, hvis de er rike. Kanskje er de bare ute etter å mele sin egen kake og skaffe seg enda mer makt. Ja, det kan hende, og det gjelder nok ikke bare de rike. Det er mange i vårt samfunn som har (eller tilsynelatende har) skoa på, og som kanskje først og fremst er ute etter å mele sin egen kake og skaffe seg enda mer makt. Derfor er antagelig det lureste å lytte til argumentene, uansett hvem som har skoa på – og å la argumentene avgjøre om man er enig eller ikke.

Akkurat når det gjelder formuesskatten tror jeg uansett hun kan ta det helt med ro. Borgerlige partier, i lange perioder inkludert Senterpartiet og av og til med en viss støtte også fra Ap/LO-hold, har i over 60 år ment at formuesskatten burde fjernes eller reduseres (de konkrete løftene har selvsagt variert). Men løftene er gang på gang brutt.

Borgerlige partier har i over 60 år ment at formuesskatten burde fjernes eller reduseres. Men løftene er gang på gang brutt.

I forbindelse med skattereformen i 2005/06, som jeg selv var med på å legge frem som medlem av Bondevik II-regjeringen, var vi nådd et punkt der «alle» trodde at det endelig ville skje. Da innførte man nemlig utbytteskatten, og regjeringen lovet samtidig å fjerne formuesskatten som ledd i en større skattereform.

Næringslivet støttet innføringen av utbytteskatt, men forventet samtidig at formuesskatten ville bli trappet ned og på sikt faset ut.

Men det skjedde ikke. Utbytteskatten kom og er senere økt i flere omganger – mens formuesskatten ikke ble borte.

Resultatet er at den totale eierbeskatningen er om lag tidoblet siden 2005.