Norsk tilgang til det kinesiske laksemarkedet gikk på bekostning av demokratiske verdier hvor kinesiske studenter tilsynelatende ble tvunget av et statsapparat til å sikre medaljer i vintersport de ikke hadde kjennskap til.
Denne måneden går startskuddet for vinter-OL 2022 i Beijing. Etter utallige treningstimer og forberedelser, er vintersportutøverne klare for å prestere i det som er verdens største og mest prestisjetunge idrettsarrangement.
Det er ingen tvil om at veien til OL er bratt, men for noen utøvere har ikke veien bare vært bratt, men nærmere en bestigning til K2, uten å ha sett fjell før. Dette på grunn av et norsk-kinesisk idrettssamarbeid.
Ved å forplikte seg til å trene kinesiske studenter frem mot OL, skulle Norge igjen få tilgang til det lukrative kinesiske laksemarkedet.
Vinter-OL i 2022 markerer Beijing som den første vertsbyen som både arrangerer sommer- og vinter-OL. Da Beijing arrangerte sommer-OL i 2008, ble Kina den klart mestvinnende nasjonen med hele 48 gullmedaljer totalt. Dette driver ambisjonene når vinter-OL nå skal arrangeres på kinesisk snø.
Brennpunkt-dokumentaren «Alt for Kina», produsert av NRK, handler om hvordan norsk nasjonalidrett ble brukt av Solberg-regjeringen i et forsøk på å tine det politiske og diplomatiske forholdet til Kina, etter å ha vært frosset siden nobelprisutdelingen til regimekritiske Liu Xiaobo i 2010. Ved å forplikte seg til å trene kinesiske studenter frem mot OL, skulle Norge igjen få tilgang til det lukrative kinesiske laksemarkedet.
Den såkalte idrettsavtalen ble signert da tidligere statsminister Erna Solberg besøkte Kina i 2017. Dette uten at Norges idrettsforbund var involvert i forhandlingene. Gjennom avtalen ble Norge pålagt å dele nasjonale suksessoppskrifter i vinteridrett og de kinesiske utøverne skulle få benytte seg av norske skifasiliteter og trenes av tidligere OL- og VM-mestre.
Problemet er bare at de kinesiske studentene ikke vet hva langrenn og skihopp er.
Ifølge Norges idrettsforbund (NIF) har bortimot 200 kinesiske utøvere trent i Norge og nærmere 100 norske trenere, ledere og øvrig støtteapparat vært en del av samarbeidet siden avtalen trådte i kraft.
Avtalen fremstår som et bidrag for å blant annet fremme norske idrettsverdier, muligheter for å utbre vinteridrett og vinteridrettskultur til en av verdens største idrettsnasjoner, samt legge til rette for internasjonale nettverk mellom norsk og kinesisk idrettsungdom, men bak dette ligger en større politisk agenda.
Norges idrettsforbund – en plattform for å fremme politiske mål?
Norges idrettsforbund er en organisasjon som bygger på grunnverdier som frivillighet, lojalitet, idrettsglede og fellesskap. Dette står i sterk kontrast til den kinesiske idrettskulturen, hvor idrett er tett sammenkoblet med statsapparatet, og involverer overvåkning, kontroll av utøvere og et sterkt press om å levere resultater til kinesiske myndigheter.
Dokumentaren illustrerer det som tyder på en ufrivillig seleksjonsprosess av kinesiske studenter som må avbryte studiene sine for å lære seg vintersport som langrenn og skihopp. Selekteringsprosessen finner sted i Xinjiang-provinsen hvor hoveddelen av uigurene i Kina holder til. Uigurene er en etnisk muslimsk minoritet som ifølge Human Rights Watch har vært utsatt for massive overgrep av kinesiske myndigheter.
Det er intet nytt at idrett blir brukt til politiske formål.
Målet er å kvalifisere studentene til OL-troppen og sikre Kina medaljer på hjemmebane, dette på i underkant av 5 år. Problemet er bare at de kinesiske studentene ikke vet hva langrenn og skihopp er.
Det er intet nytt at idrett blir brukt til politiske formål. Både sjakkspill og ballett har tidligere blitt brukt for å representere menneskekroppens estetiske triumf, illustrere intellektuell fullkommenhet og ikke minst som en prestisje i politisk sammenheng.
Den internasjonale olympiske komité (IOC) hevder at idrett og poltikk ikke hører sammen. Dokumentaren er et viktig bidrag for å belyse nettopp det motsatte. Norsk tilgang til det kinesiske laksemarkedet gikk på bekostning av demokratiske verdier hvor kinesiske studenter tilsynelatende ble tvunget av et statsapparat til å sikre medaljer i vintersport de ikke hadde kjennskap til, interesse for eller forutsetninger for å lykkes i.
Kommentarer