NHO og Abelia seiler under falskt flagg

Håkon Haugli (Abelia) og Ole Erik Almlid (NHO) seiler under falskt flagg når de i Aftenposten 5. april skyver mangfold og kvalitet i barnehagesektoren foran seg, mens de i realiteten jobber for kommersiell ensretting og konsernmakt.

De nevner ikke at det er de ideelle enkeltstående barnehagene, med ildsjelene og sine skreddersydde pedagogiske opplegg, som sikrer mangfold. De nevner ikke at det nettopp er de ideelle ildsjelene som presses ut av barnehagesektoren når de fire store barnehagekonsernene (Læringsverkstedet, Espira, Fus og Norlandia) vokser seg stadig større.

Man kan lure på hvorfor. Abelia og NHO er vel klar over at det på tolv år har blitt 46.000 flere barn i kommersielle barnehager, mens flere ideelle barnehager har lagt ned? «Flere og flere enkeltstående og ideelle barnehager blir kjøpt opp av de store konsernene. Jeg frykter man på sikt vil få en situasjon hvor de store selskapene dominerer helt», som Royne Berget i den ideelle barnehagen Smedhusåsen uttalte til Klassekampen 27. mai i fjor.

Dette er åpenbart lukrativt for de kommersielle, men ikke gode nyheter for verken staten eller skattebetalerne.

Er Abelia og NHO bekymret over denne utviklingen? Eller synes de ikke det er et problem at ideelle ildsjeler presses ut av barnehagesektoren av kommersielle konserner?

Haugli og Almlid hevder at «mer enn 90 prosent av gevinsten fra privat drift av barnehager tilfaller norske skattebetalere». Beleilig nok ser de bare på regnskapsposten «utbytte». Utbyttet er riktignok lavt, men det er ikke gjennom utbytte at de store konsernene henter ut profitt fra velferden. De flytter i stedet pengene rundt i kompliserte selskapsstrukturer hvor det offentlige verken har innsyn eller tilsyn. Pengene investeres i andre selskaper som for eksempel kan selges til utenlandske oppkjøpsfond.

Kunnskapssenteret De Facto har gjennomgått regnskapstallene for de fire store konsernene, og funnet at de mottar omtrent 6,2 milliarder kroner i direkte offentlig støtte hvert år. De Facto anslår at samlet overskudd i kjedene er mellom 700 og 750 millioner kroner.

Funnene bekrefter bildet vi ellers ser: Roger og Kristian Adolfsen, eierne i Norlandia Care har, ifølge DN, en ligningsformue på om lag 200 millioner kroner hver. Familien som eier FUS har en formue på 100 millioner kroner. Da oppkjøpsfondet CapMan solgte barnehagekjeden Espira etter kun seks års eierskap, tjente de trolig rundt 550 millioner på salget. Så når Haugli og Almlid betrygger Aftenpostens lesere med at mer enn 90 % av gevinsten i kommersiell drift tilfaller staten, er det i beste fall alternative fakta.

Ei heller kan de ha registrert at barnehageansatte i disse dager har startet «Barnehageopprøret 2018» gjennom kampanjen #Uforsvarlig.

Haugli og Almlid gir inntrykk av at staten sparer penger på kommersielle barnehager. Sannheten er at staten ikke sparer noen ting. Private barnehager får nemlig ikke en krone mindre i tilskudd enn kommunale barnehager. «Besparelsen» det er snakk om er at kommersielle aktører kutter kostnadene. De driver tjenester som nærmest er fullfinansierte av statlige midler, blir kompensert for kostnader de ikke har, som pensjonsutgifter, og får alle «kundene» sine fra kommunen. Dette er åpenbart lukrativt for de kommersielle, men ikke gode nyheter for verken staten eller skattebetalerne.

Haugli og Almlid argumenterer videre med at brukerundersøkelsene viser at private barnehager er best. De har trolig ikke fått med seg at de kommunale barnehagene er pålagt å delta i undersøkelsen, mens det er valgfritt for private (ideelle og kommersielle) å delta. Dette kan bety at utvalget ikke er helt representativt, og tilsier at man er noe mindre bombastiske i sine konklusjoner.

For det andre skiller ikke undersøkelsene mellom private ideelle og private kommersielle barnehager. Man kan derfor ikke ta undersøkelsen til inntekt for kommersielle barnehager, som er de aktørene det står politisk strid om.

En undersøkelse fra Sentio viser at 68 prosent av oss mener det bør bli vanskeligere å ta ut profitt fra drift av sykehjem, barnevern og barnehager.

Ei heller kan de ha registrert at barnehageansatte i disse dager har startet «Barnehageopprøret 2018» gjennom kampanjen #Uforsvarlig. Her forteller de om virkeligheten i barnehagehverdagen, ikke minst hvordan barna våre lider under for lav bemanning. De forteller også om hvordan ansatte holder virkeligheten skjult for foreldrene – som er de som svarer på brukerundersøkelsene.

Avslutningsvis drister Haugli og Almlid seg til å si at det vil være en «trussel mot skatteviljen i Norge» å fjerne muligheten for kommersielle aktører til å berike seg på skattepenger bevilget til barnas beste. Dette på tross av at skattebetalerne selv er klinkende klare på hva de mener om at noen beriker seg på fellesskapets midler. En undersøkelse fra Sentio viser at 68 prosent av oss mener det bør bli vanskeligere å ta ut profitt fra drift av sykehjem, barnevern og barnehager.

Hvis de to virkelig er ute etter høyere pedagogisk kvalitet, mangfold og høy skattevilje, må de snarest komme opp med en plan som styrker de ideelle. Og ikke skyve dem foran seg i kampen for de kommersielle konsernene.