Kommunepolitikeren din har ikke pendlerbolig, fått for mye etterlønn eller tatt solbriller!
Sommeren har vært preget av politiske skandaler av varierende absurd nivå, og det kan ikke være mange solbrillevitser igjen å oppdrive rundt lunsjbord eller i sosiale medier. Nå er det på tide å bry seg om det som denne valgkampen burde handle om, som er lokalpolitikk og saker der du bor.
Det er en heltidsjobb, for de fleste en ulønnet sådan.
Jeg håper at denne valgkampen vil dreie seg mer om de sakene som avgjøres i kommune- og bystyrene rundt omkring, enn sentrale skandaler og smarte utspill klekket ut av kommunikasjonsrådgivere. Det er klart at det at en statsråd må gå fra sin post, etter å ha kjøpt aksjer, eller at Erna kysser en delfin, er mer sexy enn arealplanen og matjorda i Lillestrøm kommune, selv om både arealplanen og matjorda betyr langt mer for hverdagen til de som bor i Lillestrøm.
Dette er min sjette valgkamp som valgkampsjef for SV. I min første valgkamp for SV i 2009, var Facebook ganske uprøvd, Twitter (eller X som det nå heter) var helt nytt, blogg var supertrendy og knapt en kjeft hadde hørt om podkast. I 2009 sto man stort sett på stand og skrev leserinnlegg. Det er noe helt annet å være kandidat og lokalpolitiker i dag. Det er en heltidsjobb, for de fleste en ulønnet sådan.
Det er en enorm demokratidugnad.
Lokalpolitikerne våre fortjener et stort og rungende heiarop med trampeklapp til. Fordi. Er det noen som står på, så er det de lokale ildsjelene rundt omkring i små og store kommuner. Som først har hatt nominasjonsmøter, trolig en endeløs mengde møter for å få ferdig programmet de skal gå til valg på. Ferien forsvant i å lage vaktlister til stands og pakking av førstegangsvelgerbrev.
De fire neste ukene skal de tidlig opp, og enda senere til sengs. Det skal deles ut løpesedler, man skal i debatter, stand på lokalbutikken, eller kjøpesenteret på bygdedager, på kollektivknutepunkter, steke vafler, koke kaffe og drive en offensiv valgkamp på Facebook, Instagram og aller helst Tiktok fordi noen i partitoppen har fortalt dem at det er der de når ungdommen.
Det er de aller færreste lokallag som har ansatte som kan hjelpe til med valgkampen. Førstekandidaten i et lokallag har ofte rollen som valgkampleder, som organisator, bollebaker, kaffekoker og som den som rigger opp og rigger ned. Gjerne i tillegg til en fulltidsjobb. Alt annet er satt på hold og alt handler om valgdagen. Det er en enorm demokratidugnad.
Med den enorme dugnaden som våre lokalpolitikere legger ned, fortjener de bedre enn å bli møtt med en vits om hvor de har fått solbrillene sine fra eller om den sentrale politikeren fra samme parti som har bodd på gutterommet til fylte 63.
Det er lokalpolitikere som skal stå i fokus de neste ukene.
Ingen av de lokale heltene har ansvaret for en feil som ble gjort i regjeringen. Lokalpolitikere fortjener respekt for den jobben de gjør for lokaldemokratiet. De fortjener ikke å bli kalt horer og landssvikere i kommentarfelt, bli latterliggjort, bedt om å bli tørre bak øra før de uttaler seg eller at de er broilere som driver med politikk for egen vinning.
Det er lokalpolitikere som skal stå i fokus de neste ukene. Det er grendeskoler, sykkelveier, parkeringsplassen ved fotballbanen, solceller på taket på rådhuset og hvor det nye sykehjemmet skal ligge. Det er hvem som skal drive barnehagen, det er leksefri skole eller ikke og det er ikke minst flagging på kommunale flaggstenger som er sakene som avgjøres i dette valget.
Så når partilederne står nypusset og preppa klar til første partilederdebatt i Arendal, så skummer de på mange måter fløten av det arbeidet som blir gjort av lokalpolitikere rundt omkring – der de står på stand i regnet i Rauma eller Øygarden.
Det norske lokaldemokratiet er engasjerende, inspirerende og verdt å ta vare på.
Når alle spent venter på terningkastene fra partilederdebatten, så pakker lokalpolitikere ned standen, rydder opp løpesedlene som noen har kastet på bakken – og drar hjem. Gjerne i samme bil. For det er jo også noe med lokaldemokratiet. For selv om man er politisk uenige, så hjelper man jo hverandre. Det blir pakket løpesedler fra alle parti i samme konvolutt, om det ene partiet har vafler, har det andre partiet kaffe og det er rause ord om politiske motstandere.
Det norske lokaldemokratiet er engasjerende, inspirerende og verdt å ta vare på. Og den dugnaden som skal skje sent og tidlig de neste ukene, er regelrett noe av det vakreste med landet vårt.
Så stikk på standen til de lokale partiene dine, og spør hva de mener om skolen, om sykkelveien og om den nye arealplanen.
Godt valg!
Kommentarer