Norske våpen på ville veier

Norge var tidlig ute med å fordømme den tyrkiske invasjonen av Nord-Syria, og stanset nye lisenser for krigsmateriell til Tyrkia. Det er både riktig og viktig.

Likevel viser saken store svakheter med norsk utenriks- og våpenpolitikk i Midtøsten: Hvem som får kjøpe og ikke kjøpe krigsmateriell avhenger ikke av norsk eksportregelverk, men av utenrikspolitiske interesser og allianser.

Norge pumper krigsmateriell verdt milliarder inn i en region der hvert eneste land undertrykker sin egen eller et annet lands befolkning.

Dette risikable grunnlaget å drive våpenhandel på, gjør at norske våpen havner i land som bryter menneskerettighetene, og nå kan stå i fare for å ende opp i hendene på voldelige islamister.

Norge “med” i syv av ti kriger

Ifølge FN-sambandet foregår det per dags dato ti aktive militære konflikter i Midtøsten. Land som mottar eller har mottatt norsk krigsmateriell, er aktive i syv av disse konfliktene. Blant annet borgerkrigen i Syria, Jemen og nå senest militæroffensiven mot kurderne i Nord-Syria.

Norge pumper krigsmateriell verdt milliarder inn i en region der hvert eneste land undertrykker sin egen eller et annet lands befolkning, der stormaktene Tyrkia, Saudi-Arabia og Iran bokstavelig talt kriger om herredømme og hegemoni.

I det nyeste kapittelet av stridigheter, har det kommet frem at Tyrkia støttes av islamister fra militsen Ahrar al-Sham. Samtidig har vår allierte, Donald Trump, mistet grepet og Putin har blitt Midtøstens nye storkar.

Hvem styrer egentlig våpenpolitikken vår?

Norge boikotter Iran og selger ikke våpen til dem. Dette forklarer Utenriksdepartementet med å vise til menneskerettighetssituasjonen i landet. Hvis menneskerettighetsbrudd, undertrykking og ulovlige krigshandlinger skal hindre et land i å få kjøpe våpen, hvorfor selger vi ikke til Iran, men til Tyrkia og Saudi-Arabia? Hvorfor brukes eksportkontrollregelverket selektivt?

Norge setter penger og allianser over menneskelige hensyn.

At vi ikke allerede har stanset all våpeneksport til regionen er ubegripelig, men det er også i strid med intensjonen i regelverket for våpeneksport, som bestemmes av Stortinget. For mens utenriksminister Ine Eriksen Søreide og hennes kolleger forteller offentligheten hvor viktig internasjonal rett er for dem, viser fakta på bakken noe helt annet: Norge setter penger og allianser over menneskelige hensyn.

Føre-var…

Ine Eriksen Søreide påstår regjeringen var føre-var ved å stanse nye lisenser for våpen til vår NATO-allierte, Tyrkia. Likevel har landet kunnet bygge opp et arsenal av norsk krigsmateriell gjennom de mange årene de har abonnert på norske våpen. Vi stanset ikke våpeneksporten da president Recep Tayyip Erdogan gjorde Tyrkia til et diktatur, eller i forbindelse med de tidligere angrepene mot kurderne i Nord-Syria.

Men Midtøsten domineres av gjennomkorrupte regimer, og det er naivt å tro at de ruster opp bare for å ha våpnene liggende på lager.

Søreide mente også vi var føre-var da vi stanset nye lisenser til Saudi-Arabia, noe regjeringen ikke gjorde før etter massivt og langvarig press fra sivilsamfunn, blant annet Changemaker. Selv da måtte det en internasjonal skandale, drapet på journalisten Jamal Khashoggi, til før politikerne handlet.

Men Norge stanset ikke våpensalget da krigen i Jemen startet eller da myndighetene fengslet tre av de viktigste kvinneaktivistene i landet. Alt dette er vi villig til å se bort ifra for et land som ikke engang er en norsk alliert, men en amerikansk alliert.

… eller etter-snar

Mens alle nye lisenser er stanset til de to landene er det fortsatt norsk militært materiell i arsenalet deres når de kriger i Syria og Jemen, og undertrykker egen befolkning. I tillegg fortsetter vi muligens å selge krigsmateriell på gamle lisenser som fortsatt gjelder. Det vil vi ikke kalle føre-var.

Det er vanskelig å vise til konkrete bevis på at norsk krigsmateriell er brukt mot sivilbefolkning og i krig. Men Midtøsten domineres av gjennomkorrupte regimer, og det er naivt å tro at de ruster opp bare for å ha våpnene liggende på lager. Risikoen for at norske våpen brukes eller havner i feil hender, er så stor at å selge til regionen i det hele tatt, gjør begrepet “føre-var” til regjeringens tommeste ord.

Stortinget over stormaktene

Tyrkia er medlem av NATO. Saudi-Arabia er alliert med USA. For dem er den norske regjeringen villig til å forlate alle prinsipper. Norsk krigsmateriell og norske politikere er blitt med i et stormaktsspill, der vi tar store risikoer, tilsynelatende uten å forstå spillet eller konsekvensene av våre handlinger.

Det er på tide at Norge tar sitt moralske og prinsipielle ansvar ved å stanse eksporten av krigsmateriell til terrorstater i Midtøsten.

Men hvis vi skal ha allianser vi kan stole på, og som kan stole på oss, så må folkemord og undertrykking være en linje i sanden vi ikke vil tillate at krysses. Vi må stå for våre prinsipper, og vi må la makten over norsk våpeneksport ligge hos Stortinget, ikke stormaktene.

Dette innebærer også at stortingspolitikerne våger å sette ned foten og si at norsk industripolitikk ikke skal være et verktøy i en utenrikspolitisk agenda. Den anledningen får de i slutten av november, når Stortinget skal behandle stortingsmeldigen om norsk våpeneksport.

Vi nekter å gå med på at kurdere, saudiarabiske aktivister og jemenitter skal ofres for at Erna skal være kompis med Erdogan, Trump og Saudi-Arabias kronprins, Mohammad bin Salman. Det er på tide at Norge tar sitt moralske og prinsipielle ansvar ved å stanse eksporten av krigsmateriell til terrorstater i Midtøsten.

(En forkortet versjon av dette innlegget var på trykk i Klassekampens papirutgave.)