Omdømme fremfor åpenhet

Når ledelsen ved Ulsrud videregående skole vurderer personalsak mot Simon Malkenes i etterkant av hans opptreden i Dagsnytt 18, så synliggjøres ironisk nok en annen negativ side av det inntakssystemet Malkenes kritiserte: Omdømmebyggingens forrang foran åpenheten.

Omdømmebygging blir viktig når videregående skoler konkurrerer om elever gjennom kombinasjonen av fritt skolevalg og stykkprisfinansiering. Skattebetalernes penger brukes i økende grad på dyre PR-konsulenter.

Det sminkes og styles så hardt at skoleledelsens forfengelighet langt på vei overgår den vi ser hos usikre tenåringsjenter.

Utdanningsetaten i Oslo har allerede brukt mange millioner på å gi skoleledere medietrening og kunnskap om merkevarebygging, og på toppen av dette har enkeltskoler egne budsjetter på flere hundre tusen kroner, for å tiltrekke seg attraktive elevgrupper. Det sminkes og styles så hardt at skoleledelsens forfengelighet langt på vei overgår den vi ser hos usikre tenåringsjenter.

Men når alt handler om image og omdømme, så blir vilkårene for varsling alvorlig svekket.

Regjeringens ekspertutvalg om varsling la frem sin innstilling for en knapp måned siden. Deler av forskningslitteraturen rapporten lener seg på, peker direkte på omdømmebygging som en særlig utfordring for ytringsfriheten. Fafo har fulgt med på tilstanden for ytringsfrihet og varsling for norske arbeidstakere, og betegner utviklingen som alarmerende.

Andelen som opplever negative reaksjoner etter at de har varslet, doblet seg fra 2010 til 2016. Til tross for politiske intensjoner, så har det de siste ti årene blitt mindre trygt å varsle, konkluderer også Ledelsesbarometeret 2016. De slår fast at det er en klar sammenheng mellom negative følger av varsling, og styringsformer med tunge innslag av kontroll og standardisering (en type styringsform Osloskolen er notorisk kjent for).

Inntakssystemet gir oss en selvbevisst og forfengelig skole, som skjuler svakhetene sine bak tykke lag med sminke.

Oslo Redaktørforening gjennomgikk i 2014 retningslinjene for kommunalt ansatte i Oslo og Akershus. Der fant de flere eksempler på retningslinjer som vektla omdømme fremfor åpenhet. Enkelte av retningslinjene rundt varsling nærmet seg det lovstridige.

Offentlig ansatte vurderer sin ytringsfrihet som dårligere enn de som jobber i det private. Dette er paradoksalt, med tanke på at offentlig ansatte har en særlig plikt til å opplyse offentligheten om kritikkverdige forhold. I vid forstand er også folket vår arbeidsgiver. Dersom folket skal kunne ta fornuftige valg, så er de avhengig av informasjon og åpenhet. Tall og statistikker må suppleres med virkelighetsbeskrivelser fra lærerne som opplever effekten av politiske og administrative beslutninger.

Inntakssystemet gir oss en selvbevisst og forfengelig skole, som skjuler svakhetene sine bak tykke lag med sminke. Ansattes ytringsfrihet forsøkes presset inn under omdømmefasaden. Problemet er bare at en pent sminket fasade kan skjule stygge problemområder. Simon Malkenes viste oss en usminket versjon.

Mange lærere er enige med han, og kjenner seg igjen i beskrivelsene. Den rene markedslogikken hører ikke hjemme i skolen, og det er ganske enkelt fordi en slik logikk er bygget på grunntanken om vinnere og tapere. Det frie markedet sørger for at restauranter som ikke klarer konkurransen knekker sammen og forsvinner. Når det gjelder utdanningsinstitusjonene våre, så er det langt mer som står på spill. De som knekker sammen når markedsteoriene presses inn på skolearenaen, er unge mennesker av kjøtt og blod. Denne diskusjonen må vi våge å ta.

Simon Malkenes har ikke overdramatisert.

Det som burde uroe Astrid Søgnen, er derfor ikke at elevene føler seg krenket, men heller det faktum at elevene gjenkjente seg nok i beskrivelsene på Dagsnytt 18 til å kunne føle seg krenket. Simon Malkenes har ikke overdramatisert. Han har beskrevet en virkelighet ned til et detaljnivå som elevene føler ubehagelig.

Elevenes følelser skal tas på alvor, for jeg tviler ikke på at situasjonen er belastende for dem. En god håndtering hadde vært å gå i dialog med elevene, lytte til dem, og diskutere varsling og ytringsfrihet med dem. Jeg er helt enig med Astrid Søgnen i at unge og sårbare elever har krav på beskyttelse. Jeg stiller meg derimot langt mer tvilende til om det å løfte dem frem som ammunisjon i angrepet på en varsler, slik Astrid Søgnen gjør i sitt innlegg, er den beste måten å beskytte dem på.

Det å lulle dem inn i en forestilling om at det har blitt begått urett mot dem er uklokt. Jussekspertene som har kommentert saken mener at Malkenes ikke kan sies å ha krenket noen. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institutt for menneskerettigheter, hevder det er viktig å skille mellom opplevd krenkelse og faktisk krenkelse. Bjørnar Borvik, førsteamanuensis ved det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen, understreker at elevene var tilstrekkelig anonymisert på Dagsnytt 18.

Når politikerne gir uttrykk for at varsling er ønskelig, så bør det forventes at skoleadministrasjonen stiller seg bak.

Det var først var da Aftenposten trykket det signerte innlegget fra elevene, at det ville være mulig å identifisere dem. Han påpekte videre at dersom ryktene om at elevene fikk hjelp av ledelsen stemmer, så kan det faktisk være ledelsen selv som har krenket elevene i lovens forstand.

Når politikerne gir uttrykk for at varsling er ønskelig, så bør det forventes at skoleadministrasjonen stiller seg bak. Likevel ser det ut til at skoleadministrasjonen kjører sin helt egne agenda, eller som læreren Roar Ulvestad så fint sier det: «Utdanningsetaten», har utvikla sine eigne maktkonstellasjoner, sine eigne lover for akseptabel atferd av sine «undersåtter», og sine heilt eigne og skjulte reaksjonsmønster mot dei som ikkje vil gå i takt, rulle død på kommando og løpe på seg infarkt etter pinnekast».

Det er på tide å legge bort sminkesakene, vaske ansiktet grundig, og se seg i speilet.

Spørsmålet nå blir hvor lenge det politiske styret i Oslo, som snakker om tillitsreform i utdanningssektoren, kan akseptere en skoleadministrasjon som ufortrødent fortsetter sin fryktbaserte ledelse? Dersom det kommer frem at Utdanningsetatens håndtering av Simon Malkenes kan ansees som ulovlig represalier fra arbeidsgiver i etterkant av en varsling, så vil dette utvilsomt kunne få konsekvenser høyere oppover i systemet.

Det er på tide å legge bort sminkesakene, vaske ansiktet grundig, og se seg i speilet.