Omsorgsarbeidere rydder opp i arbeidslivet

22 medlemmer av Fagforbundet fikk etterbetalt mer enn én million kroner i snitt, etter at velferdsselskapet Stendi gikk på et sviende nederlag i Høyesteretts ankeutvalg nylig. De fortjener hver eneste krone.

I juni i år ga Borgarting lagmannsrett de 22 omsorgsarbeiderne i Stendi (tidligere Aleris) medhold i at de hele tiden har vært arbeidstakere, til tross for at de har blitt behandlet som selvstendige næringsdrivende (oppdragstakere). Stendi anket den delen av dommen som gikk på etterbetaling til omsorgsarbeiderne inn for Høyesterett. Lagmannsretten dømte nemlig Stendi til å betale de 22 om lag 24,1 millioner kroner, pluss betydelige forsinkelsesrenter. Omsorgsarbeiderne ble også tilkjent sakens omkostninger, på 17,5 millioner kroner.

Resultatet etter tre runder i retten er en stor seier for de 22 som har ført kampen, men også for hele den norske fagbevegelsen.

Nå møter Stendi tilsvarende krav fra rundt 50 andre omsorgsarbeidere, og det kan være flere tusen omsorgsarbeidere som kan ha krav på etterbetaling fra andre selskaper i denne bransjen.

Da rettsprosessen startet i 2018 sa vi i Fagforbundet at dette ville bli en av de viktigste arbeidslivsrettssakene i vår tid. Det var tre grunner til dette: For det første var arbeiderne fratatt grunnleggende og verdifulle rettigheter som arbeidstakere, som sykelønn, feriepenger og pensjon. For det andre ville et nederlag få svært store konsekvenser, ikke minst fordi saksøkerne arbeidet med å gi omsorg i døgnkontinuerlige turnuser i boliger for mennesker med problemer knyttet til rus og psykiatri.

Dersom det var riktig at disse arbeiderne ikke skulle være arbeidstakere, kunne folk i nær sagt alle yrker tvinges til å bli selvstendig næringsdrivende. Og for det tredje handlet saken om svært mye penger, fordi det var så mange som hadde jobbet så mye, forkledd som selvstendig næringsdrivende.

Rettssakene viser at det er behov for en storopprydding i arbeidslivet.

Resultatet etter tre runder i retten er en stor seier for de 22 som har ført kampen, men også for hele den norske fagbevegelsen. Rettssakene viser at det er behov for en storopprydding i arbeidslivet, men den rettslige behandlingen gir også en rettesnor for hvordan ryddejobben skal gjøres.

 

Lovverket må harmoniseres, og kontrolletatene må samarbeide

Flere år før Aleris/Stendi-saken ble rullet opp, inngikk Aleris et forlik med Skatteetaten. Det handlet nettopp om velferdsselskapets bruk av selvstendig næringsdrivende «konsulenter», eller oppdragstakere, i stedet for fast ansatte. Forliket omhandlet skattemessige forhold som følge av «feilklassifisering» av reelle arbeidstakere. Dette forliket ble holdt hemmelig, og dermed kunne utnyttelsen av omsorgsarbeiderne fortsette i flere år.

Forliket ble holdt hemmelig, og dermed kunne utnyttelsen av omsorgsarbeiderne fortsette i flere år.

Slike hemmelige forlik må opphøre. Når etater som skal samhandle og samarbeide i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet har taushetsplikt overfor hverandre, tjener det bare dem som begår lovbrudd og som har vilje til å utnytte arbeidsfolk. Lovverket må harmoniseres, og de samarbeidende tilsyns- og kontrolletatene må få informasjonsplikt seg imellom – ikke en lammende taushetsplikt.

Nylig publiserte Skatteetaten rapporten Feilklassifisering av lønn som næringsinntekt i bygg/anlegg, transport og renhold. Rapporten handler nettopp om feilaktig bruk av oppdragstakere, eller enkeltpersonforetak, i stedet for ansatte – slik lovens intensjon er. Et hovedpoeng i rapporten er at misbruket sannsynligvis er stort; fra 12,9 prosent i bygg og anlegg og 13,1 prosent i transport – til 25,7 prosent i renhold. Stendi uttalte under rettssaken at de opererte etter «bransjestandard» med sin utstrakte bruk av enkeltpersonforetak. Nå er det helt tydelig flere bransjer enn velferdsbransjen må granskes av tilsynsetater og politiet.

Det er misbruk av fellesskapets ressurser når lovgiverne og kontrolletatene kontinuerlig må forholde seg til selskapers jakt på smutthull i lovverket.

Dersom det er slik at manglende harmoni mellom skatteretten og arbeidsretten åpner opp for smutthull og mulighet for å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret, må dette tas tak i. Smutthullene må tettes umiddelbart! Det er misbruk av fellesskapets ressurser når lovgiverne og kontrolletatene kontinuerlig må forholde seg til selskapers jakt på smutthull i lovverket. Vi forventer at etablerte selskaper gjør seg kjent med lovverkets intensjon. Fagforbundet forventer også at en samlet arbeidsgiverside viser respekt for lovverkets intensjon og avslutter jakten på omgåelser og bruk av «gråsoner». Det handler rett og slett om samfunnsansvar.

 

Alene tigger vi, i fellesskap forhandler vi

I boken Streik! viser Jonas Bals til teksten på streikeplakater som amerikanske arbeidere bærer i kampen for høyere minstelønn. Erkjennelsen av avmakt, ved å stå alene mot mektige selskaper og arbeidsgivere, er tydelig. Kampen mot arbeidsgivere som stikker kjeppene i hjulene for arbeidere som ønsker å organisere seg, er ikke ukjent her hjemme heller. Skjevheten i maktforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere har økt. Derfor krever fagbevegelsen en storopprydding i det norske arbeidslivet.

Arbeidsgivere som stjeler fra sine ansatte, har hittil risikert lite og ingenting.

Omsorgsarbeiderne i Stendi, og andre arbeidere som er utsatt for lønnstyveri og annen utnyttelse, må nå få en behandling som faktisk avspeiler det grunnleggende prinsippet om likhet for loven. Fra nyttår trer straffebestemmelser mot lønnstyveri i kraft i straffeloven. Hittil er arbeidstakere som stjeler fra arbeidsgiveren blitt straffet med inntil seks års fengsel. I tillegg må de betale tilbake det de har stjålet – og i hovedsak vil de også miste jobben. Arbeidsgivere som stjeler fra sine ansatte, har hittil risikert lite og ingenting.

Den rettskraftige dommen mot Stendi slår fast at omsorgsselskapet skal etterbetale det selskapet har stjålet fra omsorgsarbeiderne. I tillegg er Stendi dømt til å betale saksomkostningene deres. Men denne straffen står ikke i forhold til den straffen en arbeidstaker vanligvis vil få for underslag, som er mye strengere. Dette er ren klassejustis.

Det er dessverre lite statistikk og forskning på arbeidsgivernes kriminalitet i Norge. Vi vet altfor lite om omfang, framgangsmåter og hvem de kriminelle aktørene er. Men en juridisk utredning (Foretaksstraff og korrupsjon) som nå er på høring, forteller oss noe. I perioden fra 2011 til 2019 utgjorde straffereaksjoner mot foretak bare 0,67 prosent av det totale antallet straffereaksjoner (side 208).

Det er ikke mangel på saker å gripe fatt i.

Internasjonal forskning på økonomisk kriminalitet tilsier at det er grunn til å stille kritiske spørsmål ved denne kriminalitetsbekjempelsen her i landet. Dersom vi skal rydde opp i arbeidslivet og ta vare på folks tillit og oppslutning om rettssystemet, må likebehandling og forholdsmessighet i rettsapparatet settes under lupen.

Fagforbundet har store forhåpninger til at ubalansen i makt i jussens verden rettes opp fra nyttår. Vi forventer at de nye paragrafene 395 og 396 mot lønnstyveri tas i bruk umiddelbart. Det er ikke mangel på saker å gripe fatt i.