Hvorfor lærer ikke ungene å velte bord så penger flyr omkring, eller å hylle Jesus gjennom å å kritisere makt både i kristendommen og i politikken?
Kristne eller ikke, påskeuken angår oss alle. Å etablere helligdager som fridager er et offentlig anliggende. Det er staten som håndterer helligdagslovgivningen. Det betyr at disse fridagene inngår i læreplaner på skolen fra vi er små. I barnehagen og skolen har vi derfor tegnet Jesus som rir inn i Jerusalem på palmeblader (palmesøndag). Ungene kan på rams historien om sølvpenger og Judas (skjærtorsdag), og mennesket Jesus på korset er brutalt samme hva man tror eller ikke tror (langfredag). For ikke å snakke om oppstandelsen på påskemorgen.
At kirkens mektige menn gjennom hundrevis av år ikke har løftet frem påskeonsdagen er kanskje ikke så rart.
Men hva skjedde med påskeonsdagen? Den før skjærtorsdagen?
«Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og han gav ingen lov til å bære med noe meg seg over tempelplassen.
Og han lærte dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.» (Markus 11, 15-17).
At kirkens mektige menn gjennom hundrevis av år ikke har løftet frem påskeonsdagen verken i ritualer, i salmer, i liturgi eller i form av fridager, er kanskje ikke så rart når vi ser onsdagen i et bilde av opprør og motmakt – mot nettopp dem.
Og «alle folk» – som Jesus ifølge Markus sier, på hebraisk brukte han ordet amin – det betyr rett og slett alle nasjoner.
Hvorfor er ikke onsdagen den store motmaktdagen, opprørsdagen, sinnadagen?
Alle som har sett en film om Jesus eller vært på et museum og sett sakrale og dramatiske malerier, kjenner historien om da Jesus veltet bord inn på tempelplassen. Det hele skjedde mot et bakteppe av økonomisk og sosial undertrykkelse, og opp mot en stadig større misnøye rundt de såkalte basarene inne i templene. Denne episoden, mener mange forskere, økte spenningen mellom Jesus og de jødiske øversteprestene, og kan ha vært den direkte foranledningen til at han dagen derpå ble arrestert for å bli henrettet.
I så fall er dette angrepet på penger og makt direkte relatert til det store påskebudskapet om død og oppstandelse. Så hvorfor har ikke onsdagen et navn? Hvorfor lærer og leker ikke ungene å velte bord så penger flyr omkring, eller å hylle Jesus gjennom å oppfordres til å kritisere makt både i kristendommen og i politikken? Hvorfor synger vi ikke salmer om akkurat denne hendelsen, med refreng om at hellige rom må være åpne for alle folk, alle nasjoner? Hvorfor er ikke onsdagen den store motmaktdagen, opprørsdagen, sinnadagen?
Dette er bakteppet: Da Jesus og følgerne hans ankommer Jerusalem denne palmehelgen, er de i en strøm på nesten 400 000 andre pilgrimer fra nær og fjern som ankommer byen. Det vi nå kjenner som påske, var og er jødenes fest Pesach, som feirer hvordan Moses, med Guds hjelp, klarte å befri israelittene fra slavetilværelsen i Egypt slik at de endelig ble et fritt folk.
Og det var nettopp Pesach folk strømmet til Jerusalem for å markere, og svært mange av dem ville til tempelet Herodes hadde bygget på toppen av Jerusalem. (Ryktene sier at det var gullbelagt slikt at det reflekterte solen. Det må ha vært et imponerende syn.) Dagens klagemur er restene av dette tempelet.
Hvorfor var Jesus så sint på det som skjedde på basaren akkurat da?
Selve tempelplassen, der selgerne holdt en slags basar, var på størrelse med flere fotballbaner. Her kunne ikke-jøder også oppholde seg, i motsetning til i tempelets midte. Jesus talte sannsynligvis under taket i ytterkanten av tempelet hver dag denne uken, til disiplene og andre interesserte. Siden Jesus i det siste hadde blitt stadig mer pop, var de jødiske prestene stadig mer urolige for hva denne urokråka kunne finne på å si og gjøre.
Men hvorfor var Jesus så sint på det som skjedde på basaren akkurat da? Tross alt var kjøp og salg og veksling inne i tempelet en vanlig affære. Pilgrimer som hadde gresk eller romersk valuta måtte veksle inn til den lokale tyriske sekelen, og mange måtte kjøpe offerdyr til høytiden, som duer (for de fattigste) eller lam. Det finnes tolkere av denne Jesus-historien som tegner bilder av pengevekslere som ser sitt snitt til å lure pilgrimene under vekslingen, i tillegg til at offerdyrene inne i tempelet var overpriset (omtrent som prisen på is og brus er i dagens fornøyelsesparker).
På en side en praktisk løsning med veksling og handel for tilreisende. På den andre, muligheter til lureri. Vi kan forestille oss at begge deler var realiteten, for dette var et sted for kommersielle interesser.
Hvis vi først skal ha noe hellig i påsken, la onsdagen være den helligste av dagene.
Både evangelistene Markus, Lukas og Matteus tror at bordveltingen ledet opp mot arrestasjonen dagen derpå. Pesach, med høytidens fokus på frigjøring fra en fremmed makt, hadde ofte vært preget av bråk og uro, og selv et lite bråk som det Jesus bidro med denne dagen kan ha satt presteskapet på allerede var litt på tuppa, i ytterste beredskap. Men verken tempelvaktene eller romerske soldater ser ut til å a grepet inn og stanset Jesus, så sannsynligvis forsto alle som så på at dette var mer profetisk enn voldelig når alt kom til alt. Men derfor også mer truende mot makten; både den religiøse og den politiske. Det var til slutt blasfemi-tiltalen som rammet Jesus.
Onsdagen i påskeuken var Jesus, enten du anser ham som en historisk skikkelse eller guds sønn, en ekte opprører som tok for seg misbruk av penger og handel. Samtidig var handlingen et angrep på det religiøse aristokratiet, og på måten mennesker ble skilt fra hverandre på innenfor tempelets rammer.
Hvis vi først skal ha noe hellig i påsken, la onsdagen være den helligste av dagene. Hvis opprørsonsdagen ledet til arrestasjonen som ledet til dødsdommen, som gjør at vi etter mer enn 2000 år fremdeles minnes en jødisk mann ved navn Jesus, så må det være et av verdens største bevis på at mot til å kritisere den etablerte eliten kan skape revolusjon.
Kommentarer