Øst/vest-skillet som ikke vil dø

I 2015 hadde høyresida styrt Oslo i 18 år. Etter fire år med rødgrønt byråd klarte høyresida ikke å gjenvinne makta etter valget nå i høst. Til sammen gikk de tidligere byrådskameratene Høyre, Venstre og KrF tilbake 8,2 prosentpoeng og FrP 0,7 prosentpoeng. Med det sikret de seg kun 23 mandater mot de rødgrønnes 31. Men hvor går høyresida tilbake og hvor henter de velgerne sine i fra? Oslo er som kjent en delt by, og Høyre har i mange år stått sterkest i de mest velstående bydelene vest i Oslo.

Ved å koble valgresultatene på bydelsnivå med ulike statistikker, kan man få et bedre inntrykk av hvem som stemmer på de ulike partiene. En analyse av venstresidens valgresultater i Oslo viste klare sammenhenger mellom blant annet inntekt og boligpriser, og partienes oppslutning.

I denne mini-analysen ser vi på høyresidens oppslutning i bydelene. Vi viser ikke bare at Høyre gjør det best på vestkanten. Når vi går ned på et enda mer detaljert geografisk nivå, ser vi at det er sterk sammenheng mellom oppslutning til Høyre og gjennomsnittsinntekten også internt i bydelene. Høyre gjør det ikke bare best i vest, men også best blant de rikeste nabolagene i vest. Venstre gjør det derimot omtrent like godt i sentrum som på vestkanten, mens Frp gjør det jevnt sett dårlig, men dårligere i sentrum.

Du kan lese mer om metoden nederst i artikkelen. Først, her er tallene:

 

Høyre – best i vest

Ser vi på oppslutningen til Høyre i de ulike bydelene, finner vi ikke overraskende at de gjør det best i vest. Høyre gjør det best i de velstående bydelene og dårligst på østkanten der boligprisene er lave, lønningene lave, utdanningsnivået lavt, fattigdommen høy og andel innvandrere høy. Oppslutningen til Høyre følger det klassiske øst/vest-skillet og har slik et diametralt motsatt mønster av Arbeiderpartiet, som gjorde det best i øst og dårligst i vest.

Høyre – best blant de rike

Selv om det er forskjeller mellom bydelene er det også store forskjeller internt. I denne analysen har vi derfor ønsket å analysere de interne forskjellene og se på sammenhengen mellom oppslutning og gjennomsnittsinntekt på delbydelsnivå – Oslo kommunes statistikkbank har nemlig tall på inntekt for ulike deler av bydelene.

I figuren under har vi derfor kobling gjennomsnittsinntekt på delbydelsnivå med oppslutning i valgkretser. Delbydeler og valgkretser overlapper ikke alle steder, men siden snittinntekten mellom delbydeler som ligger ved siden av hverandre ofte er relativt lik, er det mulig å lage estimater. For de metodeinteresserte skriver vi mer om denne koblingen i slutten av artikkelen.

Når vi grupperer delbydelene etter gjennomsnittsinntekt er sammenhengen enda tydeligere. Høyres oppslutning stiger med økt gjennomsnittsinntekt. Det betyr at ikke bare har Høyre flest velgere på vestkanten, men også internt i bydeler har Høyre høyere oppslutning i rike delbydeler. Sammenhengen er slående og viser hvor tett sammenheng det er mellom oppslutning til Høyre og gjennomsnittsinntekten til velgerne. I figuren er delbydelene representert som prikker fordelt horisontalt etter gjennomsnittsinntekten (x-aksen) og vertikalt etter den prosentvise oppslutningen til Høyre (y-aksen).

Det er også svært forutsigbart hvilke valgkretser Høyre gjør det godt i, både i sentrum og i øst. Dette er valgkretser på Frogner og Nordstrand.

 

Høyre blør mest på hjemmebane

Selv om Høyre fremdeles gjør det best på vestkanten er det også her de mister flest velgere. Mens de på vestkanten faller over seks prosentpoeng, faller de under seks prosentpoeng på østkanten. Vi så en lignende tendens for Arbeiderpartiet, som gikk ned hele 17 til 20 prosentpoeng i sine beste bydeler (Alna, Stovner, Grorud og Søndre-Nordstrand). Det burde derfor bekymre begge partiene at tilbakegangen både er langvarig og nå også har nådd deres kjernevelgere.

 

Venstre – godt i vest og sentrum

Ser vi på Venstres oppslutning i bydelene fordelt etter gjennomsnittlig bruttoinntekt, ser vi at også Venstre gjør det best i de mest velstående bydelene. Til forskjell fra Høyre gjør Venstre det også godt i sentrum, men dårlig på østkanten. Venstres oppslutning ligner derfor MDGs profil, som var sterkest i sentrum/vest, men Venstres oppslutning i sentrum er ikke like stor og Venstre har derfor en tydeligere vestkantprofil enn MDG.

Om vi ser på Venstres oppslutning i de enkelte valgkretsene, ser vi det samme bildet, men vi ser at det er større spredning i oppslutning i sentrumsbydelene. Sammenhengen mellom gjennomsnittsinntekten i nabolaget og hvorvidt du stemmer Venstre er ikke like sterk som den vi så for Høyre, men også internt i sentrumsbydelene finner vi en svak tendens til at Venstre har litt høyere oppslutning der snittinntektene er høyere.  Igjen er delbydelene representert som prikker i figuren som er fordelt horisontalt etter gjennomsnittsinntekten (x-aksen) og vertikalt etter den prosentvise oppslutningen til Venstre (y-aksen).

Frp – gjør det jevnt over dårlig, men dårligere i sentrum

Noen uker før kommunevalget i 1995 holdt flere nasjonalistiske og høyreekstreme organisasjoner et hemmelig møte på Godlia kino, der den profilerte Frp-politikeren og stortingsrepresentanten Øystein Hedstrøm deltok og holdt tale. Offentliggjøringen av møtet i Dagbladet dagen etter skapte sjokkbølger i den norske offentligheten. Frp-leder Carl I Hagen tok først sterkt avstand fra Hedstrøms deltagelse, men mildnet senere kritikken av partikameraten. To uker senere gjorde Frp sitt beste valg i Oslo noensinne og fikk hele 20,1 prosent av stemmene. Siden har det gått nedover, og i år fikk Frp kun 5,3 prosent. Ser vi på partiets oppslutning i de ulike bydelene fordelt etter gjennomsnittlig bruttoinntekt (se figur under), ser vi at Frp gjør det relativt like dårlig i samtlige bydeler, men dårligst gjør de det i sentrum. Her får partiet en oppslutning rundt tre-tallet. Frp skiller seg fra de andre borgerlige partiene ved å gjøre det best på Østkanten. På Stovner får partiet 8,5 prosent. Her vet vi at FNB (Folkeaksjonen nei til mer bompenger) også gjorde det bra (se graf lenger ned).

Frp er i likhet med Krf det eneste partiet som har en relativt flat trendlinje. Det skyldes at Frps relative tyngdepunkt på østkanten veies ned av lav oppslutning i sentrum, men høyere oppslutning på vestkanten enn partiene på rødgrønn side.

Det kan være interessant å merke seg den sentrumskretsen hvor Frp gjør det klart best. På Bygdøy, som ligger i Frogner bydel og derfor her er telt med som sentrum, får Frp 7,8 prosent og er med det Frps sjette beste valgkrets i Oslo.

 

Krf – jevnt over dårlig

KrF er ikke store i Oslo og fikk kun 1,7 prosent oppslutning i årets valg, noe som representerer en nedgang på 0,7 prosentpoeng fra 2015. Det er heller ikke store rom for variasjon  mellom bydelene. KrF gjør det best i Søndre Nordstrand der de får 3 prosent, og dårligst i Gamle Oslo der de får 1,2 prosent. Men spredningen er liten og jevnt, og følger hverken et øst/vest- eller sentrum/periferi-skille.

FNB – best i øst

Vi kommenterte Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) også i artikkelen om venstresiden, men gjentar figuren i dette innlegget siden det ikke er klart om partiet er på venstre- eller høyresiden, dog mer sannsynlig lener mot høyre. FNB har en svært tydelig øst/vest-profil der de gjør det best i Groruddalen og Søndre Nordstrand, etterfulgt av Bjerke og Østensjø. FNB har derfor stikk motsatt profil som Høyre.

Fortsatt øst/vest-skille i Oslo, men sentrum/periferi er også relevant

Etter å ha studert partienes oppslutning i de ulike bydelene og hva som kjennetegner dem kan vi oppsummere med at det fremdeles er store skiller i hovedstaden. Arbeiderpartiet og FNB gjør det best på østkanten. Høyre og Venstre gjør det best på vestkanten. Ser vi på sammenhengen på delbydelsnivå, ser vi også at Høyre og Venstres oppslutning øker med økende gjennomsnittsinntekt, mens det motsatte er tilfelle for Arbeiderpartiet og FNB.

Samtidig er det et sentrum/periferi-skille i Oslo der MDG, SV, Rødt og Venstre gjør det bedre/godt i sentrum. Særlig Frp og FNB gjør det dårlig her. Betyr sentrum/periferi-skillet i Oslo at øst/vest-har blitt utvisket? Neppe. Sammenhengen mellom inntekt og oppslutning til flere av partiene er nært korrelert og eksisterer parallelt med sentrum/periferi-skillet. Vi må heller tenke at det er to geografiske politiske skiller i Oslo – øst/vest og sentrum/periferi. For oss som nerder klør det selvfølgelig i fingrene etter å utforske hvordan disse geografiske skillene har utviklet seg over tid.

 

Metodekommentarer

Kobling av valgkrets til delbydelsdata

Tallene for gjennomsnittsinntekt finnes i Oslo kommunes statistikkbank. Her finnes tallene på delbydelsnivå, men det er ikke fullstendig overlapp mellom valgkrets og delbydel alle steder. Det er gjort skjønnsmessige vurderinger for samtlige valgkretser for hvilke delbydeler de korresponderer til. Flere steder brukes inntektstatistikk fra én delbydel på to valglokaler, dersom de begge i stor grad ligger innenfor delbydelen. Der valgkretsene i stor grad er delt mellom flere delbydeler ,er delbydeler slått sammen og det er regnet snitt av delbydelenes snittinntekt. Det er uansett gjennomgående slik at inntektene er relativt like mellom tilgrensende valgkretser, og i få tilfellene hvor det er store inntektsforskjeller mellom to tilgrensende delbydeler var det relativt enkelt å plassere valgkretsene korrekt.

To valgkretser er utelatt fordi det var overlapp av tre eller flere delbydeler hvor det ikke var noen selvsagt måte å tilegne dem inntektstatistikk. I tillegg er valgkretsen Oslo rådhus og delbydel sentrum (fra Nationalteateret til Oslo S) utelatt fordi snittinntekten i denne delbydelen også inneholder folk bosatt i marka eller de som ikke har en bostedsadresse i kommunens register.

 

Nivåfeilslutning

Tallene i grafene er på bydelsnivå, og det er stor variasjon i levekår internt i bydelene. VI har derfor delt opp bydelene i mindre områder for nettopp å fange opp denne variasjonen. Selv om vi med dette fanger opp mer variasjon, er det fremdeles rom for det som kalles nivåfeilslutninger, siden det heller ikke er delbydeler, men velgere som stemte i kommunevalget. Vi påberoper oss derfor ikke å forklare stemmegivningen fult ut, men peker heller på geografiske forskjeller i hovedstaden sett i sammenheng med levekårsstatistikker i områdene.

 

Forhåndsstemmer

Når vi ser på oppslutning i kommunevalget fordelt i valgkretsene, er ikke forhåndsstemmene tatt med siden de ikke fordeles geografisk, men samles opp sentralt. I Oslo utgjør det 152 587 stemmer (42 %) som ikke er tatt med i analysen. Derimot baserer analysen seg på 58 prosent av alle stemmene, og variasjonen mellom oppslutning blant forhåndsstemmene og stemmene avgitt på valgdagen er ikke så stor. Den største forskjellen i oppslutning blant forhåndsstemmene og på valgdagen finner vi hos MDG og Høyre. MDG har 3 prosentpoeng høyere oppslutning i forhåndsstemmene, og Høyre 2,5 prosentpoeng mindre oppslutning. Rødt har 1,5 prosentpoeng større oppslutning hos forhåndsstemmene og Venstre 2,4 prosent lavere oppslutning. For de andre partiene er det mindre enn ett prosentpoeng. Det ideelle hadde vært om forhåndsstemmene også hadde vært geografisk fordelt, likevel vil vi kommentere at å ha 58 prosent av samtlige stemmer er et godt datagrunnlag og gir et godt bilde på tendensene vi viser i analysen, særlig siden variasjonen mellom forhåndsstemmene og den endelige oppslutningen er såpass liten.