På helsa løs

På vei inn i regjeringens budsjettforhandlinger var statsminister Jonas Gahr Støre tydelig på at det er en vanskelig jobb som ligger foran dem. Folk forventer hjelp til å møte høye matpriser, strømpriser og bensinpriser. Det pågår en krig som skaper enorm usikkerhet. Og den norske økonomien er i en tilstand der mye mer penger i omløp kan skade rente og kronekurs. Men noe må Støre og co gjøre for å hindre at de høye prisene gjør stor og varig skade for de blant oss som er sårbare nå.

For mange er prisnivået noe som gjør at det må strammes litt inn. Vi skrur ned litt på termostaten, som vi uansett burde ha gjort av miljøhensyn. Vi utsetter sofakjøp. Vi konstaterer at det ikke blir sydentur i år og dropper planen om en kveld på musikal. Det er litt kjedelig, men ikke dramatisk.

Dårlig økonomi påvirker helse og livskvalitet, både direkte og indirekte.

Men for noen er prisøkningen nå alvorlig. I Norge har vi over mange år opplevd en økning i ulikheten. Som en del av dette opplever vi også at stadig flere barn vokser opp i fattigdom. Over 100 000 barn har en barndom preget av vedvarende fattigdom, som betyr at de bor dårlig, lever i områder med dårligere luft og mangel på utearealer, ikke kan delta på aktivitet andre barn er med på og ofte har et kosthold preget av at det mangler penger til den sunne maten. Det går utover helsen deres her og nå og i et livsløpsperspektiv.

Større ulikhet og flere fattige

Familier som før har klart seg fra måned til måned, får ikke lenger pengene til å strekke til. Bekymringen for strømregning og bensinpriser preger dagene, det samme gjør uroen som følger av nyheter om det største prishoppet i matprisene på 40 år.

Vi har ennå ikke sett konsekvensene av enda høyere bensinpriser og den varslede veksten i matpriser, i tillegg til den voldsomme økningen i strømprisene. De aktuelle krisene kan skyve enda flere familier over kanten og flere vil oppleve å leve med fattigdom. Det er alvorlig av mange grunner, også fordi det går utover helsen.

Dårligere helse

Dårlig økonomi påvirker helse og livskvalitet, både direkte og indirekte. Familiers økonomi påvirker både hele livet – fra hvor de bor, hva de kan delta på og til hva de spiser. Med dårlig råd er det nødvendig å velge ferdigmaten i tilbudskassen som metter her og nå, framfor den middagen med rene råvarer og mye grønt som gir bedre næring og nødvendige vitaminer.

Indirekte påvirkes også helsen gjennom økonomisk stress. Vedvarende stress på grunn av frykt for neste regning påvirker overskudd og mestring, og det påvirker vår framtidstro og mulighet til å investere i egen helse.

Der økonomien var vrien fra før, må vi beskytte mot forverring som følge av prisøkningene.

I Norge har vi nå store forskjeller i helse, der muligheten til å være frisk og leve lenge henger sammen med økonomi og utdanning. Sykdommer som kreft, diabetes, hjerte- og karsykdom og demens, er blant sykdommene som påvirkes av menneskers inntekt og utdanningsnivå. Levealderen er 14 år lengre for menn i toppen av lønnsstatistikken målt mot de på bunnen.

Det er ikke noe mål å leve like liv, men alle bør få de samme sjansene når vi skal forme våre liv etter egne ønsker og ambisjoner. At helse og levealder skal være så avhengig av inntekt, bryter med den samfunnskontrakten vi har inngått.

De beste folka

Når mange nå opplever at det strammer seg til, trenger vi en regjering som aktivt setter inn tiltak for å motvirke økte ulikheter. Der økonomien var vrien fra før, må vi beskytte mot forverring som følge av prisøkningene. Denne regjeringen gikk til valg på å utjevne ulikhet. Velgerne var også klare. Den nye stortingsvalgundersøkelsen peker på at sosial utjevning var sak nummer 3 på lista over de viktigste sakene for velgerne i 2021-valget. Det er også den saken som gikk mest frem fra 2017-valget. Velgerne valgte et flertall som skal gjøre noe med dette, ikke noen som lar det bli verre først. Det er ikke et arbeid som kan vente til vi er gjennom krig og krise.

Støre og Slagsvold Vedum må sette på de beste de har for å finne tiltakene som kan verne mot økende ulikhet, økende fattigdom og dårligere helse.

For å hindre forverring av en krevende situasjon, må vi få på plass tiltak som kan komme på plass fort. Vi trenger gaffateipløsninger som ulike krisepakker, som kan holde ting oppe fram til neste statsbudsjett kan gi de store tiltakene.

På lenger sikt trenger vi tiltak for å utjevne forskjeller og løfte de som i dag har en inntekt og en livssituasjon som reduserer sjansen for å være frisk. Det finnes det nok av eksperter i Finansdepartementet som kan vise hvilke virkemidler og tiltak politikerne bør sette inn for å redusere ulikhetene, både på kort og lang sikt. Støre og Slagsvold Vedum må sette på de beste de har for å finne tiltakene som kan verne mot økende ulikhet, økende fattigdom og dårligere helse.