Rike land stikker kjepper i hjulene i kampen mot skattetriksing

Ifølge Tax Justice Network vil verden tape nesten 5000 milliarder dollar på grunn av skattetriksing de neste ti årene – hvis vi ikke endrer kurs. Det samme som tre norske oljefond. Eller tilsvarende verdens samlede offentlige helseutgifter gjennom ett år. At vi bør gjøre mye mer i kampen mot skattetriksing burde være åpenbart. Ikke minst i en tid som preges av klimakrise, matvarekrise og store krigsødeleggelser.

Dette er en historisk mulighet til å finne varige løsninger på internasjonale problemer med skattetriksing.

Det er viktig at alle land gjør det de kan på nasjonalt nivå, men vi kommer ikke utenom samarbeid på tvers av landegrenser om vi skal komme til bunns i problemet. Derfor er det svært lovende at FNs medlemsstater denne høsten diskuterer hvordan de kan samarbeide bedre i kampen mot skattetriksing. Afrika-gruppen har lagt fram et resolusjonsutkast som foreslår hvordan arbeidet med en internasjonal skattekonvensjon kan tas videre. Dette er en historisk mulighet til å finne varige løsninger på internasjonale problemer med skattetriksing. Det er en sjanse til å stå sammen med land i sør som forsøker å få i gang en prosess der alle land er invitert til forhandlingsbordet på like premisser.

Hvorfor akkurat en skattekonvensjon? Vi lever i en brytningstid med endring i verdens maktsentrum, økende polarisering og autoritære krefter på fremmarsj. Mange land sliter med å finansiere grunnleggende velferd, og det mangler store summer i klimafinansiering hvis vi skal kunne unngå, og tilpasse oss, katastrofale klimaendringer. En god andel av summene som trengs, kan vi i dag finne i skatteparadiser. Rike lands manglende oppnåelse av målene man har satt seg for å finansiere utvikling og klimahandling, sliter på tilliten internasjonalt. At de aller rikeste har betydelig lavere skattesatser enn vanlige lønnsmottakere, sliter på tilliten og skattemoralen nasjonalt.

Verdens stater vil ha nytte av felles normer og regler for hvordan man skal stanse aktører som løper fra skatteregningen.

Akkurat hva som blir konsekvensene av en skattekonvensjon vet vi ikke enda. Men uansett hvordan verden ser ut om 10 år, 50 år, eller 100 år, vil vi være tjent med en struktur for internasjonalt samarbeid om skattespørsmål. Og verdens stater vil ha nytte av felles normer og regler for hvordan man skal stanse aktører som løper fra skatteregningen.

Det er en alvorlig mangel ved internasjonal rett at det ikke finnes en konvensjon som løser problemene med skattetriksing. Vi har konvensjoner på svært mange andre områder hvor stater må samhandle for å løse et problem eller håndtere en utfordring – alt fra en rekke konvensjoner om forurensning til den universelle postkonvensjonen. Men når det kommer til skatt, som er en grunnleggende bærebjelke i alle staters økonomi, har vi en stor mangel.

OECD har hittil stått sentralt i å utvikle internasjonale skatteregler, og mye viktig arbeid har blitt gjort. Det holder imidlertid ikke med regler utviklet på en arena der en minoritet sitter på makten, mens majoriteten av stater og verdens befolkning, som ikke er OECD-medlemmer, kommer etter og må rette seg etter allerede bestemte premisser. En slik ordning er urettferdig, udemokratisk og vil alltid lide under mangel på legitimitet. Det er behov for en konvensjon om skatt som er forhandlet av verdens stater på likefot.

Derfor er vi mange i sivilsamfunnet som syns det er vanskelig å forstå hvorfor Norge hittil ikke har støttet en skattekonvensjon i sine innlegg under FNs generalforsamling.

“Momentumet på globale skattespørsmål vokser. Og med det en etterlengtet mulighet til å omforme det globale økonomiske landskapet til beste for alle,” sa Jonas Gahr Støre i sin tale til FNs høynivåmøte om finansiering for utvikling 20. september. Det er tydelig at statsministeren har en forventning om at noe er i gjære, og at dette gir en mulighet som kan gagne oss alle. De øvrige innleggene fra Norge i FNs andre komité har kommunisert det samme – vage forhåpninger, men ingen konkrete ambisjoner når det gjelder målet om en skattekonvensjon.

Problemet med denne linjen er at Norge ikke gir noen offentlig støtte til de landene som stikker hodet fram og går i bresjen for en skattekonvensjon. Disse landene hadde trengt all den støtten de kan få. Norge har under FNs generalforsamling (i skrivende stund) latt være å ta til orde for skattekonvensjon, til tross for det som står i Hurdalsplattformen.

I regjeringens plattform som omhandler internasjonal politikk, er følgende punkter listet opp: “Regjeringen vil (…) [s]ørge for at Norge inntar en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse (…) [og] [a]rbeide for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet.

En konvensjon om økonomisk åpenhet er ikke per definisjon synonymt med en konvensjon om skatt. Imidlertid henger hemmelighold og skattetriksing uløselig sammen, og det er vanskelig å forstå hva konvensjonen Hurdalsplattformen henviser til skal handle om, hvis det ikke er skatt. Det finnes i dag to konvensjoner hvor økonomisk åpenhet spiller en viktig rolle: The United Nations Convention against Corruption og United Nations Convention against Transnational Organized Crime. Ekspertpanelet FACTI, som Norge var med på å sette ned, pekte i sin rapport fra 2021 på at det finnes konvensjoner mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, men det mangler, og det trengs, en internasjonal konvensjon på skatt.

Vi håper Norge og de andre statene griper muligheten når det endelig er snakk om en løsning.

Velgere og sivilsamfunnsorganisasjoner må kunne regne med at myndighetene fører en utenrikspolitikk i tråd med lovnader i en regjeringsplattform. Nå kan dette ofte være en utfordring i internasjonal politikk siden realisering av politiske ambisjoner ofte vil være avhengig av andre staters politikk. I denne sammenhengen har imidlertid regjeringspartiene truffet blink med sine formuleringer i regjeringsplattformen. Afrikagruppens lederskap bør bli sett på som en gavepakke for å realisere det som står i Hurdalsplattformen. Derfor er vi mange i sivilsamfunnet som syns det er vanskelig å forstå hvorfor Norge hittil ikke har støttet en skattekonvensjon i sine innlegg under FNs generalforsamling.

På den optimistiske siden – det aller viktigste er hva Norge gjør i den siste fasen av forhandlinger vi nå står ovenfor – fram til Thanksgiving i slutten av november. Vil Norge, når det virkelig gjelder, støtte en ambisiøs resolusjon med et konkret veikart for å få på plass en skattekonvensjon? Vil Norge støtte Afrika-gruppens lederskap i forhandlingene, og vil Norge stemme ja dersom resolusjonen kommer til votering?

I vår urolige tid hører vi mest om problemer, og mindre om løsningene. Vi håper Norge og de andre statene griper muligheten når det endelig er snakk om en løsning. Å få på plass en skattekonvensjon i FN vil kunne virke positivt inn på alt fra tillitskrisen, til klimakrisen, til finansiering av helsevesen og utdannelse over hele verden. Det trengs.