Rødgrønt spinn om EØS fra Agenda

Trygve Svensson, leder i Tankesmien Agenda, har i Aftenposten 26.3. en kronikk med overskriften «Hvorfor er det kun venstresiden som stiller opp for EØS-avtalen?».

Svenssons analyse er omtrent slik: EØS-avtalen er bra for Norge, fordi den gir oss adgang til det europeiske markedet og dermed bidrar til økonomisk vekst. Men arbeidsinnvandringen fra nye EU-land har skapt problemer og ført til økende frustrasjon i arbeidslivet. Det har ikke høyresiden gjort noe med.

Svensson har rett i at slike problemer kan avbøtes gjennom et regulert arbeidsliv og en sterk velferdsstat som sørger for økonomisk omfordeling.

Denne analysen, og ikke minst overskriften, er i beste fall pussig.

Det finnes kun ett parti på den rødgrønne siden som ikke har programfestet at EØS-avtalen skal sies opp.

På borgerlig side har samtlige partier programfestet at EØS-avtalen er av avgjørende betydning for Norge. De er enige om at EØS-avtalen har tjent Norge godt, og at den er av vital betydning for norsk næringsliv. Samtidig er det enighet om at den åpenheten EØS-avtalen medfører i form av handel, investeringer og arbeidsinnvandring, kan skape noen problemer, blant annet i form av sosial dumping og dårlig reallønnsutvikling i deler av arbeidsmarkedet.

Svensson har rett i at slike problemer kan avbøtes gjennom et regulert arbeidsliv og en sterk velferdsstat som sørger for økonomisk omfordeling. Men man kan ikke uten videre bruke denne typen postulater om overordnede systemer som et bevis for at ethvert tiltak som kanskje kan øke den sosiale beskyttelsen marginalt, i et samfunn som allerede har en sterk velferdsstat og et sterkt regulert arbeidsliv, er et riktig tiltak.

En eventuell rødgrønn regjering vil sikkert lett bli enige om å øke fagforeningsfradraget og andre ting som partiene i sentrum-venstre i alle tilfeller er opptatt av.

Akkurat nå er det økning av fagforeningsfradraget, og innføring av den såkalte Oslo-modellen som nasjonal standard i arbeidslivet, som ifølge Svensson utgjør forskjellen på om man fører en politikk som møter problemene med EØS eller ikke. Det er rent politisk spinn å late som om disse, i den store sammenhengen nokså marginale spørsmålene, er avgjørende for om vi har sosiale standarder på et nivå som kan hindre at motviljen mot EØS-avtalen øker.

En eventuell rødgrønn regjering vil sikkert lett bli enige om å øke fagforeningsfradraget og andre ting som partiene i sentrum-venstre i alle tilfeller er opptatt av. Det fremstår ikke på langt nær like klart at disse partiene nå vil kunne bli enige om å garantere for at vi ikke skal sette hele EØS-avtalen i spill, slik den forrige rød-grønne regjeringen garanterte. Da kan man jo spørre seg hvem som egentlig stiller opp for EØS-avtalen, hvis det er det som er det avgjørende.