Rømmelærerne

Vi er i skrivende stund midt i en streik. Denne streiken oppleves for mange lærere som en ventil for mye opparbeidet frustrasjon for jobben, skolen og helsa. Lærerne er sinte og bekymra både på mikro- og makronivå. Det gjelder de som er i skolen, men hva med de 40 000 lærerne som har valgt ikke å jobbe i skolen mer?

Jeg har bedrevet svogerforskning og snakket med noen få av de over 40 000 lærerne. Jeg spurte hva som hindret dem i å gå tilbake til skolen. Det påfallende var at alle sa de savnet (deler av) jobben. Egentlig synes de lærerjobben var både givende, viktig og gøy. Her er svarene oppsummert:

1. Lønn. Lønna er for lav. De jeg snakket med hadde ikke mulighet til å gå tilbake til en jobb der de måtte gå minst hundre tusen kroner ned i lønn. Årsaken er en villet politisk endring. Da forhandlingsansvaret for lærere ble overført fra staten til kommunene, skjedde det en utligning av lønna til de ansatte i kommunene. Lærernes lønn har derfor gått kraftig ned de siste 20 årene.

Mange av oppgavene til lærere er basert på tillit.

Mens læreryrket før var forholdsvis godt betalt, tjener lærere nå mellom 70 og 80 prosent av andre yrkesgrupper med høyere utdanning. Det er en nedvurdering av yrket og anseelsen til yrket. Det er ikke rart rekrutteringen er dårlig. Kommunene har ansvaret for den dårlige lønnsutviklingen til lærerne og den fallende statusen til yrket. Men det er Stortinget som sitter på løsningen. Ikke rart lærere slutter.

2. Fleksibilitet. Lærerjobben betyr at du er bundet til faste tider med undervisning og mye kontortid uten mulighet til å jobbe fleksibelt. Mer press på vurdering fører til mer kontorarbeid. Ferier og avspasering kan ikke gjøres utenom skolens ferietid, med de utfordringene det medfører.

En tidligere lærer fortalte at hen ikke trodde på at det var så fleksibelt i andre yrker, men at hen nå aldri ville tilbake til bunden tid og små muligheter til å planlegge med familien utenom de faste feriene. I skolen var bare det å planlegge en tannlegetime vanskelig, sa hen. Samtidig var det mye arbeid hele tiden, ikke i en periode, slik som i den nye jobben. Selv om man i et døgn jobbet 14 timer, var det liten mulighet for å avspasere, og enda mindre mulighet for å få betalt overtid. Mange av oppgavene til lærere er basert på tillit.

Dårlig utstyr på skolene er en utfordring.

Lærere som leser seg opp og holder seg oppdatert på forskning eller nyere litteratur, skriver ikke timer for det – det er en del av jobben. Men når arbeidsoppgavene som er pålagt hoper seg opp, blir det også mindre fristende å lese Jon Fosse på kvelden eller i helgene.

Litt fordi det ikke blir satt pris på eller sett på som viktig av skoleledelsen, sier rømmelærere. Mål- og resultatstyringen har vist seg å være mye mer ressurskrevende enn antatt. Det tar det meste av lærerens tid å stille statens og kommunenes krav til måloppnåelse. Dette har ført til en kraftig arbeidsbelastning på lærere og ledere.

For den dedikerte og gode lærer er det ofte vanskelig å finne seg til rette i et system der styringssignaler alltid trumfer faglig innhold. Da slutter de heller.

3. Utstyr, læremidler og muligheten til å utøve faget. Dårlig utstyr på skolene er en utfordring. I tillegg overkjører mange kommuner lærere når det gjelder hvilke pedagogiske hjelpemidler de skal bruke, både digitale og analoge, og de føler seg for styrt i utøvelsen av yrket.

Enden på visa blir at de slutter.

I andre jobber er det en selvfølge med god kontorstol og adekvat PC. Det er til og med mulig å få en ekstra skjerm til å ha hjemme. Mange lærere har hørt om heve/senke-pult, men på lærerrommet sammen med de 15 andre lærerne, forblir det en fjern drøm. Slike ting er utopisk i skolen, sier en rømmelærer.

I tillegg blir læreres faglige- og pedagogiske meninger og avveiinger tatt mindre hensyn til. Utdanningsdirektoratet dirigerer lærerne, både med tilsynelatende valgfrie hjelpemidler og et rigid kvalitetsvurderingsystem (NKVS). I sin moderne form er styringsmyndighetene og politikerne besatt av begrepet kvalitet. Kvalitet er blitt en kraftfull metafor for det som egentlig er styring og kontroll.

Kvalitet er redusert til snevre indikatorer som kan bli målt, kontrollert og rapportert. Spør en politiker eller en skoleleder om de kan definere «kvalitet i skolen». De fleste blir stumme. Når undervisningen, metodene og arbeidet blir standardisert, går gode lærere som føler seg faglig bundet og bastet, inn i en frustrasjonsregresjon.

Enden på visa blir at de slutter.

Så blir de stående disse tre årsakene. Men størst blant dem, akkurat nå, er lønn. Den må opp.