Slik kan dagliglivet fortone seg sett fra teltene i Gaza.
Dette er ikke bare ord, men den virkeligheten jeg lever midt i, siden jeg bor på Gazastripen. Hver eneste dag våkner jeg til katastrofale mengder søppel i hauger rundt de gamle slitte teltene, til kloakkvann, gnagere og insekter som omringer disse boligene våre, hjemmene til flyktningene her.
Angrepet på lille Adam er ingen enkelthendelse.
Gaza er ikke lenger bare et område herjet av militære angrep, det er rammet av en helse- og miljøkatastrofe. Dimensjonene øker dag for dag. Tonn på tonn med avfall hoper seg opp i gatene og rundt teltene, Dermed har det offentlige renovasjonssystemet kollapset, og med det mulighetene for selv et minimum av verdig liv for alle oss som er fordrevet fra hjemmene våre.
Under disse barske forholdene møter vi også en mer stillfarende trussel: en økende bestand av rotter og insekter. De invaderer teltene våre. Krisen blir ytterligere forverret av at Israel fra oktober 2023 har hatt restriksjoner mot innførsel av insektmidler og andre remedier som kunne begrenset disse inntrengerne.

En tragisk hendelse i Gaza by rystet folk her: Et spebarn, Adam Al-Ustaz, knapt en måned gammel, ble angrepet av en stor rotte i families telt. Foreldrene løp til sykehuset med ungen. Tilstanden til lille Adam var kritisk, han var forgiftet og bitt flere ganger. Han overlevde. Tilfellet er bare ett eksempel på hvilke alvorlige trusler barna her møter.
Ulike kilder melder nå at den humanitære situasjonen i leirene har krysset alle tålegrenser.
Adams mor forteller hvordan hun våknet denne skremmende natten av at babyen hylte. I det mørke teltet fant hun ham dekket av blod. Familien gjennomsøkte området, og oppdaget at en diger rotte gjemte seg under et bord. Det viser tydelig hvor lite trygghet mange fordrevne på Gaza finner i områdene som skal tilby hjelp og tak over hodet.
Angrepet på lille Adam er ingen enkelthendelse. Fra flere lignende leirer kommer rapporter om rotteangrep og insektbitt. På sosiale medier forteller beboerne at de er på vakt hele tiden idet de frykter at gnagere og giftige insekter skal angripe sovende barn.

Ulike kilder melder nå at den humanitære situasjonen i leirene har krysset alle tålegrenser, ikke minst fordi spredningen av giftige insekter og mygg setter nye rekorder. Større villdyr er også observert mellom teltene der de har glede av voksende søppelhauger og matrester uten å frykte helse- eller miljøkontroll.
Min mor ble sjokkert, og vi måtte kaste maten fordi vi var redde for å bli forgiftet.
Min egen familie er også hardt rammet av denne gnager- og insektinvasjonen. Hver kveld, kommer rottene hit hvor vi lever, sover og spiser. For en uke siden oppdaget vi at rotter hadde spist av den maten vi skulle ha. Min mor ble sjokkert, og vi måtte kaste maten fordi vi var redde for å bli forgiftet.
Det var ikke den eneste gangen, gnagere og insektet slår til hver natt, og flere av oss har fått skabb som følge av insektbitt. Blokaden gjør at vi ikke har midler til å bekjempe invasjonen, og selv om det tidvis finnes insektmidler på markedet, er det fryktelig dyre, og gjør at mange av oss ikke har råd til å kjøpe dem.

(Oversatt fra engelsk av Elisabeth Eide.)

Kommentarer