Russlands usynlige frihetskjempere

Aleksej Navalnyj må opp grytidlig. Da blir hans sovebenk slått sammen opp mot veggen. Han har et lite bord og en krakk i cellen. Hver dag avspilles et opptak av Putins tale til folket med høy lyd. Navalnyj har svært begrenset tilgang til lesestoff og får kun i korte perioder lov til å skrive.

I forrige uke ble han fratatt skriveredskapene sine. Han får ikke lov å ha besøk. Hans advokater ble arrestert for ti dager siden. Og han blir stadig vekk plassert i isolat, alt for å straffe han enda hardere.

Han har bokstavelig talt gjenoppstått etter å ha vært nær døden.

Opp gjennom årene på vei til å bli Russlands mest kjente nasjonale opposisjonsleder, har Aleksej Navalnyj blitt arrestert en titalls ganger. Han har blitt banket opp og forsøkt forgiftet. Han har bokstavelig talt gjenoppstått etter å ha vært nær døden. Han har reist tilbake til Russland for å fortsette å utfordre Putins regime. I forkant av presidentvalget i mars 2024, vil Vladimir Putin derfor fullstendig isolere Navalnyj, og gjøre livet til sin hovedrival umulig å leve.

Aleksej Navalnyj regnes som Russlands politiske fange nummer en.

29. og 30. oktober var minnedagene for ofre for sovjetiske myndigheters overgrep og ofre for politisk undertrykkelse i dagens Russland. Begge dagene blir årlig markert av aktivister fra tidligere sovjetstater, hvor man leser navn på uskyldig forfulgte, torturerte og drepte.

Det finnes ingen juridisk begrep for «en politisk fange». En resolusjon i Europarådet fra 2012, definerer politiske fanger som personer som «1) blir forfulgt for realisering av deres sivile rettigheter, for deres overbevisning, deres meninger eller for deres tilhørighet til nasjonal, religiøs eller en annen gruppe; 2) blir forfulgt av staten som essensielt bryter lover, eller blir forfulgt ut fra politisk motivert grunn».

Rundt 20.000 personer ble arrestert og straffet for deltakelse under antikrigsprotester.

47 år gamle Aleksej Navalnyj har gjennom sin opposisjonsvirksomhet utfordret Vladimir Putin og betaler en høy pris for dette. Men Navalnyj er ikke den eneste fengslede politikeren. Vladimir Kara-Murza har fått den så langt strengeste dommen og er dømt til 25 års fengsel, fordi han åpent har kritisert Putins regime både i inn- og utland. Vladimir Kara-Murza ble dømt blant annet fordi han holdt en tale i Oslo Rådhus under utdelingen av Helsingforskomiteens Andrej Sakharov Frihetspris 29. oktober 2021.

Sakharov-prisen ble da tildelt Jurij Dmitriev, en 67 år gammel historiker som er dømt til 15 års fengsel for offentliggjøringen av navnene til de titusenvise av ofrene for Stalins terror, som han fant i en massegrav i Karelen. Både Aleksej Navalnyj og Vladimir Kara-Murza har overlevd forsøk på forgiftning, noe som alvorlig preger deres helsetilstand. Kara-Murza har begynt å miste følelsen i føttene og har behov for rask medisinsk hjelp, noe han ikke får. Politikere som Lilia Tsjanysjeva, Aleksej Gorinov og Ilja Jasjin har kritisert Putins regime for militarisering av samfunnet og krigføringen. Derfor har de fått lange fengselsdommer.

Ifølge menneskerettighetssenteret Memorial, som var en av fjorårets tre fredsprismottakere, sitter 604 personer innesperret i russiske fengselskolonier: 419 av dem er dømt på grunn av deres religiøse tilhørighet, 185 av politisk grunner. De fleste sitter under samme strenge forhold som Aleksej Navalnyj. Denne listen er ikke endelig. Rundt 20.000 personer ble arrestert og straffet for deltakelse under antikrigsprotester.

Stadig flere personer blir dømt for å nekte å delta i krigen.

Et titalls repressive lover er vedtatt etter fullskalakrigen mot Ukraina startet. Det er innført streng statlig sensur, og det forfølgelse tillates for enhver motstand, kritikk eller for annerledestenking. Tallet på bortførte ukrainere som befinner seg i russisk fangenskap er uklart, men det er trolig veldig mange. Hver eneste dag blir noen slått, torturert og straffeforfulgt. Til tross for dette gjennomføres det daglig protester i Russland.

Ifølge Memorial har politisk motivert forfølgelse særlig økt for antikrigsaksjoner, -protester eller -ytringer. Alle former for uavhengige nettverk eller selvorganisering er kriminalisert. Kunstnere og artister som står bak ulike former for antikrigs-performance eller graffiti, blir også forfulgt.

Journalister og aktivister som påtalemyndigheter mistenker å stå bak denne type ytringer, kan bli uanmeldt oppsøkt og senere tiltalt for det russiske myndigheter kaller «telefonterrorisme». Personer som bærer fredssymboler, eller som har på seg noe som er blått og gult eller regnbuefarget, kan også bli anholdt. Personer som har forsøkt å tenne på vernepliktskontorer, har fått 13 års fengsel.

Alle kan skrive brev til politiske fanger.

Personer som sympatiserer med Ukraina, som utrykker seg gjennom sosiale media eller som overfører penger, blir beskyldt for terrorisme, spionasje og forræderi. Stadig flere personer blir dømt for å nekte å delta i krigen. Over 3000 liknende saker ligger i ulike rettsinstanser. Russiske myndigheter ønsker å stramme ytterligere til, for å tvinge russiske borgere og migranter til å delta i krigen. Stadig flere personer mister jobb eller studieplass for sine meninger mot krigen. Hver måned øker antallet såkalte «utenlandske agenter».

30. oktober ble det gjennomført solidaritetsaksjoner til støtte for politiske fanger over hele verden, også i Norge. Denne dagen sultestreiket Aleksej Navalnyj. Han oppfordret med det alle til å slutte seg til denne eneste formen for protest han nå kan ty til. Sultestreik eller ikke, støtten til politiske fanger er nå meget viktig.

Alle kan skrive brev til politiske fanger, vi kan snakke om dem, og vi kan støtte menneskerettighetsorganisasjoner som kjemper for løslatelse av politiske fanger. Alle kan bidra gjennom å bry seg.