Selv om myndighetene har hovedansvaret må både næringslivet, frivilligheten og befolkningen bidra.
I kommentaren «Alltid beredt – på lykke og fromme» er Stian Bromark, forfatter og ansvarlig redaktør i Agenda Magasin, kritisk til egenberedskapsoppfordringene fra stat og regjering. Han skriver blant annet at «hver mann for seg selv»-tankegangen er fremmed, nesten litt unorsk.
De norske egenberedskapsrådene handler ikke om å forberede seg på dommedag alene i sin bunker,
Hans hovedpoeng er at hvis egenberedskap virkelig er nødvendig burde staten dekke kostnadene. Bromark skriver: «Ærlig talt: Vet ikke regjeringa hvor dyrt det er å kjøpe dunsoveposer til en gjennomsnittsfamilie? Er prepping bare for rikfolk? Hvis vår (manglende) beredskap er et samfunnsproblem, burde vi løse det på samfunnsnivå og ikke overlate sikkerheten til hver enkelt pater familias’ fantasi.»
La oss begynne med «hver mann for seg selv»-tankegangen. De norske egenberedskapsrådene handler ikke om å forberede seg på dommedag alene i sin bunker, men at alle må bidra for å bygge sterke lokalsamfunn som kan håndtere ulike kriser. I brosjyren som Bromark viser til, «Slik bidrar du til Norges beredskap», står det at norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt i én uke «fordi kommuner og nødetater må prioritere dem som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.»
Logikken er altså at jo flere som er forberedt på å ta vare på oss selv og dem rundt oss, jo enklere er det for hjelpeapparatet å håndtere utfordringene som er størst, og å hjelpe de menneskene som trenger det mest.
I et eget kapittel om felles egenberedskap oppfordrer vi folk til å samarbeide.
Så til Bromarks hovedpoeng: Er prepping bare for rikfolk? Svaret er nei. I brosjyren som ble sendt ut til hele Norges befolkningen høsten 2024 (og som også finnes på dsb.no/egenberedskap), gir vi noen enkle råd til hva man kan gjøre. Nettopp for å ikke overlate alt til fantasien. Men selv om rådene er konkrete – for eksempel, fyll noen dunker med rent drikkevann – er de ulike husholdningene ganske ulike.
Det finnes ingen fasit. Sjekklista for egenberedskap er et eksempel. Det trenger ikke være så dyrt. Og alle trenger ikke å ha alt. Vi skriver det faktisk svart på hvitt: «Husk at familie, venner og naboer kan samarbeide om egenberedskap». I et eget kapittel om felles egenberedskap oppfordrer vi folk til å samarbeide. Det betyr at hvis naboen din har en DAB-radio med batterier, trenger du kanskje ikke kjøpe en selv. Eller, hvis du har bolig med vedfyring kan du kanskje huse noen venner ikke har alternativ oppvarming – hvis strømmen skulle bli borte i flere dager.
I brosjyren tok vi i bruk ordet «beredskapsvenn». Det ble kåret til årets ord av Språkrådet i 2024. Sammen med kommuner, sivilforsvarsdistrikter og frivillige organisasjoner forsøker vi i DSB å få enda flere til å samarbeide om egenberedskapen.
Egenberedskapen er en viktig del av Norges totale beredskap.
Selvsagt har myndighetene ansvar for innbyggernes sikkerhet, og det er satt i gang mange tiltak for å styrke den militære og sivile beredskapen. Men det betyr jo ikke at hver enkelt av oss er helt uten ansvar for egen sikkerhet! Tvert imot; egenberedskapen er en viktig del av Norges totale beredskap. Den er viktig for den enkelte, men også for samfunnets evne til å takle ulike kriser. I kriser er det alltid knapphet på ressurser. Selv om myndighetene har hovedansvaret må både næringslivet, frivilligheten og befolkningen bidra.
Sammen er vi bedre forberedt.

Kommentarer