FOTO: Terje Bendiksby / NTB

Send penger på dugnad

Det er de som tjente minst fra før, som taper mest nå. Det er penger som ikke får bidra i koronadugnaden.

Det blir ikke julebord i år. Ikke juleforestilling. Ikke julelunsj med gjengen og bobler i glasset heller. Ingen julegrantenning på torget og ingen juleavslutning med klassen. Alt dette er selvfølgelig dårlige nyheter for alle.

Det blir en førjulstid litt fattigere på opplevelser, fellesskap og juleminner. Rett og slett et gigantisk skår i julegleden. Joda, det er kjedelig. Men det fikser du. Du kan se en julefilm hjemme. Invitere naboene på et glass vin. Lage litt flere pepperkaker. Eller bare følge Kaveh Rashidis gode råd for en god jul: kjærlighet, tradisjoner, ro, tro og raushet.

For smittevern koster, selv om det utvilsomt er verdt prisen

Da er det verre for dem som skulle underholde deg med Nøtteknekkeren og Reisen til Julestjernen. Alle de som skulle servere deg juletallerkenen og drinkene etterpå. Og alle de som skulle frakte deg hjem til jul. For smittevern koster, selv om det utvilsomt er verdt prisen. Det er bare det at akkurat regningen er så veldig skjevt fordelt.

Det meste av regningen sender vi rett fra hjemmekontoret og hjem til andre

Det meste av regningen sender vi rett fra hjemmekontoret og hjem til andre. En studie fra København-området viser at det er slående forskjeller mellom hvem som kan jobbe hjemme, og hvem som må ut på jobb, både mellom bydeler og alderskohorter. Dårligst er muligheten for å jobbe hjemme blant de yngste, og de som er bosatt i lavinntektsområder. Det er de som har best betalte jobber som sitter trygt på hjemmekontoret. Og de mister heller ikke jobben.

Permitteringer og oppsigelser rammet bredt, men skjevt

Det gjør langt flere av dem som må opp og ut på jobb. Utejobber og hjemmejobber er nemlig ikke helt tilfeldig fordelt mellom ulike inntektsgrupper her i Norge heller. Allerede i mars kunne forskere fra Frischsenteret, SSB og NAV slå fast at permitteringer og oppsigelser rammet bredt, men skjevt.

Blant de som ble permittert var mange flere lavtlønte enn høytlønte. Flere med kort utdanning enn med lang. Flere med lite sparepenger enn med mye. Mange av de permitterte hadde dessuten partnere som også var permitterte. Fordi folk blir kjæreste med folk som ligner på dem selv, også i størrelse på lommeboka.

Utover sommeren og tidlig høst åpnet økonomien litt opp igjen, og #norgesferien ga et lite løft til mange kriserammede bedrifter. Men så kom denne nye, og verre, bølgen. Den smittebølgen som Folkehelseinstituttet advarte om helt fra begynnelsen av.

De siste økonomiske tiltakene regjeringen presenterte i november virker like famlende og lite treffsikre som den første pakken i mars

Og som likevel kom som et sjokk, i hvert fall på regjeringen. De siste økonomiske tiltakene regjeringen presenterte i november virker like famlende og lite treffsikre som den første pakken i mars. Alle problemene fra første utkast av de første krisepakkene er tilbake. Og prisen betales av de som hadde minst fra før.

I november økte ledigheten igjen for første gang siden april. Ved utgangen av november var det registrert nesten 200 000 helt og delvis arbeidsledige. Det er 6,9 prosent av arbeidsstyrken, og er 9300 flere enn ved utgangen av oktober.

Samme uke søkte 5000 personer i serveringsnæringen om dagpenger på landsbasis, 4 av 10 av dem fra Oslo

Aller verst står det til i transport og reiseliv, der én av ti ansatte nå er helt arbeidsledige. I service er tallet én av tjue. I Oslo, der folk bor tett, og smittetallene var dramatiske i oktober, er også smitteverntiltakene nødvendigvis strengere. Mandag 9. november ble det innført full skjenkestopp og strenge regler for utelivs- og restaurantnæringen i hovedstaden. Samme uke søkte 5000 personer i serveringsnæringen om dagpenger på landsbasis, 4 av 10 av dem fra Oslo. Det er skyhøyt.

Typisk for de som har de høyeste ledighetstallene nå, er at de ikke var i lønnstoppen i utgangspunktet heller. De skal nå møte jula i NAV-kø, og sjansen er stor for at bufferkontoen ikke er gigantisk.

De skal nå møte jula i NAV-kø

I kulturbransjen er det også ekstremt tøffe tider. Det er en næring med svært høy andel selvstendig næringsdrivende og frilansere. I de første krisepakkene fikk selvstendig næringsdrivende og frilansere egen ordning, men den var langt fra tilstrekkelig. Da regjeringen la frem sin nye krisepakke i november, lå ordningen for de selvstendige ikke an til å bli fornyet.  I budsjettforhandlingene i Stortinget kan det se ut til å ha endret seg. Det er fristende å spørre hvorfor noe av dette var noe å lure på i det hele tatt. Men til og med på kulturfeltet ble ressursene skjevt fordelt, med mest til de store fiskene, som har det ganske bra fra før.

I en sånn situasjon blir vanlige løsninger utilstrekkelige

Alle disse som står uten jobb, de gjør det fordi økonomien er stengt ned, og kan komme til å være det en stund til. Ikke fordi de har gjort dumme valg eller tatt unødvendig risiko. Det er hensynet til alle oss andre som gjør at de nå står uten jobb.

I en sånn situasjon blir vanlige løsninger utilstrekkelige. Vanligvis er et annet sted. Vanligvis i Norge er arbeidsledighet ganske forbigående. Vanligvis har vi høy omstillingstakt, og mister du jobben legges betydelig innsats i å hjelpe deg over i en ny. Vanligvis opprettes og nedlegges hundrevis av arbeidsplasser hvert år. Det skal være mer lønnsomt å jobbe enn å motta trygdeytelser, og sikkerhetsnettet for den arbeidsledige skal være nok til at livet kan fortsette uten å miste hus og hjem, men lavt nok til at du leter iherdig etter nye muligheter. Nå finnes det knapt nye jobber.

Det er vanskelig å forstå hvorfor det sitter så langt inne å gjøre noe for denne gruppen

Vanligvis er dagpengesats er 62,4 prosent av inntekten. I en av de første krisepakkene i vår, fikk et flertall på Stortinget gjennom at arbeidsledige skulle få utbetalt 80 prosent av de første 300.000 kronene de tjente. Det var lurt, fordi det betydde at alle de som tok støyten først, fikk det litt lettere. Den litt høyere dagpengesatsen er nå forlenget ut mars 2021. Det er bra, selv om åtti prosent av en lav lønn fortsatt er lite.

Det er vanskelig å forstå hvorfor det sitter så langt inne å gjøre noe for denne gruppen. Først skulle ordningen for selvstendig næringsdrivende avvikles ved årsskiftet. Det fikk Stortinget avverget. Så skulle dagpengesatsen ned til 62,4 prosent for de laveste lønningene. Det ble også endret.

Men ikke uten nøling. Høyres Heidi Nordby Lunde uttalte i september at hun ville «prioritere innsatsen for å stimulere økonomien». Hennes kollega Nicolai Astrup foreslo nylig å hjelpe serveringsbransjen gjennom å redusere eiendomsskatten i Oslo. Som altså betales av de som har tapt aller minst gjennom krisen: gårdeierne.

Problemet er at alle disse pengene som folk med lite penger ikke får, de blir jo heller ikke brukt

Problemet er ikke bare at dette er urettferdig, som det jo selvsagt er. Problemet er at alle disse pengene som folk med lite penger ikke får, de blir jo heller ikke brukt. Det handler om hvem som sparer og hvem som bruker penger. Og litt om en polsk økonom ved navn Michal Kalecki.

Arbeiderne bruker det de tjener skrev Kalecki i 1933, mens kapitalistene tjener det de bruker.

Oversatt til koronapermitterte bartendere: Lavtlønte, i motsetning til gårdeiere, sparer ikke. Når de blir permittert og tjener 62,4 prosent av normal inntekt, da må de kutte ned på forbruket tilsvarende fall i inntekt. Da er det annerledes med de som arbeider på hjemmekontor. De som tjener ganske godt, har litt mer å rutte med fordi renta er lav og lutefiskmiddagen avlyst, de legger i år litt mer penger på sparekontoen. Norske husholdninger sparer mye mer enn før. Men det er i snitt, og ikke på bartenderens konto. Og på sparekontoene gjør penger ganske lite nytte akkurat nå.

Kalecki skrev om arbeidernes lave sparerate hele tre år før John Maynard Keynes tok opp det samme i sitt store verk «General Theory of Employment, Interest and Money» i 1936. Keynes har fått æren for dette etterpå, kanskje fordi han allerede var rik og berømt. Litt som økonomenes Kurt Nilsen.

Krise og konkurser i Oslos uteliv betyr ikke bare mindre gøy for oss, både før jul og på andre siden av nyttår

Uansett: Krise og konkurser i Oslos uteliv betyr ikke bare mindre gøy for oss, både før jul og på andre siden av nyttår. Det betyr også mye mindre penger i omløp, lavere etterspørsel og dermed enda flere ledige.

Derfor burde politikerne, uten å nøle, bruke penger på å holde inntektene oppe på mest mulig vanlig nivå hos alle dem som har mistet jobben. I tillegg bør kreftene brukes på å skaffe nye jobber der det er mulig.

De burde også betale julegratiale til alle dem som nå er på dugnad i NAV-køen

De kunne også invitert gårdeiere og andre som ikke sliter like hardt til å bidra i dugnaden, for eksempel gjennom å betale litt høyere eiendomsskatt, nå som kommunenes økonomi er ekstra presset. De burde også betale julegratiale til alle dem som nå er på dugnad i NAV-køen. Det vil være vel anvendte penger, rett og slett fordi de blir anvendt.

Folk som har mindre penger enn de trenger, bruker alle pengene de får. Slik bidrar de til nye arbeidsplasser, lønninger, forbruk og ny etterspørsel. Det er det som er dugnad.