Simen Velle mener jeg driver med ubegrunnede skremsler om Fremskrittspartiets skolepolitikk. Det er en interessant anklage særlig når man åpner partiets eget handlingsprogram.
For der står det nemlig ganske tydelig at Fremskrittspartiet vil bort fra det de kaller enhetsskolen.
Likevel bruker Velle store deler av spalteplassen, i et innlegg 10. mars, på å forsikre leserne om at Frp selvfølgelig ikke vil rive ned fellesskolen. Det er en bemerkelsesverdig øvelse: Først vedtar man politikk som går i den retningen og deretter beskylder man andre for å ha lest den.
Det er bare å lese programmet deres.
Enhetsskolen er for øvrig ikke et eller annet ideologisk prosjekt funnet opp på et seminar på venstresiden. Det er rett og slett betegnelsen på den modellen norsk skole har vært bygget på i generasjoner – det vi i dag kaller fellesskolen.
- En skole der barn møtes på tvers av bakgrunn.
- En skole der elever ikke sorteres tidlig etter nivå.
- En skole der postnummer og foreldrenes utdanning ikke skal avgjøre hvilke muligheter du får.
Når Frp samtidig åpner for mer nivådeling, mer sortering og større rom for private skoler, er det derfor ikke spesielt dramatisk å påpeke at dette utfordrer fellesskolen.
Det er bare å lese programmet deres.
Problemet er også at argumentene for mer nivådeling ikke akkurat står på forskningsmessig fjellgrunn. Internasjonal forskning viser tvert imot at tidlig nivådeling ofte forsterker sosiale forskjeller, uten at resultatene samlet sett blir bedre.
Fellesskolen er derfor ikke en ideologisk oppfinnelse fra etterkrigstiden.
Elever som strever plasseres raskere i grupper med lavere forventninger, mens de mest ressurssterke elevene drar størst fordel av systemet. Resultatet er ikke nødvendigvis høyere kvalitet, men større avstand mellom folk.
Historiebruken i Velles innlegg er også av den litt kreative sorten. Han peker på at nordmenn sto sammen i perioder da få hadde mer enn sju års skolegang. Det kan godt være riktig. Norge hadde også veier før vi fikk asfalt. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er en god idé å gå tilbake til grus.
Skole og folkeopplysning har helt siden 1800-tallet vært en del av selve prosjektet Norge. Allmueskolen, leseopplæringen knyttet til konfirmasjonen, utbyggingen av folkeskole og lærerutdanning og etter hvert en stadig bredere skolegang var ikke tilfeldige reformer.
Det var politiske valg.
Det er vanskelig å forsvare fellesskolen i avisspaltene samtidig som man vil avskaffe den i partiprogrammet.
Valg knyttet til nasjonsbygging, demokrati og forestillingen om at borgere skulle kunne delta i et felles offentlig liv.
Fellesskolen er derfor ikke en ideologisk oppfinnelse fra etterkrigstiden. Den står i en lang norsk tradisjon der utdanning skulle binde samfunnet sammen ikke sortere mennesker i ulike spor.
Fremskrittspartiet står selvsagt fritt til å mene at skolen bør organiseres annerledes. Men da får man også tåle at noen leser programmet og tar det på alvor.
Eller sagt litt enklere:
Det er vanskelig å forsvare fellesskolen i avisspaltene samtidig som man vil avskaffe den i partiprogrammet.
Kommentarer