Stadig flere unge rekrutteres til kriminelle gjenger. Det trengs stor innsats i skole og sosialtjeneste for å stanse den negative trenden. Det krever seriøs innsats som koster mye penger. Da bør ikke skattekutt prioriteres.
Da Carin Götblad, politimester ved Nasjonal operativ avdeling, ble intervjuet om gjengkriminalitet i SVTs siste Agenda, hevdet hun at politiet angriper «symptomene», men at hele samfunnet nå må engasjere seg.
Allerede i 2010 ledet Götblad SOU-undersøkelsen «Kriminelle grupper – motvirke rekruttering og tilrettelegge». Den foreslo en rekke tiltak som ikke er iverksatt. I Agenda trakk Götblad spesielt fram en av disse: «Prosjekt Gutt», tiltak for gutter i utsatte områder som ikke har fullført skolen, ikke studerer og ikke jobber.
Da kreves det skatteøkning, ikke skattereduksjon.
Götblad er ikke alene om å antyde at det er behov for å styrke skole, sosialtjeneste og arbeidsmarked. Det kravet kommer fra alle sider i debatten. Men skal de forebyggende tiltakene være effektive, er det nødvendig å være klarsynt samtidig. To ting er nødvendig å innse.
For det første: Enkelte faktorer øker risikoen for at en ung person havner i gjengkriminalitet, som ufullstendig vitnemål, skulking og fraværende foreldre. Men hvis innsatsen skal settes inn tidlig, noe alle foreslår i dag, blir slike indikatorer for upresise. Generelt er det en illusjon å tro at vi kan bruke vitenskapelige metoder for å forutse hvem som skal bli kriminelle. De fleste som vokser opp under vanskelige forhold, gjør ikke kriminelle.
Konklusjonen er: Noen målrettede tiltak er mulige, men det er også nødvendig med en bred satsing på skole, sosiale tjenester, fritidsaktiviteter, arbeid og bolig for ungdom. Ikke minst trengs det flere hender i skoler og i sosialtjenesten. Ellers vil det forebyggende arbeidet ikke lykkes. Slike omfattende investeringer koster mye penger. Da kreves det skatteøkning, ikke skattereduksjon.
Dessverre går utviklingen i feil retning i dag.
For det andre: Arbeidet med å forebygge gjengkriminalitet undergraves av markedstenkningen i skolen. Et mønster er at private skoler tapper de kommunale skolene for de mest lærevillige elevene. Dette gjelder spesielt da Internationella Engelska Skolan etablerer seg. Da øker segregeringen i rakettfart (de som tviler på dette bør høre på Studio Ett og Katarina Gunnarssons strålende reportasje om det som skjedde i Upplands Väsby). De private skolene bestemmer selv hva de skal gjøre med pengene sine. Dersom skoler i utsatte områder får økte bevilgninger, er det slett ikke sikkert at pengene går til å ansatte flere. Pengene kan i stedet gå til økt overskudd og pengene kan flyttes innad i konsernene, noe de har rett til.
Dessverre går utviklingen i feil retning i dag. De private skolene blir flere, segregeringen i skolen øker, mange kommuner strammer inn i bevilgningene til skolene, sosialtjenesten er i knestående og arbeidsmarkedstiltak for ungdom er mangelvare.
Hvordan passer dette inn i den brede konsensus om at det nå – mer enn noen gang før – kreves stor innsats for å forebygge gjengkriminalitet?
Ikke i det hele tatt dessverre.
(Teksten ble først publisert i Dagensarena.se. Oversatt av redaksjonen.)
Kommentarer