Slik bygger vi bedre beredskap

Ingen land har vært uberørt av pandemien. Likevel er konsekvensene svært ulike. I Norge har vi klart oss relativt bra. Men som Koronakommisjonen har påpekt, er dette mer på tross av enn det er på grunn av, regjeringens krisehåndtering. Det som tjente oss best i krisetid var vår sterke velferdsstat, vårt solide byråkrati og vår høye tillit til hverandre og til våre myndigheter. Det er ting som tar lang tid å bygge opp. Og mindre tid å rive ned.

Det handler om at et offentlig helsevesen med koordinert innsats er avgjørende for å drive effektiv smittesporing, distribuere vaksiner og ta hånd om de som likevel blir syke. Det handler om et solid sikkerhetsnett med sykelønn og inntektssikring slik at alle som føler seg syke kan holde seg hjemme og slik at de ufattelig mange som har mistet jobben ikke har stått helt på bar bakke.

Dessuten handler det om alle landets kommuner som har vært under et enormt press i over et år. Og selvsagt om Folkehelseinstituttet, Arbeidstilsynet og andre offentlige etater som har fått helt nye og flere oppgaver på toppen av dem de allerede hadde.

Men det er også i velferdsstatens at vi har sett de største sårbarhetene gjennom krisen.

Men det er også i velferdsstatens at vi har sett de største sårbarhetene gjennom krisen. I fagbevegelsen har vi lenge advart mot årlige flate kutt i offentlig forvaltning. I kjølvannet av utbrudd av mutert virus i Nordre Follo ble det stilt spørsmål ved om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) og andre kutt i Folkehelseinstituttets budsjetter hadde svekket instituttets evne til å gjøre nødvendige tester raskt nok. Det er alvorlig.

Vi har i fagbevegelsen lenge jobbet for økt heltidskultur, og vi har varslet om alvorlig underbemanning av helt avgjørende helsepersonell. Nå vet vi at helse- og omsorgsarbeidere som må lappe sammen flere små stillingsbrøker ikke bare er sårbare selv, men også utsetter andre for økt smitterisiko.

Vi har lenge bedt om at et presset og underfinansiert Arbeidstilsyn må styrkes for å sørge for at viktig og nødvendig arbeidsinnvandring foregår i mer ordnede rammer. Vi vet at useriøse arbeidsgivere, blant annet innen bygg og anlegg, undergraver ryddige virksomheter og systematisk bryter både lover og avtaler. Under pandemien fikk dette konsekvenser for enda flere, gjennom at dårlige boforhold og brudd på smittevernregler rammet hele samfunnet.

For det første trenger vi mer helhet, ikke økt oppsplitting og privatisering av helse og omsorg.

Vi finner liten glede i å ha fått rett i våre advarsler. Men det må likevel være lov å håpe at vi har lært. I samarbeid med Tankesmien Agenda har vi i flere rapporter pekt på viktig lærdom vi må ta med oss videre. Ikke minst bør erfaringene fra denne krisen være en påminnelse om at vi må styrke, ikke bygge ned, vår felles velferdsstat. Vi har tre forslag:

For det første trenger vi mer helhet, ikke økt oppsplitting og privatisering av helse og omsorg. Det er nesten ikke til å tro at regjeringen, mens krisen fortsatt pågår, sendte på høring et forslag til en kommunal godkjenningsmodell som har til hensikt å øke det private innslaget i helse- og omsorgstjenester. Legeforeningen, Fagforbundet og Pensjonistforbundet er blant dem som har advart mot at økt innkjøp og flere kontrakter vil kunne føre til mindre helhet og dårligere oppfølging av sårbare mennesker. Både med pandemi og til hverdags.

For det andre trenger vi et skikkelig krafttak for hele, faste stillinger. Som forskere på oppdrag fra koronakommisjonen har vist, er det direkte sammenheng mellom folkehelse, smittevern og helsepersonell i hele stillinger. At vi tilrettelegger for godt smittevern innen helse- og omsorg er ikke bare viktig under en pandemi som den vi nå står i, det er også viktig i en normalsituasjon der vanligere sykdommer som sesonginfluensa også er dødelig for mange eldre.

Heldigvis finnes det gode erfaringer fra kommuner som får til dette stadig bedre, som for eksempel Bodø og Bergen. Dem må vi lære av.

Det er nok ostehøvelkutt i staten nå.

For det tredje er det nok ostehøvelkutt i staten nå. Årlige flate kutt over seks år skulle gi produktivitetsgevinster og spare offentlige budsjetter. I stedet har de svekket offentlige virksomheters evne til å håndtere sine ordinære oppgaver, langt mindre møte en krise. Det gjelder Folkehelseinstituttet og Arbeidstilsynet, men det gjelder også NAV, domstolene, kriminalomsorgen, det statlige barnevernet, departementer og direktorater.

Det er grenser for hvor mye arbeidsintensive oppgaver kan effektiviseres, og når budsjettene bare blir mindre går det ut over forebyggende aktiviteter, kompetanseutvikling, digitaliseringsprosesser og til syvende og sist både kvaliteten i tjenester og tillit til felles institusjoner.

Det kommer til å komme flere kriser. Vi må forvente mer ekstremvær. Vi er sårbare for svikt i teknologi. Globale konflikter kommer nærmere oss. Kriser skal forebygges, men også håndteres. Derfor sier vi fra igjen. Vi trenger en sterk og helhetlig velferdsstat og vi trenger et trygt og velorganisert arbeidsliv. Det er vår beste beredskap.