Svaret på energikrisen er ikke mer olje og gass 

I disse dager (24.-29. april) arrangeres verdens første internasjonale konferanse om oljeomstilling i Santa Marta i Colombia. Land som ble skuffet da Klimatoppmøtet i Brasil (COP30) ikke klarte å lande en avtale om olje og gass, møtes nå som en «koalisjon av villige», motivert til å legge planer for hvordan den omstillingen kan få fart.  

Det oppfordres også til energisparing gjennom mer bruk av hjemmekontor, kutte ned på jobbreiser, eller bilfrie dager. 

Konferansen går rett til roten av klimaproblemet. Olje, gass og kull står for mer enn 80 prosent av verdens samlede CO2-utslipp. Det er også et spørsmål om energisikkerhet. Krigen i Iran, nedstengingen av Hormuzstredet og den spente verdenssituasjonen har gjort det tydelig for alle hvor sårbart det er å være avhengig av fossile energikilder. 

At energisikkerhet settes høyere på agendaen, vil favorisere fornybar energi, kjernekraft og energieffektivisering. Altså tiltak som bidrar til å kutte klimagassutslipp og fremskynde en helt nødvendig omstilling. 

Her til lands har vi valgt å møte energikrisen ved å senke avgiftene på drivstoff, til en foreløpig prislapp på 6,7 milliarder kroner ifølge Finansdepartementet. Det er både en kortsiktig og feilslått løsning på den globale energikrisen. Norge bør se til EU. 

 

EU satser mer på fornybar 

Den eneste veien ut av energikrisen er mer fornybar energi, sier Wopke Hoekstra, leder for EUs klimaarbeid til Financial Times. Mer elektrifisering, mer vind og mer sol og med mye høyere tempo i utbyggingen.  

Onsdag lanserte EU-kommissær Dan Jørgensen en tiltakspakke som skal gjøre Europa mindre avhengig av fossil energi. Europa står overfor en energikrise som antagelig er mer alvorlig enn oljeprisfallet i 1973 og energikrisen utløst av Ukraina-krigen i 2022 til sammen, sa Jørgensen.  

Konferansen er likevel en mulighet Norge bør gripe.

EU vil ikke innføre en skatt på overskuddet fra salg av olje og gass (windfall tax) slik de gjorde etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022. I stedet ønsker kommisjonen skatteinsentiver som skal gjøre det billigere å bruke fornybar energi. Det er tvilsomt om forslaget vil føre frem. EUs skatteregler er svært vanskelige å endre, ettersom de krever enstemmig godkjenning fra alle de 27 medlemslandene.  

Tiltak som beskytter forbrukerne i en tid med høye priser er ifølge EU nødvendige, men Jørgensen understreket at de må målrettes mot dem som rammes hardest og være midlertidige. Det oppfordres også til energisparing gjennom mer bruk av hjemmekontor, kutte ned på jobbreiser, eller bilfrie dager. 

 

Hva kan vi forvente av Norge? 

Mens EU fortsetter arbeidet mot netto-null, kan verdens første internasjonale konferanse om oljeomstilling fort ende som en flau bris. Viktige oljeproduserende land som USA, Russland, Saudi Arabia, India og Kina deltar ikke på konferansen. Fra Norge stiller statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Astrid Hoem.  

Konferansen er likevel en mulighet Norge bør gripe. Sammen med 80 land støtter Norge arbeidet med et veikart som ble startet på klimatoppmøtet i Brasil. For at det skal ha noen funksjon, må det konkretiseres i tiltak og målbare leveranser.

I dagens situasjon med høye priser og begrenset tilgang på kraft, er det gode grunner for å holde produksjonen av norsk olje og gass høy. Men Norge bør likevel følge EUs spor og bidra til veikartet med tiltak som faktisk bidrar til mindre fossil avhengighet og markerer begynnelsen på slutten av oljealderen.