Sverige raserte velferdsstaten og fikk organisert kriminalitet i retur

En hovedårsak til forskjellene mellom den organiserte kriminalitetens nedslagsfelt i Norge og Sverige, kan være at svenskene har sviktet flest barn og unge. Nå blinker varsellampene også i Norge. De rødgrønne partiene har et stort ansvar for å ikke gjenta svenskenes feil.

Sverige har ifra 1980- tallet og fram til i dag utviklet seg til et samfunn med store forskjeller og en kraftig svekket velferdsstat. Tilbake står et land med en stor strekk i laget, der mange medlemmer av hver generasjon faller helt utenfor. Markus Kallifatides og Stefan Sjöberg beskriver denne utviklingen i rapporten” Alle får det ikke bedre: Om den økende ulikheten i Sverige og hvorfor det er et samfunnsproblem.»  Rapporten viser at inntekts- og formuesulikheten, og kommersialiseringen av den fellesfinansierte velferden, har økt betydelig i Sverige ifra 1980-2020. Samtidig har velferdens andel av BNP sunket og stadig mer av de offentlige bevilgningene til velferden forsvinner hos kommersielle selskap.

Mange medlemmer av hver generasjon faller helt utenfor.

Segregering

Det svenske skolemarkedet er på Europa- toppen i segregering av elever og milliardselskap blir stadig mer dominerende. De siste årene har politi- og tilsynsmyndigheter også avdekket omfattende kriminalitet i velferdstjenester som assistanse (norsk BPA), hjemmetjenester og HBV- hem (norsk barnevern). Vårt naboland likner kort sagt på land som Storbritannia og USA. Kanskje da ikke så overraskende at de også har fått forsteder til bysentraene som også ligner de vi finner der.

Økende ulikhet

Kallifatides er sosialdemokrat, riksdagsmedlem og tidligere dosent ved Handelshögskolan i Stockholm, mens Sjöberg er sosiolog og dosent i sosialt arbeid ved Högskolan i Gävle. De to skriver at økende økonomisk ulikhet, uthulingen av velferden og segregering bidrar til sosial ekskludering av utsatte grupper i samfunnet.

Tiltroen til  samfunnet og samholdskraften fragmenteres.

Mennesker lever stadig oftere sine liv i adskilte verdener, med ulike muligheter til arbeid, helse og velstand, noe som skaper polarisering mellom ulike grupper og områder. Tiltroen til  samfunnet og samholdskraften fragmenteres, noe som på lang sikt kan bidra til demokratiets erodering, slår de fast.

De som taper

Den faktiske økonomiske og sosiale livssituasjonen og den opplevde følelsen av å være taperne i den ulike samfunnsutviklingen bidrar til en minsket tillit til det etablerte samfunnet. Forfatterne beskriver en marginaliseringsprosess som skaper grobunn for kriminelle nettverk og egne normsystemer. Den nasjonalkonservative forklaringen vil være at hovedårsakene til dette er etnisitet og sosiokulturelle faktorer, skriver de; «Vi mener isteden at de største drivkreftene er sosioøkonomiske og materielle og at den avanserte marginaliseringen er en langsiktig konsekvens av den akselererende ulikheten.»

En advarsel

Varsellampene blinker også i Norge, så skal vi unngå å ta etter vårt naboland må vi bygge en sterkere velferdsstat, ikke rasere den slik de har gjort.

Erfaringene er entydige: ulikhet er gift for samfunnet og markedsøkonomi og fri konkurranse er ikke egnet til å ivareta verken den enkeltes eller samfunnets behov for rettferdig fordeling av velferdsgoder.

Når 13- åringer kaster granater i gatene er det samfunnet som har mislykkes.

Velferdsmarkedets langsiktige konsekvens er at den sosiale rettigheten til en likeverdig skole og helse og omsorg uthules mer og mer, og ulikheten og polariseringen mellom grupper og områder øker, konkluderer Kallifades og Sjöberg. Når 13- åringer kaster granater i gatene er det samfunnet som har mislykkes i å beskytte dem. «Svenske tilstander» er dermed ikke som Frp skriver i sitt program «en utvikling med høy ikke-vestlig innvandring over mange år som fører til store integreringsproblemer hvor parallellsamfunn og kriminalitet har fått vokse frem.», men et samfunn som har ført markedsliberal høyrepolitikk og fått kriminaliteten i retur.

Vekk med kalkulatoren

Nå må det rød-grønne flertallet på Stortinget kjenne sin besøkelsestid. Finansdepartementet må styres til å legge vekk høyrekalkulatoren. Det som ser ut som innsparinger, vil vise seg å bli langt dyrere på sikt. Det rød-grønne flertallet må sammen sikre en kommuneøkonomi som gir grunnlag for gode oppvekstsvilkår og lokalsamfunn for alle. Alternativet er at høyrevinden for større ulikhet, privatisering og sentralisering vinner fram først lokalt, og så nasjonalt ved neste korsvei.

Det som ser ut som innsparinger, vil vise seg å bli langt dyrere på sikt.

I høst er privatisering av velferd, sentralisering og kutt i tjenester gjennomgangstonen i en rekke kommuner, og flere steder skjer dette samtidig som eiendomsskatten kuttes, fjernes eller ikke innføres. Stortinget må sørge for at det blir umulig å drive usosial politikk lokalt, under dekke av at de nasjonale rammebetingelsene tvinger det fram.

Like tjenester

Et rødgrønt flertall må sikre likeverdige og gode sykehustjenester over hele landet. Direktører med millionlønninger kan ikke lenger få legge ned, sentralisere og barbere. Syke unge i barnevern og ungdomsfengsler må få helsehjelpen de trenger.

Hele landet må rustes.

Den organiserte kriminaliteten kan ikke bare bekjempes i justissektoren. Hele landet må rustes til å kunne drive gode forebyggende tjenester alle steder der barn og ungdom er og lever sine liv. Et rødgrønt flertall må styrke det sosiale sikkerhetsnettet, ikke svekke det. Familiefattigdom er et bidrag til utenforskap og for noen kan dette ende i kriminalitet.

Store konsekvenser

Det haster nå. En rød- grønn allianse må samlet reise seg mot økt formues- og inntekstulikhet og for rettferdig fordeling og en sterk offentlig sektor i en vital velferdsstat. Intet mindre! Alternativet er at høyredreiningen med økt ulikhet som konsekvens, også gror seg fast i Norge. Svenskene kan lære oss noe om sammenhengene i politikken og at feil beslutninger kan få store negative konsekvenser som er fryktelig vanskelige å rette opp igjen.