1. mai
FOTO: Erlend Aas / NTB scanpix

To paroler for 1. mai 2020

Jeg har hørt noen si at det ikke er så viktig hvilke jobber vi får etter korona, så lenge det er jobber. Det blir litt som å pisse i buksa for å holde seg varm.

1. mai blir historisk i år. Dagen er jo historisk hvert år, da. Det er liksom det som er poenget med å feire arbeidernes dag akkurat 1. mai. Litt for historisk kan det til og med føles noen ganger.

Litt for historisk kan det til og med føles noen ganger.

Det er nok blitt sagt, hver eneste første mai, i alle fall de siste 70 årene, at 1. mai er like aktuell fremdeles. Men også det er sant. Hvert år. Og i år er det ekstra sant, akkurat som at 1. mai i år er ekstra historisk.

Det er for eksempel et historisk faktum at det er 130. gang det feires første mai i år. Men det som er mye mer historisk interessant er at det første gang vi skal gå i digitale tog. Og lage egne paroler i miniformat, og poste dem som #minparole.

I løpet av våren 2020 er verden blitt sjokk-digitalisert.

Sånn blir det nok en gang tydelig hvilken enorm transformerende makt den digitale revolusjonen har hatt på livene våre. Og hvor viktig det er at arbeiderbevegelsen fornyer seg i takt med teknologien. I løpet av våren 2020 er verden blitt sjokk-digitalisert. Og det som et ledd i en utvikling som allerede løp fortere enn mange var komfortabel med.

Tenk for eksempel tilbake til 2005. Da var det paroler i toget som «Norsk lønn for norske jobber» og «Nei til utflagging» – som man godt kunne finne igjen i 2020 – toget. 1. mai 2005 var forøvrig en opptakt til den rød-grønne valgseieren samme høst, og starten på en periode med mye progressiv politikk i Norge.

Facebook var i 2005 et nystartet sjekkested for collegestudenter i USA.

Facebook var i 2005 et nystartet sjekkested for collegestudenter i USA.

Nå i 2020 ser vi at de som gikk med parolen om norsk lønn for norske jobber var inne på noe. Konsekvensene av øst-utvidelsen av EU i 2004 har endret deler av norsk arbeidsliv fundamentalt. Her må det fortsatt mye politikk til hvis vi skalbeholde verdens beste arbeidsliv – med EØS-avtalen. For velstanden har også økt i disse årene. Og internasjonalt samarbeid har tjent oss godt på mange områder.

Facebook har blitt til et imperium med nesten 2 milliarder aktive medlemmer. Det påvirker så store deler av livet vårt, og spesielt den offentlige samtalen, at det er vanskelig å vite hvor det stopper.

Digitalisering, som alle teknologiske fremskritt, gir enorme muligheter. Det er vanskelig å se for seg at samfunnet kunne håndtert korona-krisen på en måte som nå, i 2005. Hvordan skulle ungene hatt hjemmeskole, og så mange av foreldrene hatt hjemmekontor på en smal ISDN-linje?

Jeff Bezoz, sjefen i Amazon, tjener 70 millioner kroner. I timen.

Samtidig gir digitalisering rom for en konsentrasjon av makt, penger og overvåkning som verden aldri har sett maken til. Selskapets Apples markedsverdi er over 1000 milliarder dollar. Det er summer man vanligvis forbinder med store nasjoners økonomi. Jeff Bezoz, som er sjefen i Amazon, tjener 70 millioner kroner. I timen. I et selskap som har blitt beryktet for dårlige arbeidstakerrettigheter.

Så en parole kunne vært: Rettferdig digitalisering. For det kommer til å ha enormt mye å si i årene som kommer hvem som eier våre data, hvordan vi organiserer det, og hvordan arbeidsvilkårene blir for de nye, digitale jobbene.

En parole kunne vært: Rettferdig digitalisering.

Men parolen jeg valgte å lage som #minparole var «Rettferdig grønt skifte».

For jeg tror det er her den brede arbeiderbevegelsen har en helt spesiell historisk oppgave i Norge i 20-årene. Jeg har selv jobbet i oljebransjen og er stolt over det. Det er en fantastisk industri, og Norge er verdensledende på så mange områder av den.

Jeg har selv jobbet i oljebransjen og er stolt over det.

Samtidig er jeg stolt over at vi i Agenda jobber sammen med flere miljøorganisasjoner og har løftet det grønne skiftet som et hovedtema. Hensynet til jobber og hensynet til klima kan ikke løses hvis ikke vi som feirer 1. mai i år finner en vei fremover sammen.

Det er rett og slett vårt ansvar. Det kommer til å bli flere politiske dragkamper. Det skal ikke være enighet om alt i en vital, demokratisk bevegelse. Men det er også mange ting de aller fleste er enig om. At vår verdensledende leverandørindustri kommer til å spille en viktig rolle. At myndighetene må ha en langt mer aktiv og retningsgivende næringspolitikk. At det er store muligheter, og at vi kan bli verdensledende på vind, hydrogen, CCS og CCUS og mye annet som vi ennå ikke kjenner til, men som kan utvikles hvis vi gir den unike norske tillitsbaserte innovasjonskraften mulighet.

Og at det må være rettferdig. At vi ikke kan erstatte godt betalte og fagorganiserte jobber med løsarbeidersamfunn i en app-styrt økonomi. Hvis modernitetens tog suser av gårde, i et lyntog, eller en Tesla, og man selv står igjen på perrongen uten lønnsvekst, men med dyrere bensin, ja da svarer samfunnet med gule vester og bompengeoppør.

Det er klart vi bør bruke krisen. Og den bør brukes rettferdig.

Jeg har hørt noen si at det ikke er så viktig hvilke jobber vi får etter korona, så lenge det er jobber. Men det blir litt som å pisse i buksa for å holde seg varm.

Det er klart vi bør bruke krisen. Og den bør brukes rettferdig. I et rettferdig grønt skifte.

Gratulerer med 1. mai!