Ukraina er ikke klar for EU

Nestleder i Tankesmien Agenda, Hannah Gitmark, skriver om Ukraina, Moldova og Georgia i en kommentar 14. mars at «når de nå på modig vis søker om å få være med i det demokratiske EU, kan ikke Europa stenge døren for dem.»

Dette er ikke fordi EU liker å være strenge eller byråkratiske, men det er rett og slett tvingende nødvendig for at EU-samarbeidet skal fungere.

Intuitivt er det lett å slutte seg til dette, men så enkelt er det nok ikke. Det som imidlertid nå er helt klart, er at med unntak av Storbritannia, Sveits, Island og Norge, er det nå sånn at samtlige demokratiske land i Europa enten er med i EU, eller har vedtatt en nasjonal målsetting om å bli det. For mange av de nye landene som er kommet med i EU, og for dem som nå har søkt om medlemskap, blir EU-medlemskapet sett på den endelige anerkjennelsen av landet som en suveren, uavhengig og fullverdig nasjonalstat.

Dette synet står jo i betydelig kontrast til hvordan noen av de mest eurofobe nordmenn ser på saken, hvilket i seg selv burde danne grunnlag for ny refleksjon i enkelte norske politiske miljøer.

For oss i Europabevegelsen er det lett å dele Gitmarks begeistring for at flere demokratiske land blir medlem i EU. Problemet er bare at både for søkerlandene og for EU handler medlemskapet om mer enn graden av entusiasme på begge sider av bordet. EU kan ganske enkelt ikke bare kaste seg rundt og innvilge medlemskap til nye land, slik Gitmark etterlater inntrykk av. Dette selv om det skulle være aldri så ønskelig. Det er en hel rekke krav som ganske enkelt må tilfredsstilles før et nytt land kan bli medlem av EU.

Det kan ikke være noen toleranse for korrupsjon og det må være et rettsapparat som er pålitelig og det må være kompetent i EU-rett.

Dette er ikke fordi EU liker å være strenge eller byråkratiske, men det er rett og slett tvingende nødvendig for at EU-samarbeidet skal fungere.

Dette er også viktig for oss nordmenn. Nye medlemsland i EU blir automatisk en del av EØS-avtalen. En bærende bjelke i EU/EØS er at alle medlemsland er velfungerende demokratier. Det kan ikke være noen toleranse for korrupsjon og det må være et rettsapparat som er pålitelig og det må være kompetent i EU-rett. Videre kan ikke landet ha et lovverk som delvis er mangelfullt eller som delvis er på kollisjonskurs med felles EU-lovgivning.

Dette er blant helt avgjørende fundamenter for at samarbeidet i det hele tatt skal kunne fungere. At EU på disse områdene har fått utfordringer med allerede eksisterende medlemsland som Polen og Ungarn, gjør det neppe særlig aktuelt å være omtrentlig med disse kravene overfor nye medlemsland.

Den dagen vi ønsker å bytte ut vårt B-medlemskap i EU med et fullverdig medlemskap, vil det være en ganske uproblematisk prosess.

Nord-Makedonia og Albania er allerede formelt anerkjent som søkerland og får nå økonomisk og praktisk bistand fra EU på veien mot målet om medlemskap. Den veien må også Ukraina, Georgia og Moldova gå. For flere av disse landene er det fortsatt en lang vei å gå før de kan sies å fylle kriteriene for medlemskap i EU.

For Norge og Island er det derimot noe helt annet. EØS-avtalen har gjennom 28 år gjort oss litt mer integrert i EU for hver eneste dag som har gått. Vi er for de aller fleste praktiske formål allerede medlem av EU. Vi har bare valgt ikke å være representert i de organer som tar beslutninger for oss. Den dagen vi ønsker å bytte ut vårt B-medlemskap i EU med et fullverdig medlemskap, vil det være en ganske uproblematisk prosess.