Utgjør BRICS en trussel mot vestlige interesser?

Da Goldman Sachs-konsulenten Jim O’Neill innførte forkortelsen BRIC i 2001, forsøkte han å formidle at det globale økonomiske systemet måtte innpasse verdens største fremvoksende økonomier. Hans råd falt for døve ører, og i 2009 bestemte Brasil, Kina, India og Russland seg for å ta saken i egne hender og formet BRIC-gruppen. Sør-Afrika ble med i gruppen i 2010, som dermed ble til BRICS.

Det disse landene har til felles er en misnøye over å ha blitt satt til side i verdensøkonomien.

I august i år avholdt gruppen sitt 15. toppmøte i Sør-Afrika hvor det ble bestemt at de skulle utvide med seks nye medlemmer: Argentina, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De Forente Arabiske Emirater. Flere land vil sannsynligvis bli innlemmet i gruppen i fremtiden, inkludert for eksempel Indonesia og Nigeria.

Det disse landene har til felles er en misnøye over å ha blitt satt til side i verdensøkonomien. Samlet sett representerer BRICS omtrent 40 prosent av verdens befolkning. Den kombinerte størrelsen på deres økonomier nærmer seg omtrent 30 prosent av verdensøkonomien. Det plasserer dem på omtrent samme nivå som landene som deltar i den vestligvendte rikmannsklubben G7, som trolig vil overstiges i løpet av de neste tiårene.

Til tross for konvergensen identifiserer alle medlemmene av BRICS seg med unntak av Russland som en del av det Globale sør i en verden som domineres av det Globale nord. Deres erklærte mål er å arbeide for et fremtidig internasjonalt system der de selv vil ha like mye innflytelse, og der ingen enkeltland vil oppnå hegemoni. I jakten på dette målet har de etablert egne finansinstitusjoner, betalingssystem og begynt å handle med hverandre i egne valutaer.

BRICS-landene ønsker altså å frigjøre sine økonomier fra det dollardominerte finanssystemet. De føler seg sårbare for amerikanske sentralbankrenter, som påvirker økonomiene deres selv om de blir satt i Washington. Dette systemet gir også USA betydelige fordeler i den globale økonomien. Et dollardominert finanssystem gir ifølge gruppen USA en hegemonisk innflytelse i global politikk, for eksempel ved utøvelsen av jurisdiksjon over handel eller investeringer som går gjennom amerikanske finansinstitusjoner.

Et medlemskap i BRICS betyr altså ikke nødvendigvis at man prioriterer relasjonen med for eksempel Kina over USA.

Selv om BRICS-landene deler enkelte økonomiske interesser, har mange av medlemmene også ulike interesser på andre områder. Kina og India har en tidvis voldelig grensekonflikt og er rivaler i Sør-Asia. Egypt og Etiopia strides om Nilen. Brasil, India og Sør-Afrika, og nå også Argentina, er demokratier, mens andre medlemmer i gruppen er styrt av ulike varianter av diktatur.

Mange av medlemmene av BRICS har også sterke bånd til USA og Europa. I en uttalelse på nasjonalt fjernsyn før Sør-Afrika arrangerte BRICS-toppmøtet, uttalte den sørafrikanske presidenten, Cyril Ramaphosa, at Sør-Afrika forblir alliansefri. Han kunngjorde i samme sleng at landet vil være vertskap for et stort handelsmøte mellom USA og Afrika i 2023, samt et toppmøte mellom EU og Sør-Afrika. Et medlemskap i BRICS betyr altså ikke nødvendigvis at man prioriterer relasjonen med for eksempel Kina over USA.

Hvor plasserer BRICS-gruppen seg med hensyn til Russlands krig i Ukraina? Toppmøtet i Johannesburg unngikk å ta stilling til krigen, utover å formulere et ønske om dialog og fred. BRICS-land som Iran er tydelig i sin støtte til Russland, mens de fleste andre har unngått å uttrykke støtte til eller fordømme landet. To av medlemmene, Egypt og Sør-Afrika, er en del av et initiativ som forsøker å avslutte krigen gjennom mekling, noe som kan være det første afrikanske initiativet til å mekle en internasjonal konflikt. Generelt sett har likevel BRICS rettet øynene mot finanssystemet, og land som Kina er trolig frustrert over at Russlands krig tar oppmerksomhet vekk fra større mål.

Utgjør BRICS en trussel mot vestlige interesser? Skiftet i verdensøkonomiens tyngdepunkt mot øst er en realitet som er drevet av både økonomi og demografi. Den globale politiske ordenen er i ferd med å bli mer multipolar, der Kina, Europa, India og USA representer noen av de sterkeste polene.

Mange vestlige land og BRICS-medlemmer kan derfor ha flere felles interesser enn det dommedagsoverskriftene antyder.

BRICS vil mest sannsynlig lykkes med å frigjøre seg fra et dollardominert internasjonalt finansielt system, men det vil ta flere tiår med gradvise endringer før et vippepunkt nås. Men økonomiene deres er stadig knyttet til et USA og Europa som vil forbli viktige. Derfor vil de ha interesse av langsom frigjøring av det internasjonale finanssystemet.

Den samme logikken gjelder også global styring. Bortsett fra Russland har alle de andre BRICS-landene en interesse av å sikre at endringer i den globale ordenen håndteres i en takt som ikke frembringer ustabilitet. De fleste av landene er også tilhengere av en verdensorden med FN i sentrum. Mange vestlige land og BRICS-medlemmer kan derfor ha flere felles interesser enn det dommedagsoverskriftene antyder.

Vi må utforske samarbeid der det finnes felles interesser, heller enn å anta at BRICS-landene og Vesten er rivaler på alle fronter.