Risikoen knyttet til alvorlig sykdom er størst hos de med lav sosioøkonomisk status. God informasjon er nødvendig for å sikre at risikogruppene får koronavaksinen tidlig.
Under koronaepidemien har smittegapet og den sosiale ulikheten i Norge blitt tydelig. Spørsmålet er nå hvordan vi drar læring av dette og forebygger ytterligere forskjeller når vi nå får en vaksine.
Sosiale helseforskjeller bidro i stor grad til smitteforskjellene
I sommer viste tall fra USA hvordan mørke og latin-amerikanske amerikanere i høyere grad var utsatt for smitte, hadde flere sykehusinnleggelser og dødsfall enn hvite, som følge av COVID-19.
Dataene fra USA viste at økte risikofaktorer hos minoritetsbefolkningen og kroniske sykdommer ikke forklarte de høye tallene alene. Sosiale helseforskjeller bidro i stor grad.
Disse gruppene var i større grad eksponert for smitte fordi mange arbeidet i serviceyrker. Vi vet også at grupper med lav sosioøkonomisk status, også har en overvekt av kroniske hjerte-kar sykdommer. Det er også en klar sammenheng mellom økonomi og en trangere bosituasjon. Dette gjør at minoritetene er mer sårbare for koronaviruset. Statene har også færre data på smitte blant minoritetene, noe som gjør det vanskelig å kartlegge omfanget.
Også her i Norge ser vi nå den samme trenden og de sosiale årsaksforholdene som i USA
Også her i Norge ser vi nå den samme trenden og de sosiale årsaksforholdene som i USA.
Informasjonsarbeidet og kommunikasjonen til minoritetene har under epidemien vært både sen og lite tydelig. Mye av ansvaret har blitt tatt av frivillige og vært mindre kvalitetssikret. Selv om de fleste organisasjonene har gjort en solid innsats, trengs en faglig forankring og kontinuerlig oppdatering av råd. Det å formidle alvor og konsekvenser på tvers av kulturer og språk er en avansert oppgave som krever høy kompetanse.
Det anbefales at vaksinen i første omgang skal prioriteres til de mest sårbare gruppene
Debatten om vaksiner er nå høyaktuell. Prioritering, effekt, bivirkninger og tilgjengelighet er temaer som stadig opptar mediene. Det anbefales at vaksinen i første omgang skal prioriteres til de mest sårbare gruppene. Dette gjelder den delen av befolkningen som har økt risiko for død og alvorlig sykdom.
Vi vet at de med lav sosioøkonomisk status i samfunnet også er de som er tyngst belastet med hjerte-karsykdom, diabetes og andre ikke-smittsomme sykdommer. Den doble belastningen gjør dem mer utsatt for et alvorlig forløp ved korona. Dette er nettopp gruppen pasienter som vil ha nytte av å bli vaksinert i første rekke. Det må derfor legges en god plan for hvordan man skal nå ut til disse med god faglig informasjon og vaksinasjon i tide.
Det må derfor legges en god plan for hvordan man skal nå ut til disse med god faglig informasjon og vaksinasjon i tide
Det er generelt vanskelig å forstå den informasjonen som foreligger om vaksinens virkemåte og bivirkninger. Feilinformasjon om vaksiner skaper både mye usikkerhet og utrygghet blant befolkningen. For at folk skal kunne ta gode og informerte valg, må kunnskapen forstås. Derfor er det viktig at myndighetene formidler avansert kunnskap tilpasset alle grupper i samfunnet. Skal man unngå ytterligere ulikhet må man være oppmerksom på dette tidlig. På denne måten kan man sikre god vaksinedekning og beskytte de som trenger det mest.
Håpet er at vi tar læring fra situasjonen vi nå står i på veien videre. Med god informasjon, og tidlige målrettede tiltak kan man sikre at vi unngår forskjeller i tilgang på vaksiner.
Kommentarer