Vår nye realpolitikk: Ut med Norge, inn med Trump!

De to mest prominente politikerne som mener at vi må bli venner med USAs påtroppende president Donald Trump og MAGA-bevegelsen, er stortingsrepresentantene Ola Borten Moe og Christian Tybring-Gjedde.

Borten Moe vil at vi skal satse på økonomi og sikkerhetspolitikk i stedet for verdier.

Det er ikke overraskende at det er disse to som peker seg ut, men det er verdt å ta en titt på detaljene nå etter USA-valget. Da ser man at Borten Moe bruker saken som en unnskyldning for å kvitte seg med etiske forpliktelser han syns er brysomme, mens Tybring-Gjedde forsaker norske verdier, til tross for at han har mast om det gjennom hele karrieren.

 

Ola Borten Moe

I kjølvannet av valget har Borten Moe erklært i et debattinnlegg i VG at «Woke er dødt!».

Han gjør en del tilsnikelser i teksten. Woke handler om rasisme, sosial ulikhet og inkludering av skeive, og har opphav i USA. Borten Moe slenger på en rekke andre ting, slik som kjønnskamp, klima og menneskerettigheter, og prøver dermed å presse disse sakene ned i graven med woke. Dette til tross for at vi har jobbet med disse temaene lenge før woke ble en greie, og til tross for at de handler om andre ting.

Han vil at vi skal slutte å jobbe for kvinners rettigheter, til tross for at vi har jobbet med den saken under hele nasjonens levetid, med vesentlig fremgang. Ved å avskrive menneskerettigheter som uviktig i utenrikspolitikken, avskriver han ekte mennesker. Å skrote klimasaken som woke er å nekte på at det følger etiske forpliktelser med å være en stor oljenasjon.

Borten Moe vil at vi skal satse på økonomi og sikkerhetspolitikk i stedet for verdier, men her trekker han et falskt skille. Det er ikke sånn at kjønnskamp, menneskerettigheter og klima ikke har noe med økonomi og sikkerhet å gjøre, tvert imot.

Det er avslørende at Borten Moe ikke skrev en lignende kommentar da Biden vant mot Trump sist runde.

Likestilling gir arbeidskraft. Menneskerettigheter er et sikkerhetspolitisk virkemiddel. Og hvis vi ikke redder klimaet, får vi store økonomiske problemer og en veldig utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon.

Grunnen til at Borten Moe mener at vi må tilpasse oss Trumps orden ved å forkaste verdiene våre, er at Trump «manifesterer USA sin makt og posisjon globalt; økonomisk, militært og kulturelt. Ingen over, ingen ved siden.»

Borten Moe gjør enda en tilsnikelse her. Til tross for at han skriver at vi i Norge burde satse alt på økonomi og sikkerhetspolitikk, må vi også akseptere USAs kulturelle, og dermed også verdimessige, hegemoni. Med andre ord, det er bare amerikanerne som skal drive med kultur og verdier, da representert ved det Trump står for.

Det er avslørende at Borten Moe ikke skrev en lignende kommentar da Biden vant mot Trump sist runde, særlig siden Biden vant en mer overbevisende seier enn Trump. Hvis Borten Moe hadde vært konsistent, hadde han den gangen skrevet en tekst om at vi må spille på lag med USA ved å fremme menneskerettigheter, kjønnskamp, klimasaken og de delene av woke som Biden sto inne for.

Det gjorde han ikke.

Tvert imot. Som jeg har skrevet om før, bifalt han en sterk kritikk av norske universiteter i Joe Bidens presidentperiode, basert på en opplevelse av at vi importerer amerikansk campuskultur. Når han lukker seg mot USA når Demokratene har makten og krever innordning når Trump bestemmer, kan vi ikke gjøre noe annet enn å konkludere med at Borten Moe liker Trump og det han står for.

Det er derimot verdt å dvele litt ved hva realpolitikk faktisk er.

Det er ikke en pragmatisk utenrikspolitikk som driver ham til å forkaste verdispørsmålene diskutert over. Saken er at han ikke liker dem. Han burde slutte å gjemme seg bak vikarierende argumenter og faktisk fortelle oss hva det er han står for.

Virkemidlet hans for å knytte oss tettere på USA, er «Kjøp av våpen, utveksling av etterretning og overvåkning av nordområdene.»

Borten Moe kaller det realpolitikk. Dette er det ikke verdt å kommentere på. Det er nok å nevne at Trump har nominert Tulsi Gabbard, som har vist forståelse for den russiske invasjonen av Ukraina, til å være øverste leder av USAs etterretning.

Det er derimot verdt å dvele litt ved hva realpolitikk faktisk er. Som så mange andre har Borten Moe glemt hva det egentlig dreier seg om. Han skriver som om at realpolitikk er verdifri politikk, og legger seg dermed tett på SNLs definisjon, som redaktøren i VG har lenket til i kommentaren hans.

Her heter det at: «Realpolitikk er en betegnelse for en politikk hvor målet er preget av egeninteressen og virkemidlene velges ut fra rene hensiktsmessighetsvurderinger.»

Denne definisjonen kan skape forvirring, siden det ikke kommer klart nok frem at egeninteresser også kan handle om verdier.

Å underkaste seg Trumps verdensorden, er ikke realpolitikk, det er kapitulasjon.

Historisk sett er Metternich, Talleyrand og Bismarck regnet som noen av de viktigste innen den realpolitiske tradisjonen. Fellestrekket er at de sto for noe større enn seg selv, hvor realpolitikken kun var et virkemiddel.

Metternich sto for en europeisk rettsorden og bevaring av Østerrike-Ungarn under Habsburg-monarkiet, med alle dets verdier og tradisjoner. Når Napoleon dominerte på kontinentet, dro han til Paris for å redde keiseren sin på kort sikt ved å smigre og innynde seg. Samtidig undergravde han Napoleon der han kunne ved å splitte koalisjonen hans, og han bygde en egen koalisjon for å ta knekken på utysket til slutt.

Hvis Metternich hadde etterlevd Borten Moes forståelse av realpolitikk, så hadde han bare underkastet seg Napoleon for økonomien og sikkerhetspolitikkens skyld, men realpolitikerne fra historien har alltid hatt større prosjekt i tankene, hvor sluhet og kortsiktig egeninteresse har tjent et større gode.

Å underkaste seg Trumps verdensorden, er ikke realpolitikk, det er kapitulasjon. De som sier at de driver med realpolitikk i dag, har gjort midlene til selve målet.

Skamløs løgn og selvforherligelse, som Tybring-Gjedde påpeker at Trump driver med, er unorsk.

Norge er mer enn bare økonomi og sikkerhetspolitikk. Vi står for noe større, som frihet, likestilling og menneskerettigheter. Det vi har lært fra krig, okkupasjon og undertrykkelse i eget land har preget både selvbildet og utenrikspolitikken vår.

Begraver vi disse lærdommene sammen med woke, begraver vi Norge med det samme. Vi kan drive realpolitikk, men det vil i så fall bestå av koalisjonsbygging, smiger og sluhet på vegne av det vi er og det vi står for.

 

Christian Tybring-Gjedde

At Tybring-Gjedde drar til USA på republikansk valgvake og priser Trump, er ikke så overraskende, siden han har nominert fyren til fredsprisen. Han måtte riktignok gå tilbake på støtten sin i kjølvannet av Trumps kuppforsøk 6. Januar 2021, men det ser ut til å være glemt og tilgitt.

Problemet, slik Tybring-Gjedde ser det, er at norske politikere og andre eliter har latterliggjort og ydmyket Trump, og dermed også «det genuint amerikanske.»

Denne Trump-forakten kommer til å straffe seg, noe vi visstnok ser en forsmak på i måten europeiske politikere bedriver skadebegrensning og bagatellisering av egne uttalelser. Det kloke ville heller ha vært å «spille på lag med USA» og MAGA.

Det som gjør at Tybring-Gjedde møter seg selv i døra, er at han har brukt mesteparten av karrieren på å fremme norske verdier, og å beskytte disse mot ytre trusler. Den såkalte latterliggjøringen og ydmykelsen nordmenn har rettet mot Trump og hans støttespillere, er et uttrykk for disse verdiene.

Denne tenkemåten har en høy pris.

Skamløs løgn og selvforherligelse, som Tybring-Gjedde påpeker at Trump driver med, er unorsk, så det latterliggjør vi.

Voldtekt, som Trump er blitt funnet ansvarlig for i retten, er et av de mest alvorlige bruddene med normene våre. Vi hater vold mot kvinner og rister derfor selvfølgelig dømmende på hodet når amerikanere stemmer på Trump.

Kuppforsøk og forsøk på å sette et demokratisk valg til side, som Tybring-Gjedde selv har fordømt Trump for, er noe av det verste vi vet her oppe. Med andre ord, Tybring-Gjeddes krav om at vi må forstå MAGA-bevegelsen, og at vi må koble oss tettere på USA, er en avvisning av norske verdier.

Å tie om disse tingene er direkte unorsk.

Tybring-Gjedde har et ganske utilgjengelig og særegent syn på hva norske verdier er, så han er neppe enig i min analyse. Han har tidligere forsøkt å bli kvitt den liberalistiske delen av programmet til Frp, altså markedsøkonomi, toleranse, frihet, eiendomsrett, ytringsfrihet, religionsfrihet, valgfrihet, demokrati, likestilling, og frivillighet.

Borten Moe og Tybring-Gjedde er verre enn konsekvenstenkerne.

I stedet ville han ha nasjonalkonservativisme og «vår kultur og det vi står for.» Det er ganske uklart hva som står igjen av dette etter at de liberale verdiene har blitt trukket fra. Han klarte ikke å artikulere hva dette betyr utover at det har å gjøre med «den historien alle de ulike bygdene har og familietradisjonene vi er stolte av», og at vi må slutte med globalisering.

Nå som Trump har vunnet skal globaliseringen tilbake, tydeligvis. Nå er det på tide å spille på lag med USA, og å knytte oss til MAGA.

Bare 15 % av nordmenn støtter Trump. Selv når vi legger Tybring-Gjeddes hjemmelagde forståelse av norske verdier til grunn, må vi konkludere med at å omfavne MAGA er en avvisning av vår kultur og det vi står for, siden MAGA avvises av nesten alle nordmenn.

 

Trelldom er prisen

Borten Moe og Tybring-Gjedde har en del fellestrekk. De åpner seg for verden når deres egne verdier er å finne der ute, og lukker seg når de er uenige. De pakker inn argumentene sine i et realpolitisk språk for å dekke over at de egentlig liker det de ser. Og begge vil forkaste norske verdier og tradisjoner på vegne av en fremmed kultur representert ved en demagogisk leder.

De skriver som om vi ikke har noe valg, vi må bare innordne oss. De diskuterer ikke alternativ eller strategier for å sikre det vi står for. De vil ha en nærsynt type realpolitikk som bare fokuserer på de kortsiktige konsekvensene.

Denne tenkemåten har en høy pris.

Den tyske forfatteren Theodor Storm skrev i en spissformulering av Kant at trellen spør hva konsekvensene kommer til å bli, mens den frie bare spør hva som er riktig å gjøre.

De vil gi opp det vi står for her i landet før kampen i det hele tatt er i gang.

De som bare tenker på konsekvensene, er trellbunnet av omstendighetene. De er ikke aktører, de blir tatt av strømmen. Å legge verdiene våre på historiens skraphaug, er en form for selvutslettelse og ufrihet.

Samtidig viser historien at de som velger verdier over konsekvenser selv når det ser som mørkest ut, ofte vinner frem til slutt. Tenk bare på Martin Luther King, Winston Churchill og Odd Nansen. Takk og lov for at den gjengen satt verdier over konsekvenstenkning!

Borten Moe og Tybring-Gjedde er verre enn konsekvenstenkerne.

De vil gi opp det vi står for her i landet før kampen i det hele tatt er i gang.

Ikke bare på grunn av konsekvensene, men fordi de liker verdiene Trump representerer bedre.